– Vi har i mange år satt fokus på tilgjengeligheten under Norges største demokratiske festival, uten at det har ført til at universell utforming har blitt nevneverdig bedre. Derfor er vi glad for at vi har fått støtte fra Dam til å kunne kjøre et større prosjekt der vi jobber systematisk og over lengre tid med å synliggjøre hva mangelen på universell utforming fører til, sier prosjektleder og organisasjonssjef i Norges Handikapforbund, Jørgen Foss.
Gjennom prosjektet «Arendalsuka for alle» har Norges Handikapforbund denne våren hatt kontakt med en rekke større organisasjoner, bedrifter, offentlige og private institusjoner, og politiske partier, som alle skal delta på Arendalsuka i august.
– Vi har informert om den totalt manglende tilgjengeligheten som er under Arendalsuka, og at vi trenger deres hjelp skal vi gjøre denne viktige møteplassen mer tilgjengelig for alle, sier Foss, og fortsetter:
– Hvert år legges det igjen flere hundre millioner kroner under Arendalsuka, og vi mener at noe av dette må gå tilbake til å gjøre Arendal mer tilgjengelig for alle.
nhf.no
Stenges ute
Universell utforming
- Universell utforming er en samfunnskvalitet som sikrer alle deltakelse og likestilling i samfunnet. Det er en strategi som ivaretar menneskerettigheter, bærekraft og likestilling.
- Når bygninger, uteområder, transportmidler og produkter kan brukes av alle, likestilles borgerne.
- Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.
Kilde: Norges Handikapforbund og Lovdata
Arendalsuka hadde i 2023 nærmere 2.000 arrangementer og 160.000 besøkende. Alle arrangementer skal være åpne for alle, ha gratis inngang og omhandle samfunnsnyttige temaer. Eller som festivalen selv skriver på sine nettsider: «Arendalsuka skal være en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid».
Samtidig er det opp til hver enkelt arrangør å sørge for at eget arrangement er universelt utformet. Foss mener det er problematisk at så få arrangører tar dette på alvor.
– Det er et alvorlig problem at en slik møteplass stenger ute Norges største minoritet fra så mange arrangementer, sier han.
Jobber med bevisstgjøring
Gjennom prosjektet er målet å bevisstgjøre arrangører på at mange lokaler ikke er tilgjengelig om man sitter i rullestol, eller at det mangler hørselsteknisk utstyr.
– Vi ber dem stille spørsmål om tilgjengelighet ved stedet de leier. Er det ikke tilgjengelig for alle, har de muligheten til å flytte arrangementet til et tilgjengelig lokale? Hvis ikke, krev at stedet de leier har en plan og blir tilgjengelig til neste års arrangement, og vær tydelig på at vi som arrangør ikke kan leie et sted som gjør at vi diskriminerer og at vi oppleves som lite inkluderende, sier Foss.
Prosjektgruppen vært i kontakt med Arendalsuka og Arendal kommune, og de ulike politiske partiene.
– Vi har bedt de politiske partiene vurdere om de kan delta i en debatt som ikke er åpen for alle, og som diskriminerer. Vi må rett og slett bruke forbrukermakten vår skal vi klare å gjøre denne uka, og ikke minst Arendal tilgjengelig for alle, sier Foss.
På nettsiden til Arendalsuka finner du god informasjon om hvordan du kan gjøre ditt arrangement mer inkluderende, og på Norges Handikapforbunds nettside finner du ti gode tips du kan følge.
«Geriljavirksomhet»
Under Arendalsuka 2024 vil Foss og prosjektgruppen fortsette å synliggjøre utfordringen med manglende universell utforming. Det håper han de får drahjelp til.
– Nå nærmer selve uka seg, og vi reiser nedover med tilgjengelighetsgeriljaen som skal synliggjøre viktigheten av tilgjengelige arrangementer. Hvis vi kommer til et arrangement som ikke er tilgjengelig kommer vi til å fortelle omverden hvem som diskriminerer, for vi har sagt ifra på forhånd at vi kommer nedover og forventer å kunne delta på arrangementene under uka. Vi kommer til å drive god gammeldags geriljavirksomhet og arrangører som diskriminerer kommer til å oppleve at vi er der nede for å si det slik, sier han, og legger til:
– Det er ikke aktuelt for oss å ikke delta på Norges største demokratifestival, og vi forventer og håper at flere vil bli med oss i kampen. Vi trenger alle med på laget skal vi klare dette.
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet/tiltaket
Arendalsuka skal være et dansegulv for demokratiet, men har blitt et arrangement der veldig mye av det som skjer ikke er verken universelt utformet eller tilgjengelig. Gjennom flere år har både Norges Handikapforbund og andre organisasjoner av og for funksjonshindrede satt fokus på hvordan vi hindres i full deltakelse på et arrangement som skulle være et fyrtårn for demokratiet. Selv om Arendalsuka i stor grad er en arena for den profesjonaliserte politikken og kommunikasjonsbransjen er dens status som symbol på demokratisk mangfold og deltakelse sterkt. Samtidig aksepteres lokaler og tilstelninger som er svært utilgjengelige. I Arendalsuka 2023 ble dette sterkest symbolisert ved et FAFO-arrangement om mikroaggresjon mot funksjonshindrede, arrangert på et gammelt skip som er utilgjengelig for blant annet rullestoler. Det er på høy tid med en større tilgjengelighetskartlegging av Arendalsuka, samtidig som deltakere og arrangører utfordres på den manglende universelle utformingen. Formålet er ikke bare å endre holdninger, det er også å bruke uka som et eksempel på hvordan lav bevissthet og manglende vilje til tilrettelegging kan diskriminere, samtidig som vi kan vise frem de beste eksemplene uka kan tilby, for å stimulere til mer tilgjengelighet.
Aktivitet/tiltak/metode
Vi bruker en ansatt til å lage et system til grunn for arbeidet, i samarbeid med en prosjektgruppe bestående av folk med funksjonshindringer rekruttert i Handikapforbundet og vår ungdomsorganisasjon NHFU. Deretter planlegger rekruttere flere unge med funksjonshindringer som skal være tilgjengelighetssjekkere under uka. Disse må få dekket reise og opphold, samt honorar for uken, selv om det er frivillig innsats. Arendalsuka er spesielt dyr for funksjonshindrede fordi eneste tilgjengelige universelt utformede overnattingsmulighet er i Kristiansand, forsterket av ekstra transportkostnader. Vi ønsker å bruke bruke både tradisjonelle og sosiale medier til å spre kunnskap om situasjonen underveis i uka, og vil utfordre arrangører og selve Arendalsuka der vi finner alvorlige feil og mangler. Etter uka oppsummerer vi arbeidet, lager en sjekkliste for et mer tilgjengelig arrangement i årene som kommer, og en sjekkliste for enkeltarrangører som vil bidra til å hindre diskriminering. Oppsummert er prosjektet slik: undersøkelser før uka, kontrollvirksomhet under uka og praktisk hjelp og anbefalinger til arrangørene og de som lager møter etter uka. Alt drevet fram av «brukerrepresentanter» og funksjonshindrede selv. Målgruppen for tiltakene er både de som deltar, de som jobber i prosjektet og lokale tillitsvalgte og frivillige. I tillegg er Arendalsuka selv, og alle som gjennomfører arrangementer der målgruppe for prosjektet. Målet er at sluttproduktet, inkludert praktiske sjekklister for en inkluderende uke og inkluderende enkeltarrangement håper vi skal endre både holdninger og praksis for framtiden. Vi vil fokusere særlig på offentlige institusjoner, som har et helt spesielt ansvar for tilgjengelighet, og på de politiske partiene som er representert på Stortinget, og som i kraft av sin posisjon har et ansvar for å gå foran i kampen for likestilling. Vi evaluerer prosjektet selv, som del av sluttprodukt og sluttrapportering.
Antall deltakere
10000
Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket
Arendalsuka er svært dårlig på tilgjengelighet. Det gjør at folk med funksjonshindring effektivt stenges ute fra veldig mange arrangementer. Noen av problemene handler ganske enkelt om arrangører som ikke har tenkt over problemstillingen, noen handler nok om holdninger som ikke er som de skal, og noen igjen handler om arrangører som skjønner at arrangementene ikke er tilgjengelige, men overser det som problem. Målet med prosjektet er at ingen skal kunne si at de ikke vet, det er å bidra med praktiske råd og veiledning til arrangører som vil slutte med diskriminering og det er å bruke tilstedeværelse og synliggjøring som grep for å sikre at så mange arrangører som mulig må forholde seg til tilgjengelighet som tema. Vårt mål videre er at Arendalsuka selv begynner å ta aktivt grep i dette, det holder ikke lenger å gi arrangører av enkeltmøter ansvaret. Gjennom dokumentasjon av utilgjenglighet vil vi helt spesielt utfordre offentlig sektor, både der sektoren er arrangør selv og der representanter for den deltar på arrangementer. Vi vil gjøre det samme med de politiske partiene. Formålet er å få flere aktører til å (1) ikke lage utilgjengelige arrangementer selv, (2) alltid spørre andre arrangører om arrangementer man inviteres til er tilgjengelig og (3) til slutt sørge for at de aller viktigste aktørene på Arensdalsuka føler at de ønsker, og må, si nei til å delta på arrangementer som ikke er tilgjengelige. I tillegg får vi gjort et viktig arbeid i å trene opp noen av våre medlemmer til å drive tilgjengelighetssjekk på en seriøs og systematisk måte, som vi håper kan gi lærdom til de som deltar og til andre som vil gjøre en jobb for likestilling. Vi satser også på at anbefalingene våre kan brukes som mal for andre arrangører.
Plan for gjennomføring
Prosjektet starter med at deltakere i prosjektgruppen, sammen med prosjektleder, planlegger hvordan vi konkret kan jobbe med prosjektet. Det handler ikke minst om å gjennomføre en grundig gjennomgang av hva som er god tilgjengelighet, god nok tilgjengelighet og ikke akseptabel tilgjengelighet. I tillegg vil det være nødvendig å gjøre et arbeid med praktisk tilrettelegging, både oppbestilling av transport lokalt og overnatting, som vi av erfaring vet er særlig vanskelig for funksjonshindrede i forbindelse med Arendalsuka. Arendalsuka publiserer selv en oversikt over alle arrangementer, som også inneholder en vurdering av hvorvidt lokalene er universelt utformet. Denne oversikten er det naturlig å bruke som grunnlag for å planlegge sjekken vi skal gjennomføre. Siden prosjektet retter seg særlig mot offentlig sektor denne gangen, sammen med de politiske partiene, bruker vi programmet til å peile ut hvilke lokasjoner vi vil undersøke. Så kommer selve Arendalsuka. Der vil prosjektleder være til stede, sammen med gruppen som skal gjennomføre tilgjengelighetssjekken. Vi dokumenterer både skriftlig og med bilder, for at dokumentasjonen skal gjøre det enkelt for arrangører å se hva som er typiske eksempler på utilgjengelige lokaler, og hva som er gode og praktiske løsninger som gjør lite tilgjengelige lokaler mye bedre med enkle grep. Etter gjennomføringen av uka samler vi dokumentasjonen og prosjektgruppen møtes for å bruke erfaringene vi har gjort oss til å lage anbefalinger og sjekkliste. I forlengelsen av dette sørger for vi at Arendalsuka og arrangører får tilgang til informasjonen. Siste del av prosjektet handler om å skrive sluttrapport, den planlegges ferdig innen utløpet av oktober.