Arteriosklerose og barnediabetes

Bakgrunn: Norge har en av verdens høyeste forekomst av type 1 diabetes hos barn under 15 år.  Diabetesbehandlingen er blitt bedre og risikoen for senkomplikasjoner og tidlig død er redusert. Fremdeles har dog individer med type 1 diabetes i Norge 4 ganger økt dødelighet sammenlignet med bakgrunnsbefolkningen og de fleste dør av hjerte- kar sykdom.

 

Målsetning: Kartlegge tidlige stadier av arteriosklerose ved type 1 diabetes oppstått i barnealder, progresjon av arteriosklerose og hvilke faktorer som predikerer utviklingen. Planen er å gjennta undersøkelsene hvert 5.år for å kartlegge progresjonen. Studien har konsesjon for 25 år slik at kliniske kardiovaskulære hendelser vil kunne bli endepunkter. 

 

Metode: Denne studien ble utført i samarbeid med Norsk barnediabetesregister.  Alle barneavdelinger i landet deltar i Barnediabetesregistret med standardisert årskontroll, inkludert registrering av kliniske data, screening av komplikasjoner og blodprøvetakning med lagring i Biobank.

Risikofaktorer for hjerte- og kar sykdom ble kartlagt i et landsomfattende materiale fra Norsk barnediabetesregister som inkluderte 1658 diabetikere i barne- og ungdomsalder.  Kostholdsundersøkelse, inklusivt registrering av fysisk aktivitet, ble også utført blant et utvalg av disse pasientene.

Videre har man sett etter tidlig tegn til åreforkalkning målt ved ultralyd av halspulsåre hos et representativt utvalg av diabetikere i alderen 8-18 år (gjennomsnittsalder 13 år) fra Helseregion Sør-Øst.  Funnene var sammenlignet med funn hos friske kontroller, som var venner og bekjente av de diabetesbarna som deltok i undersøkelsen.

 

Resultater: Kartlegging av risikofaktorer for hjerte- og kar sykdom, viste at hele 86% hadde minst 1, 45% minst 2 og 15% minst 3 av de undersøkte risikofaktorer. Behandling av høyt blodtrykk og hyperkolesterolemi viste seg å forekomme sjelden og ikke i henhold til internasjonale anbefalinger.   Kostholdsundersøkelse viste at barn og unge med type 1 diabetes har et høyere inntak av fett og mettet fett en friske kontroller og høyere en hva som er anbefalt, mens inntaket av frukt og grønnsaker viste seg å være lavere enn hva som er anbefalt.  Mer en 90% av deltakerne hadde mangelfulgt kosthold i henhold til nasjonale og internasjonale anbefalinger.    Registrering av fysisk aktivitet viste at 54% av barna nådde ikke op i anbefalingene om å være aktiv minst 60min/dag.  Videre var det 43% som så på TV mer en 2 timer daglig.  I tillegg så man på sammenhengen mellom langtidsblodsukker (HbA1c) og TV titting og fant at langtidsblodsukker steg kontinuerlig med økt antall timer sett på TV daglig.

Ved ultralydundersøkelse av halspulsåre fant man at tidlig tegn til åreforkalkning forekom hyppigere hos de med diabetes sammenlignet med friske kontroller, dette gjaldt spesielt gutter. Undersøkelsen ble utført på et representativt utvalg av diabetikere med en gjennomsnittsalder på 13 år, diabetesvarighet 5 år og HbA1c 8.3%. Nesten alle ble behandlet etter normale behandligsprinsipper, dvs insulinpumpe eller minst 4 insulinsprøyter hver dag.  

 

Konklusjon: Barn og ungdom med type 1 diabetes viser tidlig tegn til åreforkalkning målt ved IMT av halspulsåre. Barn og ungdom med type 1 diabetes har høy forekomst av risikofaktorer for hjerte- kar sykdom og behandling av høyt blodtrykk og hyperkolesterolemi forekommer sjelden og ikke i henhold til internasjonale anbefalinger.  Barn og ungdom med type 1 diabetes har et kosthold som er ugunstig med tanke på utviklingen av hjerte- kar sykdom; med høyt inntak av fett og lavt inntak av fiber, frukt og grønnsaker og de har også høyere inntak av fett sammenlignet med friske kontroller.  Flertallet oppnår ikke internasjonale mål for fysisk aktivitet og de ser mer på TV en det som er anbefalt. I tillegg er det påvist en sammenheng mellom antall timer sett på TV og HbA1c; HbA1c stiger med økt antall timer sett på TV daglig.  99% av barn og ungdom med type 1 diabetes i Norge bruker intensivert insulin behandling.  Kun 25% oppnår behandlingsmål for blodsukkerkontroll.

 

Vitenskapelig betydning: En prospektiv studie som starter i barnealderen er best egnet til å kunne avdekke når arterioskleroseutviklingen starter og hvor raskt den utvikler seg.  Dette vil kunne gi verdifull informasjon for forebygging av arteriosklerose og tidlig død.

Leger som behandler unge pasienter med insulinkrevende diabetes bør bli enda mer bevisst på at pasienter med denne diagnosen kan får åreforkalkning i svært ung alder. Man bør holde god blodsukkerkontroll og man bør være oppmerksom på risikofaktorer for utvikling av åreforkalkning fra tidlig alder.

 

Doktorgradsavhandling:

Margeirsdòttir HD (2012) Atherosclerosis and childhood diabetes. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, ISBN 978-82-8264-309-2.

 

Artikler:

Margeirsdòttir HD, Larsen JR, Øverby NC, Brunborg C, Andersen LF, Dahl-Jørgensen K & the Norwegian Study Group of Childhood Diabetes (2008) “High prevalence of cardiovascular risk factors in children and adolescents with type 1 diabetes: a population-based study.”  Diabetologia, årg. 51, nr. 4, s. 554-561.

Doi: 10.1007/s00125-007-0921-8

 

Margeirsdòttir HD, Larsen JR, Brunborg C, Sandvik L, Dahl-Jørgensen K & the Norwegian Study Group of Childhood Diabetes (2007) “Strong association between time watching television and blood glucose control in children and adolescents with type 1 diabetes.”  Diabetes Care, årg. 30, nr. 6, s. 1567-1570.  

 

Øverby NC, Flaaten V, Veierod MB, Bergstad I, Margeirsdòttir HD, Dahl-Jørgensen K & LF Andersen (2007) “Children and adolescents with type 1 diabetes eat a more atherosclerosis-prone diet than healthy control subjects.”  Diabetologia, årg. 50, nr. 2, s. 307-316.

Doi: 10.1007/s00125-006-0540-9

 

Margeirsdòttir HD, Stensaeth KH, Larsen JR, Brunborg C  Dahl-Jørgensen K (2010) “Early signs of atherosclerosis in diabetic children on intensive insulin treatment: A population based study.” Diabetes Care, årg. 33, nr. 9, s. 2043-

 

Andre publikasjoner:

Margeirsdòttir HD, Larsen JR, Brunborg C,  Kummernes SJ, Dahl-Jørgensen K & the Norwegian Study Group of Childhood Diabetes (2010) “The establishment of a new national network leads to quality improvement in childhood diabetes: Implementation of the ISPAD Guidelines.” Pediatr Diabetes, årg. 11, nr. 2, s. 88-95.

Doi: 10.1111/j.1399-5448.2009.00542.x

                                                                           

Øverby NC, Margeirsdòttir HD, Brunborg C, Andersen LF & Dahl-Jørgensen K (2007) “The influence of dietary intake and meal pattern on blood glucose contro in children and adolescents using intensive insulin treatment.”  Diabetologia, årg. 50, nr. 10, s. 2044-2051. 

Doi: 10.1007/s00125-007-0775

 

Øverby NC, Margeirsdòttir HD, Brunborg C, Andersen LF, Dahl-Jørgensen K  & the Norwegian Study Group for Childhood Diabetes (2008) “Sweets, snacking habits and meal pattern in children and adolescents on intensive insulin treatment.” Pediatric Diabetes, årg. 9, nr. 4 Pt 2, s. 393-400.

 

Øverby NC, Margeirsdòttir HD, Brunborg C, Andersen LF, Dahl-Jørgensen K & the Norwegian Study Group for Childhood Diabetes (2009) “Physical activity and overweight in children and adolescents using intensified insulin treatment.” Pediatr Diabetes, årg. 10, nr. 2, s. 135-141.