Asylposten
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Asylposten
Gi asylsøkerne en stemme og lokalsamfunnet verdifull informasjon om mottaket og beboernes opplevelse av å bo i nabolaget
Bakgrunn og gjennomføring
Asylsøkere er en gruppe som det snakkes mye om i det offentlige mediebildet uten at de selv deltar aktivt. Mediebildet er i stor grad preget av negative oppslag og fokuserer på problemer og antall, mer enn rettigheter eller positive bidrag som gjøres i nabolaget.
Det er i tillegg et problem at asylsøkere har alt for få aktiviteter som de kan engasjere seg i, og inaktivitet kan føre til psykiske plager for mange beboere, særlig for dem som er lengeventende
Gjennom dette prosjektet ønsker vi å prøve ut en modell hvor asylsøkerne selv tar ordet gjennom å utgi et eget nyhetsbrev(asylposten) fra asylmottaket som distribueres til lokalsamfunnet.
Modellen vil prøves ut på to mottak – Øyer og Ringsaker – og vil kunne være et konsept som tilbys landets øvrige 150 asylmottak hvis det er vellykket. To erfarne kursledere vil gjennomføre 12 kursdager på hvert av mottakene. Etter kurset utgis første utgave av nyhetsbrevet. Nyhetsbrevet vil ta for seg livet på mottaket og dekke små og store begivenheter i lokalmiljøet. Vi vil utlyse en frivillig jobb som korrekturleser i nabolaget som skal kvalitetssikre produktet. Å starte slike opplegg på et mottak kan være vanskelig siden beboerne kommer og går. Erfaringene fra tidligere arbeid med flyktninger viser imidlertid at det er mulig å få det bærekraftig ved å selge annonser og abonnement. Dette vil være et viktig tema både i samarbeid med mottaket, men også som tema i kurset.
Målgruppe er asylsøkere og ansatte ved mottakene i Øyer og Moelv, samt lokalbefolkningen.
Mål:
• Bedre relasjonen mellom lokalbefolkningen og beboere på asylmottak
• Gi asylsøkere muligheten til å oppdage egne kvaliteter og ta dem i bruk gjennom å gi ut nyhetsbrev
• Metodeutvikling: Et tiltak som egner seg for alle landets asylmottak
Vi vil gi asylsøkerne trening i å bruke sin «stemme» og få en mulighet til bedre å forstå det norske samfunnet, demokratiske spilleregler og ytringsfrihet, utvikle språket og få innblikk i de fagområder som er involvert i kommersiell drift av en mediebedrift. Prosjektet vil bidra til bevisstgjøring i forhold til eventuell videreutdannelse, yrkesvalg og egne kvaliteter. Erfaringene vil bli nyttiggjort og presentert for flere mottak som kunne tenke seg å jobbe mer med journalistikk og entreprenørskap.
Vi tror videre at deltakernes nyhetsbrev vil bli tatt vel i mot i lokalsamfunnet og bidra til at lokalbefolkningen får et mer nyansert syn på mottaket og de som bor der.
Tidsplan:
Jan-mars: Utvikle maler/ planlegge og fasilitere kurs
Mars- august: 12 ukers kurs for asylsøkere
August: Første utgave av asylposten i Øyer og Moelv
September-desember: Oppfølging og evaluering. Sende tilbud til landets øvrige mottak.
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
Målet var å gi asylsøkerne trening i å bruke sin «stemme» og mulighet til bedre å forstå det norske samfunnet, demokratiske spilleregler og ytringsfrihet, utvikle språket og få innblikk i de fagområder som er involvert i drift av en mediebedrift. Kursholderne håpet videre på at prosjektet ville bidra til bevisstgjøring i forhold til eventuell videreutdannelse, yrkesvalg og egne kvaliteter.
Etter 16 samlinger har gruppen skrevet og utformet egne nyhetsbrev som kan drives videre som en stafettpinne fra en gruppe asylsøkere, til neste som ankommer mottaket. Alle som gjennomførte kurset får et «Writer`s Visa» som kursbevis. Steenmedia vurderer det konkrete resultatet (fem avisutgaver) som svært vellykket. Her er det trukket erfaringer som kan komme til nytte for mottak, deltakere, nabolag, Norsk Folkehjelp og Steenmedia.
Modellen ble gjennomført på to mottak – Øyer og Ringsaker – og vil kunne være et konsept som tilbys landets øvrige 150 asylmottak. I tillegg til å gi asylsøkerne en stemme i det offentlige ordskiftet og gi lokalsamfunnet verdifull informasjon var dette en svært nyttig erfaring og kompetanse asylsøkere kan ta med seg inn i en norsk integreringsprosess eller i bagasjen ved en eventuell retur til hjemlandet. De forbedret seg i norsk. Deltakernes nyhetsbrev bidro til at lokalbefolkningen får et mer nyansert syn på mottaket og de som bor der.
Norsk Folkehjelp har brukt erfaringen fra dette prosjektet som grunnlag for søknader til UDI hvor vi i første omgang ønsker å tilby andre av Norsk Folkehjelp sine mottak et prosjekt med journalistisk opplæring, men tilpasset returfokus på mottakene.