Barn og Diabetes: Kan normalt blodsukker gi forlenget insulinproduksjon?

Søknadssammendrag

Prosjektsammendrag

Bakgrunn: Tross enorme teknologiske framskritt i behandling av Type I diabetes (T1D), oppnår for få behandlingsmålet (HbA1c).Tid i målområdet (TIR) er en ny variabel som kan brukes for å bedre blodsukker reguleringen. Forskning viser at ca 40% insulinproduserende celler fortsatt er tilstede ved diagnose. Bevart insulinproduksjon gjør det lettere å regulere blodsukkeret og hindrer komplikasjoner og tap av leveår. Mål: Innføre bruk av kontinuerlig glukosemåler (CGM) og TIR hos barn med nyoppdaget diabetes. Undersøke om bruk av dette fra debut påvirker HbA1c og egenproduksjon av insulin. Metode: Barn med nyoppdaget T1D får CGM fra start. De får personlig veiledning/ opplæring i TIR med ønsket blodsukker 4-10 mmol/mol. C-peptid, et mål på egenproduksjon av insulin, måles ved diagnose og hver 3. mnd 1.året med diabetes. Deltakere: I Norge får årlig ca. 400 barn (0-17 år) T1D. I samarbeid med barneavdelingene vil alle barn som får T1D i 2022 inviteres til å delta. Halvparten blir kontrollgruppe, som får standard oppfølging. Tidsplan: 2021: Etablere referansegruppe: leger/ sykepleiere fra barneavdelinger og brukere. Lage digitalt opplæringsverktøy, informasjons- og samtykkeskriv, prosedyre for oppfølging. Søke godkjenning REK/ personvern. 2022: Rekruttere deltakere. 2023: Analysere og publisere data. Forventet resultat: Ved å starte CGM og TIR ved debut av T1D oppnår flere behandlingsmålet for HbA1c. Økt tid med blodsukker i målområdet (TIR) bevarer insulinproduksjon.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Når man får diagnosen Type 1 diabetes (T1D) har de fleste fortsatt noe egenproduksjon av insulin. Studier viser at det å ha egenproduksjon kan gi færre akutte episoder med for høye og for lave blodsukkerverdier og færre komplikasjoner på lengre sikt. Målet med prosjektet, som kombinerte kvalitetsforbedring og forskning, var å bidra til bedre behandlingskontroll og økt mestring ved nyoppdaget T1D. Samtidig ville vi undersøke om økt tid med blodsukker i målområdet ( TIR= Time in range) kunne bidra til å forlenge restproduksjonen av insulin. På norsk blir TIR oversatt til «Tid i målområdet» og internasjonalt beskriver dette tiden med blodsukker mellom 3.9-10.0 mmol/L. Vi laget en animasjonsfilm som forklarer hvorfor TIR er viktig. Foreldre og barn/ ungdom fikk opplæring om TIR via dette digitale verktøyet og tips om hvordan de kunne oppnå mest mulig tid med normalt blodsukker. Alle barneavdelingene i Norge ble invitert til å delta. I perioden 01.03.22-31.07.23 ble 150 deltakere i alder 1-17 år med nyoppdaget T1D inkludert. Barna fikk en sensor/ kontinuerlig glukosemonitor (CGM) fra diagnosestart. Hver 3. måned første året med T1D ble det samlet inn data: HbA1c, C-peptid, sensordata (inkludert TIR). C-peptid er et mål på egenproduksjon av insulin. De barna med nyoppdaget T1D registrert i Barnediabetesregisteret i samme periode, som ikke fikk tilgang til animasjonsfilmen, fungerer som kontroller.

Gjennomføring

Før oppstart av prosjektet, ble det etablert en prosjektgruppe og en referansegruppe med sykepleiere og leger fra forskjellige barneavdelinger. 2 brukerrepresentanter fra Diabetesforbundet var en del av prosjektgruppen og bidro i planleggingen av prosjektet og utvikling av animasjonsfilmen. Barnelege/koordinator for prosjektet var i kontakt med alle barneavdelingene, som bidro med rekruttering av deltakere. Hun informerte deltakerne og foreldrene om prosjektet, og var i dialog med dem regelmessig gjennom prosjektperioden. Det tok lenger tid enn planlagt å starte inklusjon av deltakere pga. nødvendige godkjenninger fra REK og personvernombud på OUS. I tillegg tok det tid å komme i kontakt med aktuelle kandidater, fordi diabetes-teamene har mange oppgaver de skal ivareta. Inklusjonsperioden ble derfor forlenget ut juli 2023. Til tross for dette oppnådde vi ikke målet med å inkludere 200 deltagere. I prosjektperioden ble flere av systemene for dataregistrering endret, noe som medførte betydelig merarbeid for innsamling av både CGM data og blodprøvesvar. Det var hele tiden en god dialog både med barneavdelingene og søkerorganisasjonen.

Resultater og virkninger

Prosjektet har bidradd til økt fokus på TIR, både hos deltakere, foreldre og hos behandlere. Dette bidrar til kvalitetsforbedring i oppfølgingen barn med Type 1 diabetes. Brukerne følger i større grad med på hvor godt regulert blodsukkeret er i det daglige. Animasjonsfilmen ble godt mottatt av brukere og diabetesteam. Den er pedagogisk utformet og brukes nå av flere avdelinger ved opplæring. Filmen er vist på nasjonalt diabetesmøte flere ganger. Med den som mal, har vi fått ideer til nye prosjekter, som kan bidra positivt i opplæringsøyemed. Data fra Barnediabetesregisteret er innhentet fra diagnosetidspunkt for alle med nyoppdaget T1D i prosjektperioden og første årskontroll. Det gjør at vi kan analysere om det er forskjeller i HbA1c, c-peptid og TIR hos deltagere sammenlignet med kontroller etter 1 år med med diabetes. Vil økt tid i målområdet ( TIR) bidra til forlenget periode med egenproduksjon av insulin? Når analysene er ferdig er planen at resultatene skal publiseres i offentlige tidsskrift. Det er sendt inn et abstrakt til ISPAD 2025 på foreløpige resultater. Prosjektet og resultatene vil også bli presentert nasjonalt på Barnediabetesregisterets møte i mai 2025.