Barn og unge som pårørende

Prosjektet ”Barn og ungdom som pårørende” har vært et samarbeidsprosjekt mellom Den Norske Kreftforening Regionsykehuset i Trondheim og Trondheim kommune.

Når et familiemedlem får kreft vil dette berøre hele familien, også barn og ungdom. Litteratur støtter erfaringen om at barn og ungdom i liten grad blir involvert, noe som kan føre til usikkerhet, angst og atferdsendringer. I denne sammenheng er det viktig å øke fagpersoners kunnskaper om barn og ungdoms behov når krise oppstår. Denne kunnskapen kan bidra til å øke foreldrenes evne til å hjelpe sine barn når en slik situasjon oppstår. Viktige bærebjelker i målsettingen for dette prosjektet er kompetanseheving av fagpersoner og samhandling mellom de ulike faggrupper. Dette er av stor betydning for å kunne gi familien den omsorg og oppfølging den har krav på.

Systematisk veiledning, temadager og brosjyre med fokus på barn og ungdom som pårørende, har vært tiltakene i prosjektet.

Resultatene viser at fagpersonene har økt sine kunnskaper om barn og ungdoms behov. De er også blitt mer bevisst samarbeidets betydning for å kunne hjelpe familien. Lærere og førskolelærere representerer barnas normale hverdag og har ofte  nær kontakt med dem. Deres rolle anses som viktig og det er ønskelig at de blir mer aktivt involvert i oppfølging av barn og ungdom.

Gjennom bevisst involvering av sykehus, primærhelsetjeneste, skole/barnehage og familiens private nettverk, ønsket vi å påvirke dette samarbeidet for å gi barn og ungdom en systematisk og hensiktsmessig oppfølging over tid. For å sikre at familien har et funksjonelt nettverk rundt seg har det vært viktig å utnytte de ressurser som finnes i deres nærmiljø. Opprettelse av ansvarsgruppe rundt familien er et oppfølgingssystem som har muliggjort utveksling av informasjon mellom familien og fagpersoner i lokalmiljøet.

Systemet bør kunne igangsettes kort tid etter diagnosetidspunktet, med oppfølging i rehabiliteringsfasen og evt. etter dødsfall. Det har vært et mål at tiltakene på lang sikt kan være med på å øke livskvaliteten hos de berørte familier og forebygge psykososiale problemer.