Barnediabetes og komplikasjoner

Søknadssammendrag

Prosjekttema (på norsk)

Type 1 diabetes (T1d) er en av de vanligste livslange sykdommer som oppstår i barndommen i Norge. Omtrent 330 barn og unge i alderen 0-15 år blir diagnostisert årlig. Diabetisk nyresykdom (DN) er en alvorlig komplikasjon hos pasienter med T1D som kan føre frem til nyresvikt og behov for dialyse og nyretransplantasjon. Risikoen for hjertekarsykdommer (hjerteinfarkt og hjerneslag) er øket og bidrar sterkt til overdødelighet. Selv mange år etter innføringen av såkalt intensivert insulinbehandling, er risikoen for komplikasjoner og død betydelig og behandlingsmålene for blodsukkerkontroll blir ikke nådd i tilstrekkelig grad. Mere kunnskap om disse komplikasjonene, hvordan de oppstår og hvordan de kan forebygges er nødvendig og studier på bør gjøres på befolkningsbaserte registre med høy kvalitet slik vi har i Norge. Målet er å undersøke den faktiske risikoen for nyresvikt og hjertesykdommer og om den har bedret seg over tid. Videre å undersøke risikofaktorer som evt kan påvirkes for å forebygge alvorlige komplikasjoner og studere molekylære mekanismer i utviklingen av nyresvikt og hjertesykdommer. Data fra store befolkningsbaserte helseregistre vil bli brukt: Barnediabetesregisteret (BDR) med data tilbake fra 1973, Norsk Nyreregister (pas med nyresvikt), CVDNOR (hjertesykdom 1994-2010) og Norsk pasientregister (NPR, alle sykehuskontakter med diagnoser og prosedyrer 2008-2015). Utvalget av personer vil være nesten komplett nasjonale årskull av nye T1D tilfeller <15 år 1973-2015, tilsammen ca 9000 personer. Vi har tilgang til lagrede blodprøver på en stor del av materialet og en plan for hvilket spesialundersøkelser som skal gjøres. Vi leter etter faktorer som tidlig i forløpet kan forutsi en økt risiko og som kan lede frem til identifikasjon av sårbare grupper og metoder for forebyggelse. Studien er basert på et enestående materiale og kan generere ny og viktig kunnskap om prognosen for T1D med debut i barnealder. Er den bedret som resultat av moderne behandling? Gjennom retningslinjene for behandling og oppfølging kan utsiktene for den enkelte pasient med type 1 diabetes fra barne- eller ungdomsalder bedres.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

I Artikkel 1 ønsket vi å studere mulige statistiske assosiasjoner mellom inflammasjonsmarkører hos personer med langvarig type 1 diabetes, og utvikling av koronar hjertesykdom. I Artikkel 2 undersøkte vi insidensen av terminal nyresvikt, og i Artikkel 3 insidensen av akutt hjerteinfarkt. I Artikkel 2 og Artikkel 3 gjennomførte vi en sammenligning av risikoen for senkomplikasjoner blant en populasjon med type 1 diabetes versus matchede kontrollpersoner uten diabetes. Vårt fokus var å undersøke mulige assosiasjoner hos unge voksne med type 1 diabetes og utviklingen av koronar hjertesykdom, terminal nyresvikt og dødelighet. Vi utforsket også potensielle sammenhenger mellom disse senkomplikasjonene og utdanningsnivå. Metode Den nasjonale kohorten med type 1 diabetes, diagnostisert fra og med 01.01.1973, før fylte 15 år, ble hentet fra Barnediabetesregisteret. I Artikkel 1 brukte vi, en underkohort fra Barnediabetesregisteret med tilgjengelig kliniske data og biobank blodprøver. Pasientene i artikkel 1 ble diagnostisert i 1973-1982. De deltok i en klinisk undersøkelse i 2002-2003 som inkluderte et medisinsk intervju og blod- og urinprøver. Tidspunktet for denne klinisk undersøkelse ble satt som tid for start av oppfølgingen i vår studie og definert som baseline. Totalt var 295 personer tilgjengelige for studien. Gjennomsnittlig diabetesvarighet ved undersøkelsestidspunktet i 2002-2003 var 24 år (19-30 år) og gjennomsnittlig alder var 33 år (21-44 år).

Gjennomføring

Gjennomføringen gikk i det vesentlige etter planen men ble forsinket hovedsaklig pga pga utenforliggende omstendigheter. Planen for datakobling med kildematerialet og ulike registre måtte endres i henhold til SSB sine rutiner for å oppnå at studiematerialet var helt avidentifisert i forhold til forskeren, og dette medførte også forsinkelse. Kontrollmaterialet ble utvidet til 10 kontroller pr case. Når det formelle juridiske først var på plass gikk sammenkoblingen av data fra ulike registre greit i SSB sin regi. Samarbeidet med søker organisasjonen har vært fint og brukermedvirkningen ble ivaretatt ved mulighet for innspill til den opprinnelig prosjektplan og etiske overveininger i søknaden til REK.

Resultater og virkninger

En betennelsesmarkør (serum galectin-3) var assosiert med økt risiko for koronar hjertesykdom hos personer med type 1 diabetes. Vi rapporterer en risiko på 5.2% for å utvikle terminal nyresvikt etter 40 år med type 1 diabetes, og 35 ganger høyere sammenlignet med personer uten type 1 diabetes. Risiko for akutt hjerteinfarkt er ni ganger høyere hos personer med type 1 diabetes. Lav utdanning gir syv ganger økt risiko for utvikling av nyresvikt, og to til tre ganger høyere risiko for akutt hjerteinfarkt. Funnene indikerer at til tross for et godt helsevesen, spiller egenomsorg og etterlevelse av medisinske råd stor rolle. Tidlig oppdagelse og oppfølging av risikofaktorer er særlig viktig for denne pasientgruppen da senkomplikasjoner selv med avansert diabetesbehandling kan manifestere seg i ung alder. Dette understreker betydningen av å gi spesiell oppmerksom til mennesker med lav utdanning for å forebygge og håndtere alvorlige helseutfordringer. Diabetes opplæring og formidling av kunnskap er fundamentet i diabetesbehandlingen og bør derfor være skreddersydd til hvert enkelt individ hvor det tas hensyn til deres familie- og utdanningsbakgrunn. Må kommuniseres i diabetesmiljøet.