Behovskartlegging for et NKS Kvinnehelsehus for Sarpsborg og omegn

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Det regjeringsutnevnte utvalg slo fast i NOU:5 om kvinnehelse at mangel på kjønnsperspektiv i folkehelsearbeidet, utviklingen av helsetjenesten og helsetjenesteforskningen, gjør at kvinner ikke får likeverdige helsetjenester (2023). De peker ut 4 hovedutfordringer, som Sanitetskvinnene lenge har kjempet for å endre: • Kvinnehelse har for lav status: Det gjenspeiles i dårlig finansiering av både tjenester og forskning, og for lavt kunnskapsnivå hos helsepersonell • Manglende samordning: Tjenestene oppleves som fragmentert, vanskelig å finne fram i, og de ulike delene av helseapparatet snakker ikke sammen • Kunnskapsbroen svikter: Vi har mye kunnskap om kjønnsforskjellenes betydning, men den har ikke blitt tatt opp i veiledere/retningslinjer fra Helsedirektoratet og fører ikke til endring av tjenestene • Kvinner blir ikke hørt: både på individnivå (mange kvinner opplever at alvorlige plager blir bagatellisert) og i utformingen av tjenestene. For kvinner i sårbare livssituasjoner, slik som å ha nylig innvandret eller være voldsutsatt, er det ekstra utfordringer med å bli hørt, nyttiggjøre seg eksisterende tilbud og bli møtt ut fra egne forutsetninger. Dette er bakgrunnen for at Sanitetskvinnene har behovsutredet og startet Kvinnehelsehus i Bergen, Kristiansand, Drammen og Oslo.

Aktivitet/tiltak/metode

Lederne i NKS Østfold og Sarpsborg Sanitetsforening har tatt initiativ til å behovskartlegge etablering av et Kvinnehelsehus i Sarpsborg med kommunen som en sentral samarbeidspartner. Sarpsborg er et område med flere helse- og levekårsutfordringer som bl.a. viser seg ved at befolkningen har en høyre forekomst av livsstilsykdommer, psykiske lidelser og muskel- og skjelettrelaterte plager enn befolkningen ellers. Andelen gravide med svangerskapsdiabetes øker, med hyppighet opp til 10% av gravide og geografiske variasjoner opp til 20%. Samtidig er andelen som lever i vedvarende lavinntekt høy, og innvandrerfamilier er overrepresentert i statistikken. Kvinnehelsehus er et supplement til det offentlige tilbud, og har flere aktiviteter og tiltak som kan komme særskilte grupper til gode, samt ulike åpne arrangementer som kvinner generelt kan ha nytte og glede av. Det er til for å styrke kvinner og barns helse i regionen, med et særlig fokus på å gi kvinner: • økt helsekompetanse • styrket nettverk og tilhørighet • styrket psykisk og somatisk helse • styrket foreldrerolle I prosjektet følger vi samme metodikk som for de andre husene ved å: 1) kartlegge hvilke kvinnehelserelaterte (ideelle, offentlige) tilbud som finnes i Sarpsborg og omegn for å få bedre oversikt, identifisere udekkede behov og potensielle samarbeidspartnere 2) Få innspill fra samarbeidspartnere: hvor de ser mangler og gode supplerende tiltak, og hvordan man konkret kan samarbeide (rekruttering, fagkompetanse, kursing, ansatteressurser) 3) Høre fra utvalgte brukergrupper hva de mener mangler for bedre livskvalitet og mestring, slik som unge og middelaldrende kvinner på arbeidsavklaringspenger, barselgrupper, voksenopplæringen og brukerråd i kommunen (for ungdom, eldre, flerkulturelle og personer med funksjonsnedsettelser) 4) Få innspill fra mulige frivillige bidragsytere via Sanitetskvinnenes lokallag 5) Vurdere egnede lokaler og plassering av Kvinnehelsehuset 6) Oppsummere og anbefale veien videre.

Antall deltakere

120

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Med denne behovskartleggingen får vi identifisert udekkede behov på kvinnehelsefeltet i Sarpsborg og omegn. Vi får kartlagt hvordan ulike instanser i ideell/frivillig og offentlig sektor kan jobbe målrettet sammen for å nå spesifikke grupper. Dette er verdifullt i seg selv, og vil skissere muligheter for samarbeid rundt spesifikke aktiviteter og tiltak, så vel som mer overordnet mht. samlokalisering og tilgjengeliggjøring av tjenester. Skulle vi slite med å få oppstartsmidler til innredning og drift av kvinnehelsehuset, kan vi likevel gjennomføre samarbeid i mindre skala. Ikke minst gir denne kartleggingen en mulighet til å høre fra ulike brukergrupper, slik som kvinner som står utenfor arbeidslivet og/eller som er nye i landet, og mulige frivillige. I kommunens Kunnskapsgrunnlag for planstrategien 2024-2028 (ver 14.08.24) har de grunnet mangel på ressurser ikke konsultert med ungdomsrådet, eldrerådet, flerkulturelt råd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. For å løse dagens folkehelseproblemer trenger vi også høre fra de som kan tenke og bruke kvinnehelsehuset. Fra de eksisterende Kvinnehelsehusene vet vi at de er blitt et sted der brukere både får økt kunnskap og deler dette videre til familie, venner og bekjente, men også føler økt livsmestring gjennom hjelp til selvhjelp. Slik som en innvandrende kvinne i Kristiansand som ikke hadde tatt celleprøve, fordi hun hadde en mannlig fastlege, til tross for uregelmessige blødninger m.m. Hun kom til helseaften for innvandrende kvinner på huset der Kreftforeningen hadde et innlegg om livmorhalskreft og prøvetaking, mens frivillige passet på barna. Her fikk hun bl.a. hjelp til å booke time hos kvinnelig fastlege på samme legekontor. Nå er hun i et oppfølgingsløp, da prøven hun tok viste celleforandringer.

Plan for gjennomføring

Prosjektleder fristilles fra sitt arbeid i kommunen til å gjennomføre kartleggingen i en 50% stilling over tre måneder. I samarbeid med NKS Østfold og nasjonalt koordinteringsteam på Kvinnehelsesatsningen, vil hun ha ansvar for å: • Gjennomføre oppstartsmøte med referansegruppa, der vi presenterer Kvinnehelsehus og får gruppas tanker og innspill • Gjennomføre en kartlegging av eksisterende tilbud pdd rundt kvinnehelse (hvem, hva, hvor, når) • Kontakte, sette opp og gjennomføre innspillsmøter med samarbeidspartnere (avhengig av funn fra kartleggingen skissert over) og 3-4 utvalgte brukergrupper • Avholde et åpent folkemøte som også inkl. medlemmer av lokalforeningene for å innhente innspill. Biblioteket kan være en nøytral og god arena for et slikt møte. • Presentasjon av funn til referansegruppa og politisk ledelse i kommunen. Gjennom innspillsmøter med brukergruppene får vi målrettet informasjon om hva kvinner og ev. deres familiemedlemmer tenker er relevant for dem. God helse er en forutsetning for å være og stå i arbeid, og god helsekompetanse en forutsetning for å nyttiggjøre seg helsetilbudene. Skal man skape en arena gjennom Kvinnehelsehuset som kan ha en slik funksjon for både deltakere og frivillige, trenger brukere å føle tilhørighet, bli tatt seriøst og være delaktige i utvikling av egnede tilbud. Samtaler med innvandrende kvinner, kvinner som står utenfor arbeid/utdanning, kvinner i svangerskap/barsel eller eldre kvinner, kan avdekke behov som tjenestetilbydere ikke har tenkt på. Samtidig kan samtaler med tjenestetilbydere avdekke hull der de føler de kommer til kort og ser behov for ekstra oppfølging, spesielt ovenfor grupper som ikke nyttiggjør seg universelle tilbud grunnet barrierer som økonomi, ensomhet, språk, eller kulturelle forhold.