I Birkebeiner-atrieflimmerstudien som ble gjennomført av Marius Myrstad med støtte fra Nasjonalforeningen og Stiftelsen Dam fant man ut at eldre som har trent mye utholdenhet over mange år, har økt risiko for å utvikle en spesiell type hjerterytmeforstyrrelse (atrieflimmer).
I Birkebeiner II har forskerne undersøkt eldre birkebeinere, med og uten atrieflimmer, samt en kontrollgruppe fra normalbefolkningen for å se hva som skiller hjertene til de som har trent mye utholdenhet over mange år fra de som trener mindre. De har også sett på hva som skiller hjertene til de som har utviklet atrieflimmer fra de som ikke har det.
– Vi fant at hjertestørrelsen hos Birkebeinere uten atrieflimmer øker med antall år med utholdenhetstrening uten at dette påvirker hjertets pumpefunksjon. Friske hjerter ser altså ut til å tilpasse seg de økte kravene til blodomløp som mye utholdenhetstrening medfører, sier prosjektleder Eivind Sørensen, og legger til:
– Hos Birkebeinerne med atrieflimmer fant vi at hjertet også hadde økt i størrelse jo lenger man hadde trent, men hos disse fant vi nedsatt funksjon i begge hjertets forkamre som tegn på sykdom i hjertet.
Disse funnene er viktige da de kan hjelpe med å skille normale hjerteforandringer fra sykelige hjerteforandringer hos de som har trent utholdenhet i mange år, hjelpe til å identifisere eldre atleter med atrieflimmer og dermed også bidra til bedre behandling av denne gruppen.
– Resultatene har blitt publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter og takket være fantastiske studiedeltagere og støtten fra Stiftelsen Dam og Nasjonalforeningen for folkehelsen vil vi i Birkebeinerstudien fortsette å finne ut av effekten langvarig trening har på helse og livskvalitet hos eldre, sier Sørensen.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
I de senere år har høyintensitets utholdenhetstrening og deltagelse i konkurranser blitt tiltagende populært blant middelaldrende og eldre. Birkebeinerstudiene er studier av deltagere i Birkebeinerrennet som var 65 år eller eldre ved inklusjon i 2009/10. De består av Birkebeiner Aging Study, BIAS og Birkebeiner Atrial Fibrillation, (BAF-studien). BAF-studien undersøkte sammenhengen mellom utholdenhetstrening og risiko for utvikling av atrieflimmer ved å sammenligne kohorten birkebeinere med en kontrollpopulasjon fra “Health and Environment Study in Oslo (HELMIO 2009)”. Hovedfunnene i BAF-studien er at deltagelse i Birkebeinerennet (en indikator for langvarig utholdenhetstrening) er assosiert med en økt risiko for atrieflimmer (AF) blant menn ≥ 65 år og at risikoen korrelerer til antall år man har trent utholdenhet. Lignende funn ble også gjort hos kvinnelige deltagere. Den økte risikoen var uavhengig av andre kjente risikofaktorer som hypertensjon og diabetes og indikerer at utholdenhetstrening på dette nivået i seg selv er en risikofaktor for utvikling av AF. Vi vet at regelmessig trening er en viktig faktor for å bevare helse og god livskvalitet i høy alder. Langtidseffektene av den totale akkumulerte treningsmengden er derimot dårlig studert. Mekanismene som forårsaker økt risiko for AF hos eldre som trener utholdenhet er uavklart. Denne stipendsøknaden har som målsetning å kartlegge de spesifike karaktertrekkene hos birkebeinere som utvikler AF sammenlignet med eldre med lik treningsbelastning uten AF og en normalt trent kontrollgruppe. På denne måten vil vi generere kunnskap som kan hjelpe oss å gi bedre råd til eldre som trener mye samt forebygge og behandle AF i denne gruppen på en bedre måte.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
I de senere år har høyintensitets utholdenhetstrening og deltagelse i konkurranser blitt tiltagende populært blant middelaldrende og eldre. Birkebeinerstudiene er en gruppe studier som inkluderer eldre tidligere deltagere i Birkebeinerrennet på ski og undersøker sammenhengen mellom et aktivt liv, aldring og sykdom. Viten om dette kan gi oss viktig kunnskap til arbeidet for å bedre eldres helse, funksjon og livskvalitet. Tidligere Birkebinerstudier har vist at langvarig utholdenhetstrening øker risikoen for atrieflimmer hos menn og at risikoen øker med antall år man har trent utholdenhet. Den økte risikoen er uavhengig av kjente risikofaktorer som hypertensjon og diabetes og indikerer at utholdenhetstrening på dette nivået i seg selv er en risikofaktor for utvikling av atrieflimmer. I Birkebeiner II har vi hatt som målsetning å kartlegge de spesifikke karaktertrekkene hos birkebeinere som utvikler atrieflimmer sammenlignet med eldre med lik treningsbelastning uten AF og en normalt trent kontrollgruppe med og uten atrieflimmer fra helse og miljøundersøkelsen i Oslo (HELMILO). Totalt har vi undersøkt 396 deltagere med hjerteultralyd, EKG, langtids hjerterytmeregistrering, spørreskjema og blodprøver for på denne måten å frembringe kunnskap som kan hjelpe oss å gi bedre råd til eldre som trener mye, samt på sikt forebygge og behandle atrieflimmer i denne gruppen på en bedre måte.
Sammendrag
Gjennomføringen av prosjektet har vært vellykket og i all hovedsak i henhold til opprinnelig plan, det har allikevel forekommet en del utfordringer underveis i prosjektet. Startdato for inklusjon av deltagere ble forskjøvet med fire måneder grunnet implementering av GDPR ved Diakonhjemmet sykehus. I tillegg var det utfordringer i forbindelse med koronapandemien som vanskeliggjorde inklusjon og medførte at stipendiaten måtte jobbe klinisk. Det ble inkludert 396 deltagere og ikke 500 som i opprinnelig protokoll. Dette skyldtes at det viste seg å være noen færre Birkebeinere med verifisert AF i Osloområdet enn antatt. Da det ikke var tilstrekkelig antall deltagere med atrieflimmer vår predefinerte kontrollgruppe fra Helse og Miljøundersøkelsen i Oslo, ble egnede kontroller rekruttert fra atrieflimmerpoliklinikken ved Diakonhjemmet sykehus, dette forløp ukomplisert. Samarbeidet med Nasjonalforeningen for folkehelsen har vært godt under hele prosjektperioden, organisasjonen har vært veldig tilgjengelig og løsningsorientert. Brukermedvirkningen har vært ivaretatt ved møter med en referansegruppe med studiedeltakere som er nåværende og tidligere deltagere i Birkebeinerrennet.
Resultater og virkninger
I Birkebeiner II har vi vist at hjertestørrelsen hos friske Birkebeinere øker med antall år med trening uten at hjertets pumpefunksjon påvirkes negativt. Langvarig utholdenhetstrening medfører altså fysiologiske strukturelle endringer i hjertet som en tilpasning til økt treningsbelastning. Hos eldre Birkebeinere med atrieflimmer ser vi derimot at man i tillegg til økt hjertestørrelse også har nedsatt funksjon i begge hjertets forkamre (atriene). Disse funnene kan hjelpe oss å skille fysiologiske fra patologiske hjerteforandringer hos eldre som trener mye, hjelpe til å bedre identifisere eldre atleter med hjerteflimmer og også på sikt bidra til bedre behandling av denne gruppen. Videre planlegger vi å utforske genetikk og endringer i hjertets ledningssystem med det materialet som er samlet inn i Birkebeiner II. Funnene i studien legger grunnlaget for videre forskning på trening og atrieflimmer både i selve Birkebeinerstudien samt nye internasjonale samarbeidsprosjekter som NEXAF (The Norwegian Exercise and Atrial Fibrillation Initiative). Funnene formidles via nyhetsbrev til studiedeltagerne, i tillegg planlegges artikler i bladet «Birken», Birkens nettsider på afib.no.