Sluttrapport
Sluttrapportsammendrag
Bakgrunn: Antitrombotisk behandling går ut på å hemme blodplater og/eller koagulasjon og/eller å aktivere fibrinolysen
Bakgrunn: Antitrombotisk behandling går ut på å hemme blodplater og/eller koagulasjon og/eller å aktivere fibrinolysen. En konsekvens av antitrombotisk behandling kan være alvorlige blødninger. Det er for tiden ingen rutinetester for å monitorere antitrombotisk behandling utover koagulasjonsundersøkelse (INR). Målet for denne studien var å undersøke om blodplateaktivitet og/eller koagulasjonen var forandret hos pasienter med mage/tarm-blødninger og om eventuelle forandringer kunne skyldes bruk av medisiner.
Materiale og metoder: Pasienter (n=35) som ble innlagt ved akuttmottaket ved Ullevål universitetssykehus med mage/tarm-blødning (hematemese og/eller melena) ble inkludert i studien. Kontroller var 13 ASA-behandlede og 11 klopidogrel-behandlede pasienter uten mage/tarm-blødning og 27 friske kontroller. Fullblods-aggregometri og flowcytometri ble brukt for å studere blodplatefunksjon. Koagulasjon ble undersøkt ved CAT (calibrated automated thrombogram).
Resultater: Arakidonsyre-indusert blodplate-aggregering og aktivering (P-selectin og glykoprotein 53) var lavere hos pasienter med mage/tarm-blødning enn hos friske kontroller. Koagulasjonen var uendret hos blødningspasientene med unntak av pasienter på warfarin-behandling.
Konklusjon: Hemostasen er i stor grad berørt hos pasienter med mage/tarm-blødninger; her vist ved redusert platefunksjon hos en stor del av pasientene og ved redusert koagulasjon hos enkelte pasienter. Totalt sett ser det ut til at en betydelig del av mage/tarm-blødninger skyldes medikamentbruk.
Videre planer: For tiden undersøker vi plate-leukocytt interaksjoner hos pasienter og kontroller. Vi gjør også en registerstudie på warfarin og platehemmeres rolle i blødningsrelaterte bivirkninger.
Publikasjoner:
Kringen MK, Narum S, Lygren I, Seljeflot I, Sandset PM, Trøseid AM, Johansen PW, Brørs O & Holthe MR (2010) “Reduced platelet function and role of drugs in acute gastrointestinal bleeding.” Basic Clin Pharmacol Toxicol. E-pub. 2010 Nov.
Narum S, Solhaug V, Myhr K, Johansen PW, Brørs O & Kringen MK (2011) “Warfarin-associated bleeding events and concomitant use of potentially interacting medicines reported to the Norwegian spontaneous reporting system.” Br J Clin Pharmacol., årg. 71, nr. 2, s. 254-262.
Kringen MK, Haug KB, Grimholt RM, Stormo C, Narum S, Opdal MS, Fosen JT, Piehler AP, Johansen PW, Seljeflot I, Berg JP & Brørs O (2011) “Genetic variation of VKORC1 and CYP4F2 genes related to warfarin maintenance dose in patients with myocardial infarction.” J Biomed Biotechnol., årg. 2011, artikkel ID 739751, 5 sider.
Foss Haug KB and Sharikabad MN, Kringen MK, Narum S, Sjaatil S, Johansen PW, Kierulf P, Seljeflot I, Arnesen H & Brørs O (2008) “Warfarin dose and INR related to genotypes of CYP2C9 and VKORC1 in patients with myocardial infarction.” Thrombosis Journal, 6:7.