Boligbygging for hjemmeboende

Hovedtema for prosjektet er manglende tilrettelegging av boliger til hjemmeboende utviklingshemmede i kjølvannet av HVPU-reformen.

Bakgrunnen for prosjektet var alle de tomme løftene Bergen kommune har kommet med siden HVPU-reformen ble iverksatt. Som i flere andre kommuner ble det gradvis klart at det eksisterte en glemt gruppe i reformen – mennesker som var utviklingshemmede og som bodde hjemme hos sine foreldre. Et hovedmål med dette prosjektet har vært for Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) å dokumentere disse løftebruddene gjennom en rapport, i håp om at rapporten skal gi grunnlag for ny politisk dialog og ny handling.

Rapportens kapittel 2 viser at Bergen Bystyret tre ganger har lovet å avskaffe boligkøen. Først i bystyrevedtak i 1994, seinere i bystyrevedtak i 1998 og tilslutt i budsjettvedtaket for budsjettåret 2003. Det er bygget et betydelig antall boliger i perioden, men de fleste er bygget for mennesker som kommer fra tidligere institusjoner. Boligkøen for hjemmeboende var i 2004 på mellom 200 og 250. I 2006 er boligkøen like lang. Det viktigste inngangskriteriet for å få kommunal hjelp til bolig, er familiekrise.

I tillegg lanserer rapporten en begrunnelse for, og en skisse til, et kompetanse- og kultursenter. Kjernekompetansen i senteret skal være todelt: Kompetanse for inkludering og omvendt inkludering og kompetanse for tilrettelagt kulturell utfoldelse.

Rapporten er presentert på seminar i Bergen med mer enn 50 deltakere – brukere, pårørende, fagfolk og politikere torsdag 23. november 2006. Etter innspill på dette seminaret hadde vi en gjennomgang av rapporten på nytt og den ble distributert til bystyrets medlemmer desember 2006. Rapporten vil også bli lagt fram på årsmøtet i NFU Bergen 22. februar 2007. Vi håper prosjektet vil få stor betydning for å få en saklig grunnlagt offentlig debatt om velferdstilbudet til mennesker med utviklingshemming.