Brobygging i rehabilitering

I samarbeid med

Søknadssammendrag

På tross av Samhandlingsreformens intensjoner om bedre samarbeid og sømløse overganger mellom helsetjenestenivåer viser rapporter og revisjoner at dette ikke er realiteten i dagens rehabilitering. Pasienter med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet er i dag blant de største gruppene som mottar rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Politiske føringer antyder at dette i økende grad skal skje i primærhelsetjenesten. Studier viser at gruppen har nytte av rehabilitering, men at effekten er kortvarig.

Oppfølging i primærhelsetjenesten antas å være viktig for å innarbeide mestringsstrategier og livsstilsendringer i egen hverdag etter rehabilitering. For å sikre kontinuitet, optimalisere utbyttet av rehabiliteringen og forebygge behov for nye opphold i spesialisthelsetjenesten er det derfor behov for kunnskapsbaserte metoder og modeller for å sikre gode rehabiliteringsforløp på tvers av nivåene i helsetjenesten. Doktorgradsprosjektet det søkes støtte til har som hovedmål å fremskaffe kunnskap om behovet for og betydningen av tiltak i overgangen mellom spesialist- og primærhelsetjeneste i rehabiliteringsforløp for personer med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet.

Prosjektet har en kvantitativ del som beskriver dagens praksis med hensyn til oppfølging og egeninnsats etter rehabilitering, og undersøker sammenhenger mellom oppfølging, egeninnsats, og endringer i måloppnåelse, funksjon, livskvalitet, psykiske helse og arbeidsstatus etter rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Videre en kvalitativ del hvor vi undersøker brukernes erfaringer med et elektronisk verktøy til hjelp i egenmestring og samhandling med primærhelsetjenesten etter rehabiliteringsopphold. Verktøyet består av en samlerapport med oppsummeringer av sentrale helse- og funksjonsvariabler på det gitte måletidspunkt og grafisk fremstilling av utviklingen gjennom det første året etter rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Data hentes fra en longitudinell multisenterstudie (BRO-studien) hvor totalt 604 deltakere ved ni ulike rehabiliteringsinstitusjoner og sykehus er inkludert i perioden 01.11.2017-31.12.17. Datainnsamling foregår ved bruk av digital selvrapportering og egenvurdering, hvor deltakerne fyller ut et sett spørreskjemaer og tester egen kondisjon ved oppstart, utreise og 4, 8 og 12 måneder etter rehabilitering. Semistrukturerte telefonintervjuer med 20 deltakere vedrørende bruk av samlerapporten er gjennomført våren 2017.

Studien vil gi viktig kunnskap om betydningen av oppfølging, egeninnsats og selvmonitorering etter rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og undersøke hvorvidt vurdering med felles instrumenter er et redskap som gir positive gevinster og bidrar til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.

Sluttrapport

Bakgrunn

Personer med revmatiske sykdommer og muskelskjelettplager er en stor og økende gruppe med betydelig helsebelastning og høye kostnader. Effekten av rehabilitering er kortvarig, og kunnskap om videreføringen av effekt og tiltak er mangelfull.

Resultater

Dessverre var antall tegn gitt til å beskrive avhandlingens viktigste funn for få. Jeg (HLV) har derfor skrevet inn de viktigste funnene og konklusjoner for avhandlingen som helhet i kommentaren under.

Prosjektleder/forsker

Helene Lindtvedt Valaas

Hovedveileder

Ingvild Kjeken

Detaljer
Program
Forskning (2017)
Prosjektnavn
Brobygging i rehabilitering
Organisasjon
Norsk Revmatikerforbund
Org.ledd
Diakonhjemmet Sykehus, Revmatologisk avdeling
Beløp Bevilget
2018, 2019, 2020
Startdato
05.03.2018
Sluttdato
01.07.2022
Status
Under gjennomføring