Bruk av prevensjonsmidler blant Somalier

En oktobermorgen i 2017 fikk forsker Abdi Ali Gele en litt annen start på dagen enn forventet. Da troppet Stiftelsen Dam og Norske Kvinners Sanitetsforening opp på kontoret hans på NAKMI/Aker sykehus, med sjekk og blomster.

I samarbeid med

Abdi Ali Gele ble overrasket med penger til sitt forskningsprosjekt av Stiftelsen Dam ved generalsekretær, Hans Christian Lillheagen og fagsjef Eli Drivdal (t.v.), og seniorrådgiver i Norske Kvinners Sanitetsforening, Elisabeth Swärd. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

Gele var den eneste som fikk midler til et seniorforsker-prosjekt i 2018, og overraskelsen i oktober markerte starten på Geles komperative studie, der han ser på holdninger til bruk av prevensjon blant somaliere i Norge og Somalia.

Han har tidligere forsket på holdninger til kjønnslemlestelse blant somaliere bosatt i Norge og i Somalia. Også dette prosjektet fikk midler av Stiftelsen Dam, og studien vakte oppmerksomhet da den viste at det var en markant nedgang i antall som var positive til å omskjære døtrene sine blant somaliere bosatt i Norge.

Sammendrag

Et flertall av somaliske kvinner vil ha flere barn, og forståelse og tillit til moderne prevensjonsmidler er lav for kvinner, inkludert de som er mest motiverte for å unngå svangerskap. Myter og misoppfatninger om prevensjonsmidler og lav utnyttelse av moderne prevensjon ble også rapportert fra somaliske kvinner i Europa og Nord-Amerika. Derfor har forskning på/oppmerksomhet rundt dynamikken i fruktbarhetspreferanser og holdninger til og bruk av moderne prevensjonsmidler en avgjørende betydning for å forbedre tilgangen til reproduktiv helseinformasjon og tjenester for innvandrerkvinner av somalisk opprinnelse i Norge. I lys av dette Vi vil gjennomføre en multi-metode undersøkelse som kombinerer kvantitative og

kvalitative data, og registerdata, for å måle

fruktbarhetsønsker, abortforekomst, og holdninger til og bruk av prevensjonsmidler blant somaliske kvinner i Oslo, Akershus og Mogadishu. Vi vil bruke “respondent driven sampling” og “systematic random sampling” for å rekruttere kvinner i Norge og i Somalia, i tillegg til “purposive sampling” for deltakere i den kvalitative delen. Vi vil bruke strukturerte spørreskjema for å innhente kvantitative data, og ustrukturerte intervjuer for den kvalitative delen. Data om abort vil bli innhentet fra tre sykehus i Oslo og Akershus. Resultatet av denne studien vil øke kunnskapen om reproduktive helsebehov hos innvandrerkvinner, noe som er viktig for primærhelsetjenesten i den hensikt å gi kultureltilpassede, reproduktive helsetjenester til somaliske innvandrerkvinner

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Et flertall av somaliske kvinner vil ha flere barn, og forståelse og tillit til moderne prevensjonsmidler er lav for kvinner, inkludert de som er mest motiverte for å unngå svangerskap. Myter og misoppfatninger om prevensjonsmidler og lav utnyttelse av moderne prevensjon ble også rapportert fra somaliske kvinner i Europa og Nord-Amerika. Derfor har forskning på/oppmerksomhet rundt dynamikken i fruktbarhetspreferanser og holdninger til og bruk av moderne prevensjonsmidler en avgjørende betydning for å forbedre tilgangen til reproduktiv helseinformasjon og tjenester for innvandrerkvinner av somalisk opprinnelse i Norge. I lys av dette Vi vil gjennomføre en multi-metode undersøkelse som kombinerer kvantitative og kvalitative data, og registerdata, for å måle fruktbarhetsønsker, abortforekomst, og holdninger til og bruk av prevensjonsmidler blant somaliske kvinner i Oslo, Akershus og Mogadishu. Vi vil bruke “respondent driven sampling” og “systematic random sampling” for å rekruttere kvinner i Norge og i Somalia, i tillegg til “purposive sampling” for deltakere i den kvalitative delen. Vi vil bruke strukturerte spørreskjema for å innhente kvantitative data, og ustrukturerte intervjuer for den kvalitative delen. Data om abort vil bli innhentet fra tre sykehus i Oslo og Akershus. Resultatet av denne studien vil øke kunnskapen om reproduktive helsebehov hos innvandrerkvinner, noe som er viktig for primærhelsetjenesten i den hensikt å gi kultureltilpassede, reproduktive helsetjenester til somaliske innvandrerkvinner

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Et flertall av somaliske kvinner ønsker å få flere barn og deres forståelse til moderne prevensjonsmidler er lav. Flere har ikke tillit til prevensjonsmidler, inkludert de som er mest motivert til å unngå svangerskap. Myter og misoppfatninger om prevensjonsmidler, og lav utnyttelse av moderne prevensjon ble også rapportert fra somaliske kvinner i Europa og Nord-Amerika. Derfor har forskning på/oppmerksomhet rundt dynamikken i fruktbarhetspreferanser og holdninger til og bruk av moderne prevensjonsmidler en avgjørende betydning for å forbedre tilgangen til reproduktiv helseinformasjon og tjenester for innvandrerkvinner av somalisk opprinnelse i Norge. I lys av dette har vi gjennomført en studie som kombinerer kvantitative, og kvalitative metoder for å undersøke fruktbarhetspreferanser, holdninger og praksis (mot) vedrørende familieplanlegging og moderne prevensjonsmidler blant somaliske innvandrere i Oslo og Akershus, og vi sammenligne dem med deres opprinnelige befolkning i Mogadishu. Målet var å undersøke forskjellen mellom somaliske kvinner i Norge og kvinner i Somalia med hensyn til fruktbarhetspreferanser og prevensjonsbruk. Vi brukte «respondent driven sampling» (RDS) for å rekruttere kvinner i Norge og i Somalia, i tillegg til «purposive sampling» for deltakerne i den kvalitative delen av studien. Resultatet av denne studien vil øke kunnskapen om reproduktive helsebehov hos innvandrerkvinner.

Sammendrag

Prosjekt ble gjennomført som planlagt og med formålet slik ble skissert i søknaden. Vi har samlet både kvantitativ og kvalitativ data fra Oslo og Mogadishu og har diskutert gjennomføringen med brukerorganisasjoner i både Somalia og Norge. Vi hadde veldig tett samarbeid med brukerne gjennom hele prosjekt og i alle prosesser. Videre har vi hatt også tett samarbeid og diskusjon om prosjekt gjennomføringen med søkerorganisasjonen N.K.S. Prosjektet var implementert i samarbeid med brukere og deres anbefalinger var inkluderte i prosjekt.

Resultater og virkninger

Resultatene viser at de flest somalisk kvinner bruker ikke moderne prevensjonsmidler selv om de har stor behov for det. Studien fant flere barrierer som hindrer kvinner fra prevensjonsbruk. Disse inkluderer mangel på informasjon, språkproblem, religiøse årsaker, sosialt press og kjønnsroller. Kunnskapen skal brukes for å forbedre tilgang til reproduktiv helsetjeneste blant somalisk kvinner. Vi har presentert resultatene fra denne studien til ulike konferanser både nasjonale og internasjonalt og har holdt fire informasjons seminar hvor vi presenterte resultatet til somaliere i Norge. Videre har Folkehelseinstituttet organisert en seminar om prevensjonsbruk blant innvandrerkvinner hvor både innvandrerorganisasjoner og Kommunene har deltatt.

Prosjektleder

Abdi Ali Gele

Detaljer
Program
Forskning (2017)
Prosjektnavn
Bruk av prevensjonsmidler blant Somalier
Organisasjon
Norske Kvinners Sanitetsforening
Org.ledd
Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) ved Folkehelseinstituttet
Beløp Bevilget
2018: kr 955 000, 2019: kr 965 000, 2020: kr 1 000 000
Startdato
01.01.2018
Sluttdato
31.03.2022
Status
Avsluttet