Bruk av psykofarmaka

Bakgrunn: Legemidler mot psykiske plager har vært på markedet i over 50 år, men det er fortsatt behov for mer kunnskap om bruk og effekt av disse legemidlene i den kliniske hverdagen. Doktoravhandlingen er en epidemiologisk studie av bruken av angstdempende legemidler og sovemidler, og i mindre omfang, antidepressiva, i den generelle befolkningen i Norge.

 

Materiale: Fire helseundersøkelser gjort av Nasjonalt folkehelseinstitutt, Reseptregisteret (NorPD) og Dødsårsaksregisteret. Informasjon om legemiddelbruk ble først innhentet fra helseundersøkelser, senere fra NorPD. Psykisk helsestatus ble målt via instrumentet ”Hopkins symptom checklist” (HSCL-10), som var inkludert i helseundersøkelsene.

 

Resultater: I Norge brukes angstdempende legemidler av 8 % av befolkningen, mens sovemidler og antidepressiva hver brukes av 6 %. Flere kvinner enn menn bruker legemidler mot psykiske plager.

 

Daglige brukere av angstdempende legemidler og sovemidler hadde to til tre ganger høyere dødelighet enn ikke-brukere. Det var høyere dødelighet blant kvinner enn blant menn. Dette ble funnet ved å følge opp ca 15 000 førtiåringer fra Østfold og Aust-Agder som deltok i helseundersøkelser i 1985-89. Forskjellen i dødelighet ble betydelig redusert når det ble tatt hensyn til forskjeller i livsstil, bruk av smertestillende, sivil status og deltakelse i arbeidslivet.

 

En studie med data fra Reseptregisteret viste at ikke alle nye brukere av sovemidler får forskrevet ny type legemiddel, såkalt z-hypnotika. Til tross for norske anbefalinger ble 5% (4000 personer) av nye brukere av sovemidler i Norge i 2006 forskrevet den eldre typen sovemidler; benzodiazepiner. De nyere sovemidlene z-hypnotika, som er anbefalt som førstevalg, har raskere effekt og kortere virketid.

 

Blant personer med psykiske plager, hadde det å stå utenfor arbeidsmarkedet sammenheng med bruk av antidepressiva. Bruk av smertestillende hadde sterkest sammenheng med bruk av angstdempende legemidler og sovemidler. Funnene ble gjort i helseundersøkelser gjennomført i Oslo, Oppland og Hedmark i 2000-2001. Totalt ca 25 000 personer deltok i undersøkelsene. Å ha psykiske plager ble definert som å være blant de 15% av deltakerne som scoret høyest på en test av ti ulike symptomer på psykiske plager.

 

Jo større grad av psykiske plager ved helseundersøkelsene (2000-2001), desto større sannsynlighet var det for senere bruk av angstdempende legemidler. Dette ble funnet ved å undersøke data fra Reseptregisteret for perioden 2004-2007 koblet med data fra helseundersøkelsene.

 

Konklusjon: Funnene kan tyde på at allmennpraktikere bør være oppmerksomme på psykiske plager hos sine pasienter, da dette er relatert til senere bruk av angstdempende legemidler – som for selekterte populasjoner er videre assosiert med forhøyet dødelighet. De observerte kjønnsforskjellene gir oss ikke svar på om kvinner lider av mer angst og depresjon enn menn, om de klager mer eller som sannheten er en kombinasjon av disse to.

 

Avhandling:

Hausken AM (2011) Epidemiology of anxiolytic and hypnotic drug use in the general population in Norway. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet. ISBN978-82-8264-056-5

 

Artikler:

Hausken AM, Skurtveit S & Tverdal A (2007) “Use of anxiolytic or hypnotic drugs and total mortality in a general middle-aged population.” Pharmacoepidemiology and Drug Safety årg. 16, nr 8, s. 913-918. doi: 10.1002/pds.1417

 

Hausken AM, Furu K, Skurtveit S, Engeland A & Bramness JG (2009) “Starting insomnia treatment: the use of benzodiazepines versus z-hypnotics.” A prescription database study of predictors. Eur J Clin Pharmacol, årg. 65, nr. s. 295-301. doi: 10.1007/s00228-008-0565-8

 

Hausken AM, Skurtveit S, Rosvold EO, Bramness JG & Furu K (2007) “Psychotropic drug use among persons with mental distress symptoms: A population-based study in Norway. Scand J Public Health, årg. 35, nr. 4, s. 356-364. doi: 10.1080/14034940601159161

 

Hausken AM, Furu K, Tverdal A & Skurtveit S (2010) “Mental distress and subsequent use of anxiolytic drugs – a prospective population-based cohort study of 16 000 individuals.” Scand J Public Health, årg. 38, nr 5, s. 465-473. doi: 10.1177/1403494810370229

 

Andre publikasjoner:

Bramness JG, Hausken AM, Sakshaug S, Skurtveit S & Rønning M (2005) ”Forskrivning av selektive serotoninreopptakshemmere 1990-2004.” Tidsskr Nor Lægeforen, årg. 125, nr. 18, s. 2470-2473.