Vil bidra til forskning som gjør helsetjenestene etter fedmekirurgi bedre

Stipendiat Marit Nilsen Albertsen håper på en ny forskningsagenda som både brukere, klinikere og forskere kan enes om.

I samarbeid med

Foto: Studio1fotografene

Navn: Marit Nilsen Albertsen
Alder: 50 år
Stilling: PhD-kandidat
Arbeidssted: Universitetet i Bergen
Bakgrunn: Fysioterapeut/psykoterapeut ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Regional avdeling for spiseforstyrrelser, Haukeland Universitetssykehus

Vår grunnantagelse er at helsetilbudet til denne gruppen har stort potensiale for forbedring.

Marit Nilsen Albertsen, stipendiat

– I dette forskningsprosjektet skal vi prøve å få frem og styrke brukernes stemmer i utviklingen av en ny forskningsagenda for oppfølging av pasienter som gjennomgår fedmekirurgi.

– Bygging av partnerskap og gjensidig læring mellom alle viktige parter i feltet (brukere/pasienter, klinikere og forskere) er en hjørnestein i brukerinvolveringsmodellen vi jobber etter.

– Et viktig resultat av prosjektet er en ny forskningsagenda alle parter står sammen om, og som skal bidra til forskning som gjør at helsetjenestene disse pasientene møter er bedre tilpasset deres behov. Arbeid med formidling og implementering av den nye forskningsagendaen er del av prosjektet.

Hvorfor er dette viktig? 

– Dette er viktig fordi helseplagene og utfordringene som preger denne pasientgruppen både før og etter operasjon er sammensatte. Det er lite forskning knyttet til helsetjenester som tilbys denne gruppen, og forskning tyder på at det er uenighet mellom brukere og helseeksperter om vitale aspekter ved oppfølgingen etter operasjon. 

Mål med prosjektet

  • Fordypet kunnskap om brukernes erfaringer i møte med helsetjenestene de bys før og i oppfølging etter overvektsoperasjon.
  • Klinikeres erfaringer i møte med brukergruppen før og i oppfølging etter operasjon.
  • Generere en prioritert liste av forskningstema på basis av disse erfaringene sammen med brukerne og de andre viktige stakeholderne/deltakerne i prosjektet som er relevante mht å tilpasse helsetjenestene før og etter operasjon bedre til brukernes behov.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan? 

– Modellen vi arbeider etter har 6 steg: 

  1. Kartlegge og informere (kunnskap i feltet, off. debatt, info til pasientorganisasjoner og forskernettverk. Rekruttere deltakere).
  2. Konsultere (brukere og andre stakeholdere mht erfaringer i møte med eller i utøvelse av helsetjenestene).
  3. Prioritere (forskningstema etter hva som er viktigst – hver deltakergruppe for seg).
  4. Integrere (i dialog og forhandling med hverandre skal det legges til rette for at brukere og de andre stakeholderne/deltakerne utvikler en felles liste over prioriterte forskningstema).
  5. Programfeste (listen bearbeides til et forskningsprogram)
  6. Implementering (lage promoteringsfilm, bruke sosiale medier, delta på seminarer/ta initiativ til seminarer – der agendaen formidles til forskernettverk, pasientorganisasjoner, offentligheten, finansieringskilder mv. 

– Vi har laget en tidsplan med utgangspunkt i disse stegene i prosjektbeskrivelsen. Prosjektet skal fra start til slutt gjennomføres i tett dialog med brukerne – både med forskere og med brukergruppen som rekrutteres som deltakere. 

Hva er deres hypotese? 

– Vår grunnantagelse er at helsetilbudet til denne gruppen har stort potensiale for forbedring.

– Hensikten med prosjektet er todelt: For det første er hensikten å få frem sentrale aspekter ved hva som kan forbedres i helsetilbudet og fremme videre forskning på disse områdene, slik at denne pasientgruppen på sikt kan få et helsetilbud som i større grad dekker deres behov.

– Det andre målet er å styrke selve brukerinvolveringsmodellen vi jobber etter (Dialogmodellen) med tanke på å få mer kunnskap om hva som skal til for å opprettholde brukerperspektivet over tid (inkludert i implementeringsfasen). 

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert? 

– Professor Målfrid Råheim ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen har, i samarbeid med førsteamanuensis Eli Natvik ved Høgskulen på Vestlandet og førsteamanuensis Frøydis Bruvik ved Universitet i Bergen, tatt initiativ til dette prosjektet. De vil alle være mine veiledere i dette PhD-prosjektet. Målfrid Råheim er også prosjektleder, siden prosjektet er mer omfattende enn et PhD-prosjekt. Det er tillegg knyttet en seniorforsker til i prosjektet, samt en masterstudent.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet? 

– Brukermedvirkning er kjernen i dette prosjektet. Det har vært brukere med som rådgivere i utvikling av prosjektplanen. Fra og med igangsettelsen av prosjektet vil to brukere involveres som medforskere og disse vil følge alle faser av prosjektet.

– I tillegg er det altså brukeres erfaringer og synspunkter i møte med helsevesenet før og etter overvektsoperasjon vi vil utforske. Dette som basis for utviklingen av forskningstema brukerne synes er mest viktige å forske på for at helsetjenestene bedre skal kunne imøtekomme deres behov.

– Det rekrutteres derfor en gruppe med brukere til gruppeintervjuer underveis. Gruppen skal, på basis av sine erfaringer, sammen utvikle en liste over viktige forskningstema slik de ser det, en liste som presenteres for og eventuelt nyanseres sammen med en utvidet brukergruppe.

– Et par av brukerne i den første gruppen vil være med i dialogseminarer med andre viktige stakeholdere (klinikere og forskere) i senere deler av prosjektet. I forkant av disse dialogseminarene arbeider vi konkret med å styrke brukerstemmene i møte med de andre.

– Klinikere og forskere har også utviklet forskningstema de synes er viktige for å bedre helsetjenestene på basis av sine erfaringer og kunnskaper. I tillegg vil brukere være sentrale i formidling og implementering av forskningsagendaen. 

Brukermedvirkning er kjernen i dette prosjektet

Marit Nilsen Albertsen, stipendiat

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Prosjektet arbeider etter en innovativ brukerinvolveringsmodell, som er utviklet av og prøvd ut i flere case-studier av en gruppe forskere i Nederland, som er ledet av professor Tineke Abma. Vi har et samarbeid med Abma og hennes gruppe i vårt prosjekt.


Søknadssammendrag

OVERORDNET MÅL: Styrke helsetjenester ift å møte pasientenes behov ved bruk av en innovativ, dialogbasert tilnærming til brukerinvolvering i utvikling av ny forskningsagenda alle stakeholdere i feltet står bak. I en case studie med pasienter operert for alvorlig overvekt, vil vi styrke dialogmodellen og samtidig utvikle en ny forskningsagenda for oppfølging av disse pasientene, som på sikt bidrar til at helsetjenestene de tilbys er bedre tilpasset deres behov. En svakhet ved modellen; brukerperspektivet er utfordrende å opprettholde i implementering av ny forskningsagenda. Bruk av dialogmodellen i case-studien søker å bibeholde brukerperspektivet, og tilfører slik ny kunnskap om hva som skal til for å bygge bærekraftig partnerskap i asymmetriske relasjoner. Vi samarbeider med forskerne som utviklet modellen i dette og flere prosjekter.

Overvektskirurgi har økt betydelig i omfang, og har ført til et økende antall pasienter med kompliserte behov som trenger oppfølging i primær- og spesialisthelsetjenesten. Studier viser at profesjonelle og pasienter er uenige om kvaliteten av postoperativ behandling. For å kunne møte behovene som disse pasientene har, er brukerinvolvering essensielt. Involvering av overvektsopererte pasienter i forskning er nesten fraværende. Å utvikle en ny forskningsagenda for oppfølging av denne gruppen er høyst betimelig.

Forskningsspørsmålene retter seg mot a) forventninger til (ved start) og erfaringer med brukerinvolvering underveis i case-studien, og b) erfaringer med å motta/gi behandling i forkant/etterkant av overvektsoperasjon (brukere, klinikere), utfordringer med oppfølging av overvektsopererte (brukere, klinikere, forskere), hvilke tema for forskning en ser som viktigst med tanke på å bedre helsetjenestene som tilbys personer operert for overvekt (brukere, klinikere, administratorer, forskere). Metodologien følger Dialogmodellens 6 faser. Kvalitative metoder og prinsipper for deltakende forskning er sentrale. Fase 1: status over kunnskap og offentlig debatt, styrking av samarbeid med pasientorg. og ROS, rekruttering av brukere, klinikere og forskere (5-8 deltakere per gruppe). Fase 2: intervjue brukere og andre stakeholdere hver for seg, analysere materialet, validere i gruppene. Fase 3: utarbeide forskningstema på basis av hva som kom fram i fase 2. Consensusforhandlinger i utvidede bruker-/stakeholder- grupper hver for seg om prioritering av forskningstema. Styrking av brukerstemmer. Fase 4: dialogmøter mellom repr. for alle grupper, consensusforhandlinger. Resultat: en integrert forskningsagenda med prioriterte tema.

Fase 5: Et team (repr. prosjektgruppen, brukere) utvikler et forskningsprogram på basis av tema i agendaen (fra fase 4). Fase 6: teamet implementerer programmet via formidling i media, til brukerorganisasjoner og finansieringskilder. Presentasjon i forskernettverk, konferanser og publikasjoner. Bidra til inkl. i strategiske satsinger. Publisere erfaringer med innovativ brukerinvolvering.

Prosjektleder/forsker

Marit Nilsen Albertsen

Detaljer
Program
Forskning (2021)
Prosjektnavn
Brukerinvolvering i ny forskningsagenda
Organisasjon
Rådgivning om Spiseforstyrrelser
Org.ledd
Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet
Beløp Bevilget
2022: kr 781 000, 2023: kr 781 000, 2024: kr 781 000
Startdato
01.03.2022
Sluttdato
28.02.2025