Brystkreft: Ny oppfølgingsmetode

Bakgrunn: Ny kunnskap tyder på at metoder for påvisning av enkeltstående kreftceller i benmarg kan bidra til å forutsi senere tilbakefall hos pasienter med lokalisert kreftsykdom. Det er imidlertid behov for videreutvikling av metodene, fordi det ennå mangler standardisering og det riktige følsomhetsnivå for metodene er ennå ikke kjent.

Målsetting: Sammenligne forskjellige metodeprinsipper for analyse av kreftceller i benmarg og blod og avklare hvilken/hvilke metode(r) som gir det mest pålitelige kliniske resultat.

Gjennomføring/Metode: Benmargsprøvene ble tatt fra hoftekammen hos pasienter med tidlig brystkreft og lengrekommet kreft (forskjellige former) og fra normale givere. Blodprøver ble tatt i tillegg. Påvisning av enkeltstående kreftceller i prøvene ble utført ved hjelp av en spesialfargning kalt immuncytokjemisk teknikk (standardmetoden), samt at flere andre metodeprinsipper ble uttestet (negativ immunmagnetiske teknikker (negIMS), positive immunmagnetiske teknikker (posIMS)). I tillegg ble benmarg fra 48 normale givere undersøkt med tre ulike standardmetoder ved tre laboratorier i Europa (inkludert vårt eget).

Resultater: I alt 817 pasienter med tidlig brystkreft ble undersøkt. Standardmetoden for påvisning av enkeltstående kreftceller i benmargen viste seg å være en viktig faktor for å forutsi senere tilbakefall. En økning av følsomheten ved å benytte et annet metodeprinsipp (negIMS) gav ikke bedre resultater. Fra i alt 95 av 164 inkluderte pasienter med lengrekommet kreft ble en helt ny metode for påvisning av kreftceller testet (RARE). Metoden gav økt følsomhet for å påvise kreftceller i blod og også positive innledende resultater for benmarg. I tillegg ble fire forskjellige metoder (NegIMS, PosIMS rosett, PosIMS MACS, standardmetoden) sammenlignet på 65 benmargsprøver. Det ble funnet at IMS-teknikken gav klart høyere følsomhet enn standardmetoden og at det var godt samsvar mellom standardmetoden, NegIMS og PosIMS MACS, men ikke med PosIMS rosett. I studien hvor normal benmarg ble testet med tre ulike standardmetoder, viste to av metodene (A45-B/B3 og AE1AE3) høy nøyaktighet, mens den tredje (CK2) skilte seg ut ved et noe dårligere resultat. 

Vitenskapelig betydning: Resultatene har bidratt til å dokumentere at enkeltstående kreftceller i benmarg er et tegn på høy risiko for senere tilbakefall. Metodeuttestingen har gitt viktig kunnskap om hvilke metoder som 1) egner seg til rutinebruk i den kliniske hverdagen og  2) egner seg til detaljerte analyser av den enkelte kreftcelle, med tanke på mer ”skreddersydd” kreftbehandling i fremtiden.

Videre planer: Resultatene bringes nå inn i prosjekter hvor påvisningen av kreftceller i benmarg (og blod) skal benyttes for å endre behandlingen for den enkelte pasient. En slik klinisk studie er allerede oppstartet (SATT studien). To andre er under planlegging.

Publikasjoner:

Wiedswang G, Borgen E, Kåresen R, Kvalheim G, Nesland JM, Qvist H, Schlichting E, Sauer T, Janbu J, Harbitz T & Naume B (2003) „Detection of isolated tumor cells in bone marrow is an independent prognostic factor in breast cancer.“ J Clin Oncol, årg. 21, nr. 18, s. 3469-3478.

Naume B, Borgen E, Tøssvik S, Pavlak N, Oates D & Nesland JM (2004) “Detection of Isolated Tumor Cells in Peripheral Blood and in Bone Marrow. Evaluation of a New Enrichment Method.” Cytotherapy, årg. 6, nr. 3, s. 244-252.

Borgen E, Pantel K, Schlimok G, Müller P, Otte M, Renolen A, Coitt C, Ehnle S, Nesland JM & Naume B “An interlaboratory testing of three well-known procedures for immunocytochemical detection of epithelial cells in bone marrow. Results from analysis of normal bone marrow.” Skal innsendes 2005.