Medkvinner Tromsø

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Fagerengulykken i Tromsø i desember 2019 førte til oppstart av kvinnenettverket Medkvinner i Tromsø, der Norsk Folkehjelp deltar sammen med en rekke andre organisasjoner og privatpersoner. Vi har etablert møteplassen Lørdag kl to og er nå er i gang med å etablere Bydelsmødre Tromsø, der frivillige kvinner skal bidra til forebygging og motvirking av isolasjon og psykiske helseutfordringer blant innvandrerkvinner. De rekrutteres fra ulike språkgrupper og skal etter opplæring fungere som brobyggere mellom familier med hjelpebehov og det offentlige tjenestesystemet.

Målsetting for prosjektet

Oppsøkende virksomhet for å forebygge og motvirke isolasjon/ensomhet blant innvandrerkvinner samt brobygging mellom innvandrermiljøene og det offentlige hjelpesystemet.

Målgruppe

Innvandrerkvinner med status som bosatte flyktninger i Tromsø, men også arbeidsinnvandrere med samme behov kan være aktuelle.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

70

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Etter etablering av en arbeidsgruppe/prosjektgruppe har vi arbeidet med forankring av prosjektet i kommunen samt i ulike innvandrermiljøer. Samarbeidsavtaler er underskrevet eller under arbeid og det blir etablert en ressursgruppe av interessenter i prosjektet. Søknader om driftsmidler er sendt eller under arbeid og vi er i gang med rekruttering av koordinator og bydelsmødre som kan være klar for opplæring fra høsten (avhengig av Covid 19-situasjonen). Bydelsmødre Norge engasjeres i opplæringen sammen med relevante tjenester i kommunen. Etter opplæring starter bydelsmødrene sitt arbeid, vi håper at de skal være i aktivitet på senhøsten og at erfaringer/justeringer kan foregå sammen med etterutdanning våren 2022.

Fremdriftsplan for prosjektet

Forprosjektet med forankringsarbeid og finansiering varer til Fase 1 starter i april 2021. I denne fasen er det planlagt rekruttering av frivillige bydelsmødre og en koordinator, som tilsettes i 40% stilling fra 1.8., når fase 2 starter. Denne fasen kjennetegnes forøvrig av opplæring og oppstart av arbeidet, som evalueres i fase 3 (ut kalenderåret).

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Prosjekt Medkvinner har sitt utspring i kvinnenettverket Medkvinner, som ble etablert i Tromsø etter Fagerengulykken i desember 2019, da en sudansk mor gikk på havet med sine tre barn. Ett av barna overlevde. Kvinnenettverket driver møteplassen Lørdag klokka to, som skal motvirke ensomhet i innvandrerbefolkningen. Her deltar mange arbeidsinnvandrere. I prosjekt Medkvinner er målgruppen nyankomne flyktningekvinner, særlig enslige mødre og kvinner som kommer til Norge på familiegjenforening. Et sentralt mål er å motvirke isolasjon, i tillegg skal flere kvinner få hjelp på eget språk til å orientere seg i og forholde seg til det norske samfunnet og til å finne riktig hjelpeinstans ved behov. Her er brobygging til offentlige tjenester et sentralt mål. Det langsiktige målet er forebygging av sosiale og helserelaterte problemer hos nyankomne innvandrere/flyktninger gjennom økt inkludering og integrering.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Prosjektets arbeidsgruppe(prosjektgruppe har stått for planlegging og organisasjonsutvikling. Professor Marit Aure ved UiT ( prosjekt Cit-egration – bærekraftige og mangfoldige samfunn) deltar i arbeidsgruppa med blikk for følgeforskning. I juni oppsummerte hun prosjektet som vellykket ved at det bidrar til et mer rettferdig samfunn. Våre medkvinner fungerer som flerkulturelle meglere mellom offentlige etater og kvinner, mellom kvinnene og det digitale tjenestetilbudet og andre frivillige aktører.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

100

Prosjektgjennomføring/Metode

Prosjektmetodikken bygger på to elementer: frivillighet og likepersonarbeid, som kjennetegnes ved mennesker som har vært i samme båt er de beste hjelperne fordi vet «hvor skoen trykker». Arbeidsgruppa for prosjektet, som består av frivillige, brukte mye tid på å avklare organisering og forankring. I juni var det klart at et samarbeid med Bydelsmødre nasjonalt ble for vanskelig, og i august/september 2021 ble det klart at Tromsø Røde Kors kunne være vertskap for prosjektet (se avtale vedlagt sluttrapport). Stillingen som prosjektkoordinator ble utlyst i oktober og i begynnelsen av november 2021 ble flyktningekvinnen Nihal Afana fra Palestina ansatt. Nihal hadde på forhånd rekruttert 14 kvinner fra 11 land – mange fra eget nettverk. Hun startet umiddelbart med å arrangere informasjonskvelder med temaer som barn og oppvekst i Norge, kvinnehelse, arbeid og økonomi, utdanning, digitalisering, vold i nære relasjoner, rettigheter ved skilsmisse osv. Temaene ble valgt i samråd med de frivillige kvinnene og innledere var hovedsakelig ansatte i ulike tjenester. Innen utgangen av juni var 10 informasjonskvelder avviklet, og de aller fleste kvinnene kunne motta diplom for deltakelse.

Resultater og resultatvurdering

Det viktigste resultatet er kanskje at vi er mange engasjerte som har skapt et stort og viktig flerkulturelt nettverk mellom kvinner med ulik språk- og landbakgrunn, migrasjons- og integrasjonserfaringer, og yrkes og utdanningsbakgrunn. På bare ett år har vi etablert et prosjekt med kvalifiserte frivillige og en ansatt på deltid, som kan handle raskt og ubyråkratisk. De frivillige kvinnene driver oppsøkende virksomhet i sine enkelte miljøer i tillegg til at antall eksterne oppdrag er økende. Det kan handle om oversettelse av byråkratiske brev fra spesialisthelsetjenesten, støtte til kreftsyke, naboer til bosatte flyktninger som ønsker hjelp til å knytte kontakt til alvorlige barnevernssaker. Ettersom frivillig arbeid krever fornyelse og et godt støtteapparat, ser vi viktigheten av nyrekruttering – en ny gruppe frivillige med større språkmangfold startet opplæring i september 2022.

Oppsummering og videre planer

Prosjektet er overført til Tromsø Røde Kors, som nå har fullt driftsansvar. Denne organisasjonen har søkt DAM-midler for perioden 2022 – 2025. Norsk Folkehjelp Sør-Tromsøya deltar i arbeidsgruppa som partnerorganisasjon sammen med Universitetet i Tromsø (Cit-egration). Den langsiktige planen er å utvikle prosjektet med opplæring av en tredje runde frivillige. Verdier og metoder fra prosjektet kan på denne måtes spres ganske vidt i innvandrermiljøene.