Chat for ungdom – psykisk helse
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
• Mer enn 80 % av unge som sliter med psykiske problemer får ikke profesjonell hjelp. • Ca 70.000 unge trenger behandling for psykiske vansker. • Andelen jenter i gruppen 18-20 år som er registrert med psykiske lidelser har økt med 40 % • Unge med psykiske lidelser må vente opptil 12 uker for å komme til utredning/ behandling. • 2 av 5 unge oppgir at de hadde tatt kontakt med helsesøster oftere dersom det var mulighet for chat. Fagpersoner fra bl.a. ABUP med spisskompetanse, som bemanner en chat for unge som sliter med psykiske plager er med og forebygge alvorlig sykdom og redde liv.
Målsetting for prosjektet
– Unge med utfordringer knyttet til psykisk helse får lett tilgang til samtaler direkte med fagpersonell. – Forebygge at unge utvikler mer alvorlige psykiske problemer. – Hjelp på lavest mulig nivå gir besparelser i lidelse og samfunnsøkonomi – Offentlige instanser får ny kunnskap om feltet
Målgruppe
Primær målgruppe er barn og unge i alderen 9 – 19 år (ca 850.000 barn) Temaet berører i tillegg foreldre/ foresatte/ søsken og øvrige nettverk.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
500000
Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet
Den viktigste funksjon er den konkrete kommunikasjonen som foregår mellom vårt personell og de som kontakter oss. Konkret skal chat-funksjonen bemannes med fagfolk m/ erfaring fra arbeid og kommunikasjon m/ barn og unge, og som har inngående erfaring og kjennskap til tematikken psykisk helse. Arbeidsmåten og tverrfaglig sammensetning legger særlig til rette for synergier: – At chat-vertene sitter sammen, åpner for dialog og rådførsel mellom fagpersonell underveis i samtalene. – Med ulike faglig bakgrunn, legges det ekstra vekt på bruk av den individuelle chat-verts kompetanse og erfaring. Vi har følgende utgangspunkt for systematisk arbeid i samtalene: 1. Skape et positivt møte • Serviceorientering, imøtekommenhet, skape trygghet og tillit. 2. Forstå situasjonen • Klarlegge utfordringer, behov, hva som er viktig å snakke om, hva som trengs for å kunne sette ord på det som er vanskelig, avklare mulighet for et felles mål for samtalen. 3. Bevisst bruk av verktøy, og fleksibel tilnærming til det som er viktig for bruker: • Tanker, emosjoner, ressurser, relasjoner • Informasjon og råd • Handling og prosedyrer ved krise 4. Avrunding, avslutning og tilbakemelding • Avrunde til rett tid • Avslutte uten å avvise • Be om tilbakemeldinger
Fremdriftsplan for prosjektet
Fremdriftsplan: • Etablere ungdomsråd og fagråd • Etablere infrastruktur (systemer) • Samlokalisering m/ snakkommobbing.no – høsten 2018 • Ansettelser/ Opplæring • Oppstart av chat 01.04.2019 • Kontinuerlig evaluering, vurdering og korrigering iht metode – 2019 • Arbeid med å få på plass en langsiktig og bærekraftig finansiering – 2019 • Drift, evaluering og utvikling av tjenesten – årlig • Fokus på langsiktig og bærekraftig finansiering – årlig
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Blå Kors Kristiansand så at psykisk uhelse blant ungdom økte, og at det utviklet seg et behov for en lavterskeltjeneste som kunne gi profesjonell hjelp lett tilgjengelig. Ventelistene til psykisk helsehjelp var lange, og mange barn og unge vegret seg for å ta kontakt med en voksen for å få hjelp. Ungdom meldte om at de ønsket seg digitale løsninger for psykisk helsehjelp. Mål for prosjektet: · Barn og unge (9-19 år) som har utfordringer knyttet til psykisk helse får lett tilgang til samtaler direkte med fagpersonell. · Forebygge at barn og unge utvikler mer alvorlige psykiske problemer. · Hjelp på lavest mulig nivå gir enorme besparelser i lidelse og samfunnsøkonomi · Offentlige instanser får oppdatert informasjon om problematikken og dermed i større grad kan ta de riktige beslutninger i arbeidet for bedre psykisk helse blant barn og unge. · Samarbeide med forskningsmiljøer og sikre at barn og unges erfaringer gir økt kunnskap til samfunnet. · 8.000 chat-samtaler pr år.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Vi mener at vi i stor grad har nådd de oppsatte effektmål i søknaden. For mer utfyllende svar og statistikk, se vedlagte årsrapporter. 1.Gjennom å føre statistikk over antall henvendelser har vi kunnet registrere at totalt i prosjektperioden har 26.839 fra målgruppen henvendt seg til chat-tjenesten. I tillegg kommer alle som er blitt berørt av våre kampanjer i sosiale medier, skole-turné osv. 2.Gjennom å føre statistikk over årsaken til at de unge tar kontakt, har vi kunnet registrere de ulike temaer målgruppen er opptatt av og trenger å snakke om. Bl.a. har vi registrert at spiseforstyrrelser har økt jevnt siste året. 3.Gjennom å føre statistikk over henvendelser på chatten, har vi kunnet ta pulsen på barn og unges psykiske helse og gi relevant og autentisk informasjon som speiler barn og unges opplevelse av psykisk helse og hjelpeapparatet.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
26839
Prosjektgjennomføring/Metode
Vi har for det meste fem ansatte på vakt i chattens åpningstid, og starter hver vakt i hverdagene med kollegaveiledning. Har blir det gitt viktig fagkompetanse, samt viktig tverrfaglige drøftinger omkring samtalene. Vi har utviklet en håndbok der vi har skriftliggjort våre verdier og vårt faglige fundament. Fire dager i året har vi fagdager med hele personalet. Ungdomsrådet og fagrådet vårt er også en viktig del av kvalitetssikringsarbeidet. Våre samarbeidspartnere Abup, RVTS Sør, Agder Fylkeskommune, Alarmtelefonen, Digi-Ung og Nic Waals Institutt har også vært, og er, viktige bidragsytere til vår faglige kompetanse. For å informere om tjenesten, og samtidig få ned tabu omkring det å snakke om psykisk helse, markedsfører vi oss i sosiale medier. Vi har ansatte digital markedsfører som lager filmsnutter med ungdom der samtaleemner fra chat blir filmatisert og benyttet i kampanjer på sosiale medier. Fra september 2021 opprettet vi vår egen TikTok-kanal, der vi snakker om psykisk helse. Fra oppstart og ut 2021 registrerte vi over 700.000 visninger totalt. Vi ønsker å være en trygg voksen-stemme på sosiale medier, der tonen ofte er tøff.
Resultater og resultatvurdering
Med nesten 27 000 henvendelser har vi nådd bredt ut til veldig mange ungdom. Statistikken viser oss at de får snakket om psykisk helse, og får satt ord på det de har behov for. Hjelp på lavest mulig nivå gir enorme besparelser i lidelse og samfunnsøkonomi. I samtaler og brukertilbakemeldinger får vi mange bekreftelser på at de føler seg lettet og bedre, etter en samtale med oss. Offentlige instanser får oppdatert informasjon om problematikken og dermed i større grad kan ta de riktige beslutninger i arbeidet for bedre psykisk helse blant barn og unge. Vi informerer medier og offentlige myndigheter om tematikken de unge snakker om, og deler vår statistikk. Samarbeid med forskningsmiljøer har sikret at barn og unges erfaringer gir økt kunnskap til samfunnet. Vi har samarbeid med forskningsmiljøer som Abup, Universitetet i Agder, Ansgar Høyskole, Oslo Met og Nic Waals Institutt.
Oppsummering og videre planer
I prosjektsøknaden beskrev vi et mål om å gjennomføre 8.000 samtaler siste prosjektår. Dette målet nådde vi allerede etter et halvt års drift. SnakkOmPsyken.no er en etterspurt tjeneste blant målgruppen, og særlig som følge av pandemi og nå krig i Europa. SnakkOmPsyken.no har en stabil drift, med støtte fra Budir og Agder Fylkeskommune, men det er et stort udekket behov, og Blå Kors vil fortsatt jobbe med finansiering i forhold til utvidelse av tilbudet.