Cognito: Kognisjon og traumatisk stress

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

I Norge opplever mer enn en av fire unge traumatiske hendelser som vold og overgrep. Traumer medfører ofte sterke stressreaksjoner som påtrengende minner eller tanker, unngåelse, nummenhet og hyper-aktivering. Dette er normale reaksjoner på stressende hendelser og for de fleste går reaksjonene over av seg selv etter kort tid. Det er imidlertid noen som utvikler langvarige stressreaksjoner som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Barn og unge som opplever vold eller overgrep har flere psykiske og fysiske helseplager sammenlignet med jevnaldrende, og for mange får det konsekvenser for skolegang og senere deltakelse i arbeidslivet. Derfor er det viktig å forstå mer om hvordan man kan identifisere mennesker som er i risiko for å utvikle langvarige plager, slik at de kan få tidlig hjelp. Hvordan man tenker om og fortolker traumatiske erfaringer og reaksjoner etter traumer har stor betydning for utvikling og opprettholdelse av posttraumatiske stressreaksjoner. Det er et behov for forskning om hvordan slike tanker påvirker traumereaksjoner over lang tid, og hvorvidt ulike traumeerfaringer er forbundet med ulike former for uhensiktsmessige tanker og psykiske reaksjoner. Med Cognito-prosjektet ønsker vi å frembringe kunnskap som vil være viktig for å utvikle bedre tilpassede intervensjoner og behandling, for å forhindre langvarige psykiske plager etter traumer. En viktig målsetting er å forstå mer om hvordan tankemønstere driver utvikling av posttraumatiske stressreaksjoner og hindrer bedring. Vi vil undersøke to ulike former for tankeprosesser som nylige studier har vist at er viktige for psykisk helse etter en traumatisk opplevelse. Kontrafaktisk tenkning (CFT) viser til tanker om hva som kunne ha skjedd, og å se for seg alternative utfall av en traumatisk hendelse. Uhensiktmessige vurderinger av en selv, verden og egne reaksjoner etter traumer (maladaptive cognitive appraisals), er negative tanker som er tett forbundet med psykiske plager i etterkant av et traume. Deltakerne i prosjektet består av to grupper unge mennesker eksponert for ulike traumer: ungdom og unge voksne som var på Utøya 22.juli 2011, og barn og ungdom som har gått i traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) på BUP. Dette prosjektet gir en unik mulighet til å forstå mer om hvordan tanker opprettholder traumereaksjoner, hvordan langvarige plager bedre kan forebygges og gi bedre råd til traumeutsatte om hvordan de skal forholde seg til vanskelige tanker knyttet til det de har opplevd.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Formålet med prosjektet var å undersøke sammenhenger mellom negative traumerelaterte tanker og posttraumatiske stressreaksjoner over tid, og på tvers av traumeutsatte grupper av ungdommer og unge voksne. Tidligere studier (f.eks. Meiser-Stedman et al., 2019) tyder på at negative fortolkninger om konsekvensene av den traumatiske hendelsen, samt negative tanker om seg selv og verden, spiller en viktig rolle for opprettholdelse av posttraumatiske stressreaksjoner i de første månedene etter en traumatisk hendelse. Få studier hadde undersøkt disse sammenhengene utover det første året etter en traumatisk hendelse, og det var behov om mer kunnskap om hvilke faktorer som er knyttet til å utvikle mye slike tanker etter traumer. Kontrafaktisk tenkning er en mindre undersøkt form for traumerelaterte tanker som har vært knyttet til økt nivåer av posttraumatisk stress (f.eks. Hoppen et al., 2020). Det var behov for flere studier som undersøkte hvilke egenskaper ved slike tanker som er knyttet til å rapportere om mer posttraumatiske reaksjoner, og hvilke faktorer som er knyttet til å oppleve frekvente og livaktige tanker om det som kunne ha skjedd. I tre empiriske, kvantitative artikler adresserte vi de nevnte kunnskapshullene. Data fra to store studier med traumeutsatte ungdom og unge voksne ble benyttet, og inkluderte deltakere som var overlevende etter terrorangrepet på Utøya i 2011, og ungdom som var i traumebehandling i BUP.

Gjennomføring

Vitenskapelige artikler: Tre vitenskapelige artikler er publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Vi har i stor grad fulgt artikkelplanen som beskrevet i søknaden, med noen små justeringer. Formidling: Alle vitenskapelige artikler har vært/vil bli presentert på internasjonale konferanser. Artikkel 1 ble presentert på ESTSS (Belfast) 2023 og ESCOP (Porto) 2023, artikkel 2 vil bli presentert på ESTSS (Tsiblisi) 2025, og artikkel 3 ble presentert på ISTSS (Atlanta) 2022. En populærvitenskapelig artikkel er publisert på Forskning.no, og flere formidlingsaktiviteter er planlagt. Resultater fra studien er foreløpig kommunisert til klinkere ved et foredrag ved Overgrepsmottaket ved Oslo legevakt. Formidling fra prosjektet blir delt med Rådet for Psykisk helse. Brukermedvirkning: Vi har gjennomført flere workshoper som planlagt med brukergruppene, og har fått viktige innspill. På grunn av endringer som skjedde underveis i prosjektet, ble det ikke arrangert workshoper i prosjektets siste år.

Resultater og virkninger

Resultatene viste at både negative fortolkninger og forestillinger, samt kontrafaktiske tanker, ble rapporter av mange rammede nesten ti år etter terrorangrepet 22.juli. I tillegg var begge typer tanker tett knyttet til vedvarende posttraumatiske stressreaksjoner. Disse funnene tyder på at når slike tanker og reaksjoner først er etablert, kan de vedvare over lang tid. Vi fant også indikasjoner på at negative tanker kan bli verre over tid. Det var en sterk sammenheng mellom negative fortolkninger og forestillinger og posttraumatiske stressreaksjoner både hos overlevende etter terrorangrepet på Utøya og hos ungdommer som var i traumebehandling ved BUP. En viktig implikasjon av disse funnene er at slike negative traumerelaterte tanker blir adressert. En annen viktig implikasjon av dette prosjektet er at det er behov for mer kunnskap om kontrafaktiske tanker, og hvordan disse kan adresseres på en god måte. Resultatene fra studien kommuniseres til klinikere og andre forskere, og vil slik kunne bidra til å forme hvilken hjelp som tilbys i tjenestene på sikt.