Den fødte tolkebruker?
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Bakgrunn
Hørselshemmede barn som ikke har tilgang til det talte språket kan begynne å bruke tolk allerede i barnehagealder. Men det å samhandle via tolk kan være utfordrende, og det er noe en må lære seg. Hvilken veiledning og opplæring hørselshemmede barn får når det gjelder samhandling med bruk av tolk, kan synes tilfeldig. Det er behov for samtale- og informasjonsmateriell rettet mot barn, deres foreldre, pedagoger og andre nærpersoner. Tolk kan for mange bli nøkkelen til inkludering, utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnet.
Målsetting
Det overordnede målet i er å skape bevissthet og kunnskap om tolkemediert samhandling med barn. Det å samhandle via tolk er noe barn må lære og erfare for å bli gode tolkebrukere. Vi vil utvikle et informasjons- og samtalemateriale som verktøy for samtale med barn om det å bruke tolk.
Målgruppe
Hørselshemmede barn og voksne i deres nettverk.
Antall personer i målgruppen
1000
Beskrivelse av gjennomføring
I tillegg til faglig kompetanse fra hørselsfeltet er det viktig å forankre prosjektet og materiellet som skal utvikles hos målgruppen. Prosjektgruppen vil bestå av representanter fra foreldre- og oppvekst samt tolkeutvalg i Norges døveforbund, tolk fra NAV tolketjeneste, fagperson(er) fra NTNU tegnspråk og tolkeutdanning. Arbeidsgruppen som skal gjennomføre prosjektet vil bestå av språkvitere, pedagoger og multimedieutviklere fra Statped. På bakgrunn av den kunnskapen og de erfaringene vi til sammen sitter med vil vi utarbeide informasjonsmateriale rettet til voksne; foreldre, øvrig familie, fritidsledere og pedagoger. Temaer som bør løftes er blant annet hva er en tolk, rettigheter og forventninger, tolkens rolle, barnets språkkompetanse, og hva som fordres for å skape gode samtaler med tolk. Til barna vil vi lage samtalemateriell om det å bruke tolk. Det å filme reelle situasjoner med barn kan være problematisk. Både med tanke på personvern og at det kan være vanskelig å skape de situasjonene vi ønsker å sette søkelys på. Vi vil derfor utvikle samtalemateriell med illustrerte/animerte mennesker som bruker tolk. Målsetningen er at voksne og barn skal kunne samtale om hverdagssituasjoner som er gjenkjennelige for barna.
Fremdriftsplan
Høst 2018 – Etablere prosjektgruppen og arbeidsgruppe – Lage en skisse med innhold og milepæler for det videre arbeidet. Vår 2019 – Utarbeide deler av samtale- og informasjonsmateriell – samarbeid og utprøving i barnehage og eventuelt skole Høst 2019 – Møte med prosjektgruppen, – Fortsette utviklingsarbeidet – Påbegynne programmeringsarbeid; nettsted og design Vår 2020 – Ferdigstilling av materiellet, nettsted og design – Publisering
Sluttrapport
Prosjektgjennomføring
I prosjektets første fase hentet vi inn kunnskap fra litteratur og praksisfeltet. Vi observerte situasjoner der barn samhandlet med tolk. Møte med foreldre til tegnspråklige barn, pedagoger, tolker og andre i laget rundt barnet, ga oss verdifulle innspill på hva vi måtte legge vekt på i utvikling av samtale- og informasjonsmateriell. For å knytte kunnskapen til praksis, ønsket vi å vise til eksempler fra situasjoner der barn samhandler med tolk. Vi besøkte barnehager og fritidsaktiviteter der vi fikk tillatelse til å filme ulike aktiviteter med tolk. Det ble også gjennomført og filmet intervju med foreldre, barn, tolker og pedagoger.
Antall personer i målgruppen
1000
Oppsummering
Som et resultat av prosjektet, foreligger det nå materiell om tolking og barn. Flere instanser i praksisfeltet har vært involvert i arbeidet, og prosjektet er godt kjent i organisasjonene. Statped vil promotere materiellet i sine kanaler på nett og SoMe og på kurs og konferanser i regi av Statped. Norges Døveforbund vil også promotere materiellet i sine fora. Tegnspråk og tolkeutdanningene ved NTNU, OsloMet og Høgskulen på Vestlandet vil bli tipset om materiellet som vil være aktuelt på deres pensum. NAV tolketjeneste vil også få beskjed om at materiellet foreligger og kan ta dette i bruk.