Diab-øye

Et forebyggingsprosjekt for å undersøke forekomsten av diabetes retinopati hos personer med diabetes i Norge. Diabetes retinopati betyr sykdom i øyets netthinne (retina) som følge av diabetes. Dette er den viktigste enkeltårsaken til at personer i yrkesaktiv alder mister synet, helt eller delvis.

En rekke undersøkelser har vist at strukturerte tiltak, som for eksempel enkle screeningundersøkelser av øynene til personer med diabetes, reduserer forekomsten av blindhet. Undersøkelser viser også at disse tiltakene er både forebyggende og kostnadseffektive. I Norge mangler man data både når det gjelder den reelle forekomsten av diabetes retinopati, og for hvor mange som er blinde på grunn av diabetes i Norge i dag. Prosjektet har derfor hatt som hovedmålsetning å utvikle en plan for effektiv, rettferdig og helhetlig omsorg med tanke på forebygging av diabetes retinopati. Hensikten med prosjektet har derfor vært å undersøke blant annet:

·        Forekomst av diabetes retinopati hos personer med kjent diabetes

·        Andel av personer med kjent diabetes som har vært undersøkt av øyelege

·        Klassifisering av øyeforandringer

·        Utprøving av forskjellige screening metoder

Undersøkelsene har vært gjennomført ved 3[1] steder i Norge, nemlig ved sykehusene i Tromsø, Stavanger og Tønsberg. Arbeidet har vært ledet av lokale prosjektgrupper med tilknytning til øyeavdelingene ved de respektive sykehusene. For å rekruttere pasienter til undersøkelsene samarbeidet man med et utvalg fastleger med elektronisk pasientjournal. Prinsippet man jobbet etter var at fastlegene, i henhold til anbefalte behandlingsretningslinjer, henviste et utvalg av sine pasienter med kjent diabetes til en standardisert øyeundersøkelse med tanke på diabetes retinopati. De tre prosjektstedene har undersøkt til sammen i overkant av 320 pasienter.

De vitenskapelige resultatene av undersøkelsene skal foreligge i løpet av våren 2008, og presenteres på Scandinavian Society of Opthalmology i Tromsø i juni 2008.

Arbeidet med prosjektet har forøvrig vist at det i mange tilfeller har vært vanskelig å få fastlegene med på prosjektet, og at antallet undersøkte pasienter derfor er mye lavere enn det man kalkulerte med i utgangspunket. Fastlegenes allerede pressede arbeidsdag anses som en viktig årsak til at så mange av dem vegret seg for å delta i prosjektet, og det krevde tett oppfølging fra de lokale prosjektgruppene for å holde på de fastlegene som i utgangspunktet var positive til deltagelse i prosjektet. Dette er et viktig og interessant funn, fordi det gir signaler om en annen tilnærming i samarbeid med fastlegene i lignende prosjekter i framtiden.

[1] Ålesund og Oslo har også hatt lokale prosjektgrupper, og har bidratt med viktig kunnskap til prosjektet.