Diabetes og kostnader

Bakgrunn: Diabetes er omtalt som en global epidemi. I Norge antas ca 25.000 personer å ha type 1 diabetes og minst 130.000 personer har type 2 diabetes. Antallet pasienter ventes å øke meget i årene fremover fordi antall eldre vil øke og fordi forekomsten av overvekt også kan komme til å øke. Følgelig forventes det at utgiftene relatert til diabetes vil øke. For at beslutningstakere skal kunne gjøre velinformerte valg og prioriteringer er det behov for lokale helseøkonomiske data.

 

Målsetting: Målet for dette prosjektet var å kartlegge kostnader ved diabetes i Norge, kartlegge determinanter for helserelatert livskvalitet relatert til diabetes, samt utføre en helseøkonomisk analyse av livsstilsintervensjoner i en gruppe type 2 diabetes pasienter med dårlig blodsukkerkontroll.

 

Resultater: Kostnadene ved diabetes i Norge var ca 4.2 milliarder kroner i 2005, tilsvarende 2.4 % av det nasjonale helsebudsjettet. De største utgiftspostene var legemidler, medisinsk utstyr og sykehusinnleggelser. Kostnader relatert til akupunktur, fysioterapi og fot-terapi var mange ganger større enn kostnader til kostholdsveiledning som ansees å være en hjørnesten i behandlingen.

 

Diabetes er en sykdom som påvirker pasientene med blant annet daglig medisinering og frykt for komplikasjoner. I avhandlingens artikkel 2 fant vi at helserelatert livskvalitet i hovedsak påvirkes ved tilstedeværelse av diabeteskomplikasjoner, og at personer uten diabeteskomplikasjoner rapporterer god helserelatert livskvalitet. Komplikasjonene med størst påvirkning var slag, ischemisk hjertesykdom og nerveskader.

 

Det hevdes at samfunnet bør prioritere livsstilintervensjoner for å bedre folkehelsen. I avhandlingens artikkel 3 beregnes kostnadseffektivitet ved en intensiv livsstilintervensjon. En klinisk studie fra Norge ble benyttet som grunnlag for å beregne kostnader og helseeffekter livet ut. Her fikk én gruppe pasienter standard behandling med insulin, og en annen gruppe ble satt på et intensivt program med trening og kostholdsveiledning. Den helseøkonomiske analysen ble gjort ved at en internasjonalt validert mikrosimuleringsmodell i størst mulig grad ble tilpasset norske forhold, og ”befolket” med data fra ovennevnte kliniske studie. Resultatene fra simuleringene og analysene viser at kostnad per leveår man vinner ved livsstilsprogram som behandling for denne gruppen er langt høyere enn den uoffisielle grenseverdien for betalingsvillighet for behandlingstiltak. Det hele kommer an på om man inkluderer såkalte indirekte kostnader (individenes tidsbruk).

 

 

Doktorgradsavhandling:

Solli O (2012) Diabetes in Norway: costs, health-related quality of life and cost-effectiveness of life-style interventions. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, ISBN 978-82-8264-297-2

 

Artikler:

Solli O, Jensen T & Kristiansen IS (2010) “Diabetes: cost of illness in Norway”, BMC

Endocrine Disorders, årg. 10:15

doi:10.1186/1472-6823-10-15

 

Solli O, Stavem K & Kristiansen IS (2010) “Health-related quality of life in diabetes: The

associations of complications with EQ-5D scores”, Health and Quality of Life Outcomes, årg. 8:18

doi:10.1186/1477-7525-8-18

 

Solli O, Birkeland K, Aas AM & Kristiansen IS, “Cost-effectiveness of intensive

lifestyle intervention in patients with poorly controlled type 2 diabetes”, Innsendes på nytt 2013.