Diabetesaksjon i 38 kommuner

Bakgrunn: Det er store forskjeller i diabetesomsorgen i Møre og Romsdal både når det gjelder organisering og faglig kunnskap om diabetes. Enkelte steder blir ny viten raskt tatt i bruk, andre steder benyttes 10-15 år gammel kunnskap. I en travel hverdag har mange legekontor også vanskeligheter med å endre rutinene/tilpasse praksisen mot de anbefalte retningslinjene som blant annet fremgår av NSAMs handlingsprogram for diabetes i allmennpraksis. Samarbeidet mellom primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten/sykehusene og diabetesorganisasjonen kan også formaliseres og forbedres til beste for pasientgruppene.

Målsetting: Overordnet mål: En bedre og likeverdig diabetesomsorg for alle med diabetes (type 1, 2 og 3) i Møre og Romsdal. Det ene hovedmålet var å øke kunnskapen om diabetes blant helsepersonell i fylket. Det andre hovedmålet var å stimulere til bedre tverrfaglig samarbeid og innsats for diabetikere i Møre og Romsdal.

Gjennomføring: Det ble i tre-års perioden gjennomført møter med helsepersonell i 37 av fylkets 38 kommuner Unntaket var Rindal som ved innleggelse/henvisninger hører inn under Orkdal Sykehus i Sør-Trøndelag. Diabetesansvarlig lege og diabetessykepleier fra hvert av fylkets fire sykehus var sammen med kommunelegene ansvarlig for møtene i de kommuner som tradisjonelt sokner til de enkelte sykehus. Møtene ble holdt etter en felles mal med faglige innlegg, diskusjon og dialog om samarbeidsformer. Forruten møtene ute i kommunene har det vært avholdt to tverrfaglige møter for helsepersonell fra hele fylket. Hvert av møtene, som gikk over to dager, samlet over 200 deltakere (helsepersonell).

Evaluering og effekt: Evaluering av denne type prosjekt er krevende. Hvordan evaluere kvalitetsforbedringer og hvor lang tid tar det før bedret kvalitet er målbar. En positiv effekt vil sannsynligvis vise seg først etter flere måneder. Et mål for bedret kvalitet kunne være bedre henvisningsskriv, at flere legekontor selv tar mer ansvar for opplæring og kontroll av diabetikere, og at flere av medarbeiderne involveres i større grad i diabetesarbeidet enn før.

Den umiddelbare respons på møtene har vært meget positiv. Mange av legene ga uttrykk for at de ville bli tryggere på seg selv i behandlingen av diabetikere.

Deltakelsen på Diabetesforummøtene har vært økende, dette ser vi på som et positivt tegn på at den betydelige møtevirksomheten omkring temaet diabetes de senere år, har båret frukter og stimulert interessen for diabetes blant helsepersonell. En annen verdifull effekt av prosjektet er de nære bånd som er knyttet mellom helsepersonell (Diabetesforum) og diabetesorganisasjonen i fylket. Prosjektsamarbeidet har i sterk grad styrket samhandlingen både på det faglige og det organisatoriske plan.