Diabeteslinjen på somali og tyrkisk
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Sammendrag
Minst 375 000 personer har diabetes i Norge i dag. I tillegg har like mange økt risiko for å utvikle type 2-diabetes. Antallet med diabetes har økt betydelig de siste årene, og veksten er ventet å fortsette. Forskning viser at personer med innvandrerbakgrunn spesielt fra Sør Øst Asia har mye høyere diabetesforekomst sammenlignet med etniske nordmenn. Kvinner fra Pakistan rapporterer, ifølge Innvandrer HUBRO, 14 ganger så hyppig diabetes som etnisk norske kvinner, mens kvinner fra Sri Lanka rapporterer 10 ganger så stor hyppighet. Svangerskapsdiabetes er mer enn dobbelt så vanlig blant innvandrere
fra Nord- Afrika og Sør-Asia.
Mange pasienter opplever usikkerhet og/eller komplikasjoner etter at de har fått diabetes. Nye situasjoner og problemstillinger oppstår og som regel har pasientene kun fastlegen som eneste kontaktpunkt som oppfølging. På grunn av
kommunikasjonsproblemer er faren for at viktig helseinformasjon ikke blir gitt eller forstått riktig, er stor. Språkbarrierer kan hindre pasienter i å formulere seg på egne premisser, og også fordreie deres svar.Endel personer med innvandrerbakgrunn har lite eller ingen skolebakgrunn, og disse faller under betegnelsen ?illitterate? som betyr at de ikke kan lese og skrive og som også kan ha ?health iliteracy? eller manglende helsefremmende allmenndannelse. En telefontjeneste der en kan få svar på sitt eget språk er på denne måten et tilpasset lavterskel tilbud.
Samtidig er en slik telefontjeneste et viktig hjelpemiddel for helsepersonell og andre som han henvise brukere og være som et supplement til den offentlige helsetjenesten. Vi ønsker å bruke erfaringer fra tjenesten på urdu og punjabi til dette vidererutviklings arbeidet til tamilsk og somali.
Hovedmål
At personer med flerkulturell bakgrunn med diabetes skal få hjelp til å mestre hverdagen når de trenger det.
Målgruppe
Personer som snakker somali og tamillsk. Også tillitsvalgte, helsepersonell og andre interesserte.
Gjennomføring
Tamilsk talende og somali talende veileder ansettes i 30 % stilling hver. De som ansettes må ha kunnskap om de ulike gruppers levesett, slik at rådene som gis kan være i best mulig samsvar med deres kultur og enkeltindividet. Erfaring viser at noe av den viktigste jobben er å markedsføre Diabeteslinjen til både helsepersonell, brukere og andre som naturlig kan bringe informasjonen videre. Forbundet har allerede et stort nettverk av media som personer med innvandrerbakgrunn bruker som vil være naturlig å samarbeide med. I tillegg er innvandrer og frivillige organisasjoner og kommuner, HF viktige samarbeidspartnere. Erfaringer fra tidligere prosjekter viser at spesielt det å gjøre tilbud kjent tar, tid, krever nettverk og ulike måter å gå frem på. Andre steder for markedsføring er: innvandrer organisasjoner, poliklinikker, helsestasjoner i alle kommuner, fastleger, lærings- og mestringssentrene ved aktuelle helseforetak, aktuelle samlingssteder for innvandrere inkludert moskeer, skoler, religiøse møteplasser, bibliotek og kultursenter osv.I den grad det er praktisk og økonomisk hensiktsmessig vil informasjon distribueres ved hjelp av IKT. På slutten av året må vi se på statistikken og behovet og avgjøre om det skal inkluderes i vanlig drift for diabeteslinjen.
Betydning
Det er viktig å videreutvikle lavterskeltilbudet som Diabeteslinjen er til å omfatte til flere språk, fordi det ikke finnes noen annen slik lavterskel tilbud i Norge. Dette vil øke bevisstheten rundt egen sykdom og være til hjelp for å behandle seg selv på best mulig måte.Ved at man ikke trenger å identifisere seg på noen som helst måte gjør også at terskelen for å ta kontakt synker, noe som igjen øker muligheten til å takle sin egen sykdom og utfordringene rundt den betraktelig.
Framdriftsplan
jan-juni
ansette veiledere
videreutvikle samarbeid med Norsk- tamilsk helseorganisasjone og andre relevante arena
etablere samarbeid med somalisk organisasjon
trykke plakater og visttkort som sendes ut til fastleger iSør-Øst landet og store byer
juni-desember
oppsøkende foredrag
registrering for statistikk
opprettholde kontakt med samarbeidspartnere
kontinuerlig evaluering av tjenesten
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
Diabetes er en alvorlig, kronisk sykdom som medfører store belastninger for den enkelte, familien og for samfunnet. Forskning viser at personer med innvandrerbakgrunn spesielt fra Sør-Øst-Asia har mye høyere diabetesforekomst enn etniske nordmenn (Innvandrer HUBRO 2002).
Å leve med diabetes kan være krevende og en må ha kunnskap og forståelse for sykdommen på sitt eget språk.
Diabetesforbundets informasjonstjeneste heter Diabeteslinjen og er et godt kjent lavterskeltilbud som et supplement til den offentlige helsetjenesten. Vi har tidligere hatt diabeteslinjen på urdu og punjabi, i tillegg til norsk og engelsk, og ønsket å videreutvikle tjenesten til tyrkisk og somali.
En tyrkisktalende og en somalitalende veileder ble ansatt i 30 % stillinger. Begge fikk nødvendig opplæring for å kunne ta imot telefoner i tillegg at vi diskuterte hvordan vil skulle nå frem med informasjon om tilbudet til brukergruppen.
Noe av det viktigste arbeidet har vært å markedsføre tjenesten på de ulike språk slik at tilbudet nådde frem til brukere. Vi laget både plakater, foldere og roll-up på de ulike språk med informasjon om tilbudet. Markedsføringen har vært bredt. Vi har rettet oss mot personer som snakker somali og tyrkisk, tillitsvalgte i forbundet, helsepersonell og andre interesserte.
Vi har brukt sosiale medier i tillegg til at veiledere personlig har vært på steder og delt ut informasjon, og snakket om tema på møteplasser, og i media som avis og på radio. Markedsføringen har i tillegg vært gjennom nettverkets talspersoner fra miljøene, moskeer, møteplasser, innvandrerorg, annonser i både fagtidsskrift, aviser osv. På tross av bred markedsføring har det ikke vært mange som har ringt. Vi begynte derfor å ha stand ulike steder i Oslo med ulike samarbeidspartnere i tillegg til telefontjenesten. På stand informerte vi om diabeteslinjen, svarte på spørsmål om diabetes, målte blodsukker og i tillegg delte vi ut informasjonsmateriell.
Vi har hatt under 14 telefoner på somali og 9 på tyrkisk i 2011.De som har ringt har hatt mange spørsmål og vært glade for tilbudet. Vi ser at det er stort behov for et slikt lavterskel tilbud der brukere kan spørre og få svar på sine spørsmål men det må være en mobil tjeneste i tillegg til telefon og det vil vi fortsette med egne midler ut året fordi vi ikke har noe mer ekstern finansiering til prosjektet.
