Diabetesopplæring i sykehus

Bakgrunn

Det finnes i dag om lag 130 000 mennesker med diabetes i Norge. For å kunne leve et godt liv med diabetes, trenger man et optimalt behandlingstilbud og en kontinuerlig god opplæring i egenomsorg. Dette må tilpasses den enkelte. Mangelen på opplæring er like alvorlig som mangel på medisin. Det finnes i dag ingen som har oversikt over den diabetesopplæring som drives fra sykehusenes medisinske avdelinger/poliklinikker.

 

Målsettingen med prosjektet var å skaffe en nasjonal oversikt over hvordan personer med diabetes blir opplært i det å leve med sykdommen diabetes. Problemstillingen i prosjektet har vært “hvilken opplæring om diabetes og det å leve med diabetes, skjer i sykehusene?” For å kunne øke kvaliteten og gi et rettferdig tilbud til alle som får/har diabetes, ble det viktig å kartlegge hvordan opplæringen skjer rundt om i landet.

 

Gjennomføring

For å få gjennomført prosjektet ble det ansatt en prosjektmedarbeider med helsefaglig utdanning, diabetessykepleier Birgit Bydal Marthinsen.

 

Det ble valgt å bruke spørreskjema som metode. Spørreskjemaet ble sendt ut til medisinske avdelinger og poliklinikker ved 64 sykehus. I tillegg ble det også gjennomført besøk ved noen sykehus som et supplement til spørreundersøkelsen. For å få flest mulig til å delta i prosjektet ble det markedsført på kurs og via tidsskriftet “Sykepleien”.

 

Tidsplan

·        Planlegging og tilrettelegging fra mars 1999

·        Sykehusbesøk april, mai, juni 1999

·        Innsamling av data august, september 1999

·        Bearbeiding og rapportskriving oktober, november 1999

·        Sluttføring; rapporten planlagt ferdig, juni 2000

 

Resultater

Det er helt tydelig stor interesse, mye vilje og mye kunnskap blant alle som arbeider innen diabetesomsorgen. Problemene synes å være mangel på ressurser, både når det gjelder tid, bemanning og kompetanse om opplæringsarbeid. De som jobber spesielt med diabetes jobber også med andre ting, noe som fører til at det er vanskelig å få til kontinuitet i arbeidet og en utvikling av gode opplæringsrutiner.

 

Denne rapporten gjenspeiler nå-situasjonen ved sykehusene i 1999. Den vil derfor kunne danne basis for evaluering av de nye takstenes virkning.