Diabetesskolen i Bergen

Bakgrunnen for prosjektet var erkjennelsen av at bare et mindretall av barn og ungdommer med diabetes har tilfredsstillende metabolsk kontroll, og at det forelå et klart behov for å søke nye veier i langtidsoppfølgingen, med vekt på motivering for egeninnsats. Samtidig erkjente vi at “god kontroll” må forstås i en videre referanseramme enn den rent biologiske. Prosjektet har vært drevet ved Barneklinikken i Bergen, og har henvendt seg til de ca 230 barn og ungdommer med diabetes som går til kontroll ved poliklinikken.

Men målgruppen begrenset seg ikke bare til dem som har diabetes. Foreldre og andre pårørende var sentrale samarbeidspartnere. Likeledes var det naturlig med nær kontakt med skolen på hjemstedet. Diabetes-skolen ble etablert på den ene siden som et re­læringstilbud, men like mye et motivasjonsarbeid, fordi ”Knowledge-attitude-practice” ­modellen har vist seg å komme til kort. Kunnskaper er nødvendige, men kan bare i begrenset grad påvirke helserelatert atferd. Det ble organisert gruppesamlinger for ungdommer, egne foreldregrupper parallelt med dette, samt individuelle konsultasjoner med bruk av Pc. Prosjektet har gitt følgende positive erfaringer/resultater:

1)      Intervensjonen har motvirket tendensen til en økende negativ holdning til diabetessykdommen med økende alder,

2)      Intervensjonen har hatt en positiv virkning på familiesituasjonen,

3)      Når foreldrene bryr seg, virker det positivt på ungdommenes livskvalitet,

4)      Psykososial støtte synes særlig viktig i alderen 15-16 år,

5)      Generelt positiv tilbakemelding (evaluering). Foreldrene mest fornøyd. Prosjektet har ført til endrede rutiner i poliklinikken

Uløst spørsmål: Det har vist seg vanskelig å nå ut til alle ungdommene. Det ligger en stor utfordring i det å få med dem som i utgangspunktet er negativt innstilt.