
– Når folk spør hvor mange søsken jeg har, så sliter jeg. For jeg er jo fortsatt storesøster selv om Nico ikke er her, sier Sanne Busch-Reitan, som deler sin historie på Ungdom og sorg.
Da Sanne var tre og et halt år gammel mistet hun lillebror Nico i krybbedød.
Savn og ensom sorg
Hun mistet den personen hun skulle hatt den lengste relasjonen til. Dette har preget henne både som barn og ungdom. Hun har kjent på tanker og følelser som andre ungdommer ikke har kunnet forstå, fordi det er så langt fra det livet de selv lever. Og fordi Sanne har slitt med å formidle dette.
– Det var så vanskelig å sette ord på det jeg kjente på, både overfor familien min og vennene mine. Jeg savnet veldig å ha noen jeg kunne relatere meg til, sier Sanne som nå er 19 år.
Hun har slitt med å svare på hvor mange søsken hun har, hun har vært mye trist, fortvila og frustrert, og hun har vært livredd for at lillesøsteren også skal dø fordi hun har vært mye syk.
– Familien min klarte ikke å se meg, de hadde så mye med seg selv og jeg ville beskytte dem. Derfor holdt jeg alt inni meg. På skolen var jeg blid og glad, men hjemme var jeg sint og stygg. Til slutt gikk det ikke lenger, jeg mistet meg selv helt, sier Sanne som etter hvert fikk hjelp hos en psykolog.
Se video om Ungdom og sorg her:
Ungdom og sorg
- Nettsiden Ungdom og sorg er utarbeidet av Landsforeningen uventet barnedød i samarbeid med LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, en bredt sammensatt prosjektgruppe med ungdommer, skoleansatte, helsesykepleier etc.
- Hovedforfatter er pedagogisk-psykologisk rådgiver Eline Grelland Røkholt. Prosjektleder er fagsjef Trine Giving Kalstad.
- Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam.
Håper nettsiden bidrar til forståelse
Nå deler hun selv sine erfaringer med traumer og sorg på den nye nettsiden Ungdom og sorg.
– Jeg trengte noen å snakke med og jeg trengte hjelp med traumene mine, sier Sanne som er opptatt av at det er viktig at ungdom søker hjelp når det blir for vanskelig.
Hun håper at den nye nettsiden kan bidra til at flere kan forstå hvordan det å sørge påvirker hverdagen din som ungdom og hvor man kan søke hjelp. Men kanskje aller mest er Sanne opptatt av at ungdom som sliter etter å ha mistet noen, ikke skal føle seg så alene.
– Jeg håper at det å lese min og andre ungdommers historier om å miste søsken, en forelder, en venn eller andre nære kan skape litt gjenkjennelse og gjøre sorgen litt lettere å bære. Som ungdom er det så viktig å vite at man ikke er alene om å ha det vanskelig, sier Sanne.
Savnet å høre om andre
Hun får støtte av hovedforfatter av nettsiden pedagogisk-psykologisk rådgiver Eline Grelland Røkholt, som også har mistet en lillebror, da hun var 13 år gammel.
– Det jeg savnet aller mest, var å høre om andre i lignende situasjon. Dette har vi nå gjort noe med gjennom historiefortellingene, sier Eline.
Hun understreker betydningen av nå ut med oppdatert kunnskap om det å sørge, om reaksjoner og hva som kan hjelpe.
– Alvorlig sykdom, brå dødsfall og tap er noe vi alle kan rammes av. Med denne nettsiden kan vi nå ut til mange, og hele tiden sikre at den er oppdatert både faglig og med linker til aktuelle hjelpetilbud. Denne nettsiden er unik, den binder sammen kunnskapsbasert informasjon og levde erfaringer av ungdommer selv. Jeg håper og tror ungdom kan finne trøst, støtte og hjelp ved å lese her, avslutter Eline.
Hvordan sørger ungdom og hva kan hjelpe?
På Ungdom og sorg finner man informasjon om hvordan sorg kan komme til uttrykk, hvordan unge kan hjelpe seg selv og hvor de kan søke hjelp når det blir for vanskelig.
Her formidles også unges egne erfaringer og opplevelser av det å ha mistet en forelder, et søsken, en venn eller andre nære personer. Etter inspirasjon fra blant annet VG og NRK har prosjektet utviklet en mal for historiefortellingen der tekst, bilder, filmer og sitater til sammen gir et ærlig og nært uttrykk.
Målet er at bruk av sitater, personlige historier og bilder bidrar til gjenkjennelse og normalisering av reaksjoner og behov, som igjen kan styrke de unge i å gjøre noe med egen situasjon og be om hjelp.
Sist, men ikke minst, gir ungdom konkrete råd til sine foreldre, venner, lærere og helsepersonell om hva de trenger for å bearbeide sorg og savn.
Søknadssammendrag
Bakgrunn
Flere tusen ungdommer opplever at foreldre, søsken, venner og andre nære dør hvert år. God støtte og hjelp til unge i sorg handler om å formidle kunnskap om sorg, hva som er vanlig å tenke, føle og gjøre og hva som kan være til hjelp. I 2004 laget LUB heftet ”Ungdom og sorg” i samarbeid med flere brukerorganisasjoner. Heftet har vært etterspurt. Med store endringer innen unges forhold til sosiale medier og digitalitet, økt kunnskap om sorg hos unge fra 22. juli-forskningen m.m er revisjon og digitalisering av heftet helt nødvendig for at det skal oppleves relevant og aktuelt av dagens unge.
Målsetting
Lage et oppdatert, lett tilgjengelig digitalt informasjonshefte som kan gi ungdom selv og deres sosiale omgivelser kunnskap om unges sorg, samt råd og veiledning i hvordan unge kan hjelpes i å mestre sin sorg.
Målgruppe
Målgruppen er ungdom fra 13 til 19 år, deres familie, venner, skoleansatte, helsepersonell og andre i deres sosiale nettverket.
Antall personer i målgruppen
100000
Beskrivelse av gjennomføring
Prosjektgruppa består av prosjektleder/medforfatter fagsjef i LUB Trine G Kalstad, hovedforfatter Eline G Røkholt, tidligere rådgiver ved Enhet for sorgstøtte, AHUS, nå i PPT i Bærum kommune, fem unge etterlatte med ulik tapsbakgrunn og med tilknytning til organisasjonene LUB, LEVE og Foreningen Barnepalliasjon, en rektor og en helsesøster. I tillegg vil inntil10 unge delta i gruppeintervjuer. Sitater fra ungdom anonymiseres. Innhold: 1) Hva er sorg og hvordan sørger ungdom? Reaksjoner, mestring, fungering i skolen, 2) Eksempler på unges opplevelser og reaksjoner ved ulike typer tap, inkludert når venner dør. Særlig fokus på bruk av sosiale medier, 3) Død og dødsritualer, 4) Hvordan støtte og hjelpe unge i sorg? Beskrivelse av hjelpetilbud 5) Anbefalt litteratur, nettsteder m.m. Heftet vil kun være digitalt og vi vil videreutvikle publiseringsløsningen slik at vi får muligheter for mer varierte uttrykk, universell utforming, og optimalisering for søkermotor. Og det skal se pent ut. Markedsføres via prosjektgruppas nettverk, relevante fagmiljø, sosiale medier og nettsider til LUB og organisasjonene som allerede har omtale av heftet: Kreftforeningen, LEVE og Vi som har et barn for lite med flere i tillegg til BUFDIR.no og UNG.no.
Fremdriftsplan
August 2019: Møte med prosjektgruppen. August til desember 2019: Utarbeiding av informasjonsheftet; innhenting av stoff, utføre intervjuer, skriving. Foto kjøpes og filmsnuttene lages. Des: Et førsteutkast av heftet sendes på høring til prosjektgruppen. Jan-febr 2020: korrektur, digital tilrettelegging, ny høringsrunde i prosjektgruppa. Markedsføring, evaluering.