Dødelighet og sosiale forhold
I samarbeid med
Sluttrapport
Sluttrapportsammendrag
Bakgrunn: Undersøkelsen tok utgangspunkt i Oslos befolkning 1. januar 1990 og var en epidemiologisk undersøkelse hvor materiale fra ulike datakilder ble koblet: folke- og boligtellinger, utdanningsregister, inntektsregister og dødsårsaksregister i Statistisk sentralbyrå. Indikatorer på sosiale levekår i 1960, 1970, 1980 og 1990 ble brukt for å undersøke hvordan slike faktorer påvirket dødelighetsrisikoen i perioden 1990-98.
Målsetting: Formålet med undersøkelsen var å studere sosiale faktorers betydning gjennom livsløpet for å bestemme risiko for død av bestemte sykdommer.
Resultater: Studien viser at det ikke er et ensartet mønster i hvilken grad ulike sosiale indikatorer kan anslå risikoen for død. Sosiale faktorer i barndom og i voksen alder hadde ulik betydning for bestemte dødsårsaker. Betydningen av levekår i barndommen ble videre undersøkt ved å skille ut sanitære og økonomiske faktorer og hvordan disse kunne forklares av utdanning i voksen alder. En kumulativ modell ble så undersøkt hvor det ble vist at sosiale levekår gjennom hele livet øker risikoen for tidlig død. Denne modellen er særlig relevant for koronar hjertesykdom og kronisk obstruktiv lungesykdom. En slik kumulativ effekt ble ikke funnet hos en eldre aldersgruppe. Undersøkelsen viser at epidemiologisk forskning må ta hensyn til sosiale faktorer fra hele livsløpet for å fullt ut måle deres helseeffekt, samt at betydningen av modeller for livsløpet varierer mellom ulike sykdommer.
Doktorgradsavhandling:
Næss Ø (2005) Life course approaches to socio-economic inequalities in adult cause specific mortality. A registry based epidemiological study of the population in Oslo. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, ISBN 82-8080-114-6 No.288.
Artikler:
Naess O, Claussen B, Davey Smith G (2007) “The effect of sanitary conditions and economic deprivation in childhood on adult cause specific mortality. Scand J Public Health, årg. 35, s. 570-576.
