Døve minoriteter blir sendt fra kontor til kontor

Lubna Mehdi har i mange år jobbet for inkludering av døve med minoritetsbakgrunn. Hun er i dag leder av Norges Døveforbund Ungdom og hun er grunnlegger av organisasjonen Al-Islaah- Islam på tegnspråk.

I fjor ble innsatsen hennes hedret med prisen «Årets forbilde», som deles ut av BufDir hvert år til en voksen person med innvandrerbakgrunn som har gjort en særlig innsats for barn og ungdom.

– Mange spør meg hvordan jeg har klart meg så bra ved å få utdannelse, jobb og bilsertifikat. Jeg vokste opp i et tegnspråkmiljø, jeg har alltid blitt inkludert og derfor er det lettere for meg å være en ressurs for andre, forteller hun.

Lubna Mehdi har også vært en del av prosjektet «Bedre vilkår for døve innvandrere», som er støttet med 580.000 kroner gjennom to år, av Stiftelsen Dam. Hensikten med prosjektet har vært å avdekke utfordringer, og finne gode løsninger for å bedre levekårene for døve med innvandrerbakgrunn.

Ønsker en innvandrerkonsulent for døve

Det bor omtrent 500 døve med innvandrerbakgrunn i Oslo, sannsynligvis også flere ettersom det ikke finnes offisiell statistikk over dette. Mange personer i denne gruppen opplever at de ikke får den informasjon de trenger.

– Døve med minoritetsbakgrunn går fra kontor til kontor, til forskjellige instanser for døve med de samme spørsmålene, sier Mehdi.

Byråkratiske brev fra NAV og Skatteetaten er vanskelige å forstå, og det fører til at viktig informasjon ikke blir forstått.

– Vi ønsker derfor å få en innvandrerkonsulent for døve som kan bistå med veiledning og støtte med de utfordringer døve med minoritetsbakgrunn og samfunnet opplever, forteller hun.

Mange vet ikke at de har rettigheter

Flyktninger som kommer til Norge har rett til undervisning i norsk og samfunnsfag. Denne retten skal også gjelde døve flyktninger.

– Introduksjonsprogrammet skal sørge for at flyktninger får norsk og samfunnsopplæring, men 80 prosent av døve på verdensbasis har ikke gått på skole, og er dermed analfabeter. Introduksjonsprogrammet må tilrettelegges, slik at alle får tilpasset opplæring, forteller Mehdi.

Bruker sosiale medier

Sosiale medier er en viktig kanal for å nå ut til medlemmene. Oslo Døveforening har publisert flere videoer på Youtube.

– I fjor hadde vi internasjonal buffet, og da la vi ut en tegnspråkvideo på youtube. Slike videoer når ut til medlemmene våre mye bedre enn ved kun skriftlig informasjon, forteller Mehdi.

Se video fra Oslo Døveforening her

Lang historie med flerkulturelt arbeid

Det er ikke noe nytt at Oslo døveforening jobber for å inkludere medlemmer med innvandrerbakgrunn.

– Vi hadde en flerkulturell gruppe med døve fra Øst-Europa i årene 1985-1999. I 2002 fikk vi også støtte fra Extrastiftelsen til prosjektet «ODF – bare for «norske» døve?, forteller Vidar Sæle, leder i Oslo Døveforening.

Både Lubna Mehdi og Vidar Sæle deltok i 2017 på Stiftelsen Dams fagkonferanse LEV VEL, som handlet om utenforskap.

---

Sluttrapport

Bakgrunn

Oslo Døveforening så mange utfordringer som gruppen døve innvandrere har. Utfordringer er begrenset kommunikasjon- og språkferdigheter, manglende informasjon og kunnskap om informasjon (går fra kontor til kontor), manglende nettverk, manglende fritidstilbud/sosial arena. Oslo Døveforening har måttet vise dem ulike tegnspråkarenaer, følge dem til riktig offentlig kontor. De fremstår som nikkende, usikre og sliter med å ta beslutninger. Målsettingen var derfor å avdekke behov, utfordringer og finne ut hvordan gruppen døve innvandrere, i Oslo og Akershus, kunne få bedre livsvilkår og å engasjere en prosjektleder/prosjektmedarbeidere som innvandrerkonsulent for døve for å se hvordan dette ville dekke behovene og utfordringer som døve innvandrere har.

Oppsummering

Prosjektet viser at det er behov for en egen innvandrerkonsulent for døve. Innvandrerkonsulent skal være døv og ha tegnspråk som morsmål og ha kulturbakgrunn i døvekulturen. Oslo kommune skal ta til stilling om å opprette en innvandrerkonsulent for døve. Vi har møtt mange instanser, etater og institusjoner som har tydeliggjort på at de ikke hadde så mye kunnskap om å møte døve innvandrere. Konsulenten skal fungere som rådgiver og være tilgjengelig for de berørte etater, instanser og institusjoner.

Prosjektgjennomføring

Det ble inngått en samarbeidsavtale med Rådgivningskontoret for syn og hørsel og Ressurssenter for migrasjonshelse, som begge hører inn under Helseetaten i Oslo kommune. Det er gjennomført ulike tiltak for å komme i kontakt med døve innvandrere gjennom tegntreff, kvinnetreff, internasjonal buffet, temadag, likepersonkurs og workshop. Det er gjennomført studieturer med besøk hos døveforeninger i Stockholm og København. Vi har hatt møter med flyktningkonsulent i en kommune, UDI Språkenhet, andre etater i Oslo kommune. Vi har besøkt Bergen og Trondheim kommune for å kunne sammenligne tilbud til døve innvandrere med Oslo kommune. Vi har laget tegnspråkvideoer for å få ut informasjon i sosiale medier til døve innvandrere. Vi har mottatt mange henvendelser fra døve innvandrere i spørsmål knyttet til oppholdstillatelse, finne bosted, hvor de kan få hjelp hos offentlige instanser, lese- og skrivehjelp, informasjon om helsetjenester, etc. Vi har hatt faglig påfyll ved å delta på fagdager og arrangert selv et Deafhood-seminar. Vi har hatt god kontakt med Enhet for Mangfold og Integrering (EMI) i nettverk for minoritetsspråklige med funksjonshemming.

Resultater

Oslo kommune lurte på hvorfor det er behov for egen innvandrer-konsulent for døve, fordi de mente de hadde alle tjenester på plass. Det var ifølge Oslo kommune bare å ta med tegnspråktolk. Resultatene i prosjektet viser at dette er feil, på grunn av begrensede ferdigheter i kommunikasjon og språk. Vi forklarer utfordringene døve innvandrere har gjennom døves kultur, Deafhood og norsk tegnspråk tilpasset innvandrernes ulike språk- og kulturbakgrunner. Det ser ut til at det blir flere døve innvandrere i framtiden.

Antall personer i målgruppen

1000

Sluttrapport/artikler (pdf)

Sluttrapport_innvandrer_OsloDøveforening_2014_2015.pdf