Opprøret på Bjerketun

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Først og fremst er dette en filmserie hvor Bjerketun-jentene for første gang selv får komme til orde. I journalene til Bjerketun-jentene ser vi glimtvis hvordan staten så på jenter som brøt med tidens normer for kvinnelig oppførsel: De er «farlige», «ustyrlige», «fristere» og «smittebærere». Hvilke konsekvenser fikk et slikt jentesyn og på hvilken måte rammet det Bjerketun-jentene? I filmen trekker vi også paralleller til den sosiale kontrollen som enkelte jenter opplever i dagens samfunn. Den norske stat har aldri beklaget overgrepene som skjedde på Bjerketun. Det ønsker vi å gjøre noe med.

Målsetting for prosjektet

Å skape debatt og forebygge nye overgrep mot unge jenter er et hovedmål. Et annet å få staten til å erkjenne og beklage overgrepene som ble gjort mot Bjerketun-jentene. Et tredje hovedmål er å skape debatt og styrke varslerrollen i barnevernet og det psykiske helsevernet.

Målgruppe

Alle som er opptatt av overgrep og urettferdighet i samfunnet. Ansatte og brukere i barnevern og psykisk helsevern. Fosterforeldre, politikere, kommunal admin.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

600000

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

«Drift og dyd» er en filmserie i 3 deler. I det første programmet intervjuer vi de fem Bjerketun-jentene og får høre om oppvekst, tiden på Bjerketun og tiden etter. Del 2 handler om jentenes journaler: Hva skrev «kontrollnettverket» om Bjerketun-jentene? Hvilke kjønnsstereotypier og moralnormer finner vi sporene av? I det tredje programmet tar vi opp varslerrollen: Hva oppnådde psykologen på Bjerketun – og til hvilken pris? Opptakene til det første programmet blir gjort i et studio i Oslo. Opptakene til det andre gjør vi etter at alle journaler, brev og rapporter er samlet inn. Det grafiske arbeidet blir satt bort til egnet byrå. Kommentar/voice over gjøres av skuespiller. Opptakene til del 3 blir også gjort i et studio. En innleid skuespiller spiller psykologen. Eventuell lydspor tas opp og legges separat. Kommentar/voice over gjøres av skuespiller. Å ta med Bjerketun-jentene tilbake til Bjerketun i Bærum er en prioritert del av prosjektet. Det ene isolatet er så godt som urørt siden 1960-tallet. Visning på landsdekkende TV-kanaler, undervisningskanaler og filmmøter er viktige deler av gjennomføringen. Det samme er digital distribusjon fra egen platform, samt tilrettelagt streaming på Facebook og Youtube.

Fremdriftsplan for prosjektet

År 1. (1. juli 2019 til 30. juni 2020). Planlegging, finansieringsarbeid, rekruttering av statister/skuespiller, research, manusarbeid, opptak for midler som er tildelt 1. år av prosjektet. Logg, utprøving grafiske effekter. År 2. (1. juli 2020 til 30. juni 2021). Avsluttende opptak, logg, klipp, etterarbeid (lys/lyd), digitale effekter/grafikk/animasjon, festivalsøknader, møte, reise-og foredrag. Premiere/lanseringsalg og distribusjon.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

For 6-7 år siden fikk jeg er telefon fra en tidligere Bjerketun-jente som spurte om jeg var sønn av psykologen på Bjerketun, Gori Gunvald. Slik startet arbeidet med filmen. Etter noen måneder fikk jeg kontakt med ytterligere tre som i dag er filmens tidsvitner. I 1960 ble det kjent at jenter helt ned i 9 -10 års alder ble avkledd, kroppsvisitert og lagt i kalde isolater i uker om gangen. Mens historien om Bastøy-guttene ble kjent gjennom filmer, forsvant Bjerketun-saken etter hvert fra offentlighetens søkelys. En viktig målsetting med filmen er å få satt Bjerketun-saken på kartet, gjenkjenne negativ sosial kontroll av jenter og styrke varslerrollen, både i barnevern og psykisk helsevern. De medvirkende tidsvitnene har en nøkkelrolle her. Videre forebygge at barn og ungdom havner i familier og institusjoner hvor de utsettes for overgrep. Filmens målgruppe er alle med interesse for barn og unges oppvekstvilkår generelt og negativ sosial kontroll av unge jenter spesielt.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

En viktig måloppnåelse er at filmen får et stort publikum, at den skaper debatt og setter dagsorden (effektmål). Akkurat som Bastøy er blitt et nasjonalt begrep etter filmene om Bastøy-guttene, er det et mål at «Opprøret på Bjerketun» kan spille en tilsvarende rolle for Bjerketun-jentenes sin del. En konkret målsetting er at staten (departementet) overfor de gjenlevende jentene fra Bjerketun beklager overgrepene som skjedde på Bjerketun. I dag samarbeider vi bl.a. med Fagforbundet, en av våre hovedsponsorer, om dette. Et viktig delmål var å få distribusjon gjennom et stort TV-selskap, helst NRK. Det lyktes vi med. Avtalen går over tre år (fra mars 2023) og sikrer oss en stor seergruppe. I tillegg har jeg fått mange henvendelser fra kinoer, universiteter, bibliotek og skoler. Så langt tiden strekker til, deltar jeg selv i samtalene etter disse visningene. Gjennom disse møtene/samtalene åpnes det for refleksjon og kunnskapsutveksling om temaer og problemstillinger som filmen tar opp.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

500000

Prosjektgjennomføring/Metode

Prosjektet er gjennomført etter opprinnelige intensjoner og planer. At vi fant fram til fire tidsvitner («Bjerketun-jenter») styrket filmens «nedenfra-perspektiv» og ga filmen kredibilitet og troverdighet. Tidsvitnene gjorde det også mulig for oss å behandle temaer og problemstillinger vi ellers ikke hadde klart. I mangel på arkivfilm bestemte vi oss tidlig for å dramatisere scener til filmen. Vi fant skuespillere, statister, rekvisitter, kostymer og autentiske innspillingssteder. Alt dette styrket filmen historisk og dramaturgisk. At vi i halvannet år fikk disponere en nedlagt avdeling på Bjerketun, sparte oss for utgifter. Det var i tillegg tidsbesparende og ga kontinuitet i arbeidet. Mange innspillingsdager, gjennomgåing av manus og møter underveis, bidro til økt forståelse av prosjektet både for stab, skuespillerne og aktører. I tillegg ble vi bedre kjent og sammensveiset. En del av opptakene måtte gjøres midt under Covid-epidemien. Det ga oss noen smittemessige utfordringer, selv om ingen ble syke. Dette og behovet for flere opptaksdager enn først antatt, gjorde at prosjektet ble nesten ett år forsinket.

Resultater og resultatvurdering

En viktig måloppnåelse er at filmen får et stort publikum, at den skaper debatt og setter dagsorden. En konkret målsetting er at staten (departementet) beklager overgrepene på de gjenlevende jentene fra Bjerketun. Personlig synes jeg det vil være naturlig at også gjenlevende gutter fra Bastøy omfattes av et slikt utspill. De to institusjonene hadde mye til felles og ble begge styrt av sosialdepartementet. Jeg samarbeider bl.a. med Fagforbundet, en av våre hovedsponsorer, om dette. Et viktig delmål var å få distribusjon gjennom et stort TV-selskap, helst NRK. Det lyktes vi med. Avtalen går over tre år (fra mars 2023), og sikrer oss en stor seergruppe. I tillegg til TV har jeg allerede deltatt i en rekke filmsamtaler på kinoer, biblioteker, universiteter, samt én videregående skole. Filmsamtalene har vært engasjerte og interessante og bekrefter at dette er en film som engasjerer og lett innbyr til debatt. (filmen kan strømmes her fra 1. mai 2023 https://tv.nrk.no/program/KOID75005022)

Oppsummering og videre planer

Når dette skrives (februar 2023), er «Opprøret på Bjerketun» vist en rekke steder med regissøren til stede. Flere arrangementer står for tur, blant annet en spesialvisning i Fagforbundets regi med representanter for Sosialdepartementet. Mottakelsen så langt har vært entydig positiv. Filmen rører, engasjerer og skaper debatt. En 3-årig visningsavtale med NRK, var svært gledelig. Avtalen sikrer filmen et stort publikum. Filmen har fått store oppslag i pressen, bl.a. i Klassekampen, Budstikka og Fredriksstad Blad. Interessen på sosiale medier (særlig Facebook) er stor.