Drone i snøskred

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Vi holder til i Norges mest skredutsatte fylke, Troms. Når vær, vind og naturen truer liv og helse blir vi kalt ut. Vi er frivillige, men det profesjonelle rednings-Norge er like avhengig av oss som vi er av dem. Vi opplever stadig at helikoptrene bli satt på bakken på grunn av dårlig vær, og at viktig kompetanse, utstyr og muligheter for transport blir forhindret. Det viktigste er sikkerheten til de mannskapene som skal inn å lete etter de menneskene som er potensielt tatt av skred. Hva om vi kan redusere risikoen til de menneskene som skal inn å søke og redde de skredtatte?

Målsetting for prosjektet

Bruke drone til å søke, og lokalisere, skredtatte med teknologi som termisk kamera og sender/mottaker. Og bruke bilder fra drone til å vurdere sikkerheten til redningsmannskaper i forhold til skredfaren i området vi ønsker å ta oss inn i.

Målgruppe

Vår målgruppe er personer som er tatt, og trenger redning, i et snøskred. Like mye er vår målgruppe redningsmannskapene som skal inn å arbeide i et snøskred.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

1000

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Vårt mål er ikke å erstatte utstyr eller mannskaper. Vi ønsker med dette prosjektet å tilføre en ny grad av effektivitet og sikkerhet inn i snøskred-aksjoner. Vi tilhører et miljø som er blant de mest erfarne frivillige mannskapene i innsats i snøskred i Troms. Og det er på bakgrunn av dette vi mener at vi kan ta i bruk dagens teknologi for å gjøre vår innsats mer effektiv og mye mer sikker. Med drone mener vi at vi kan lokalisere skredtatte mye hurtigere og vurdere skredfare og sikkerheten til letemannskaper. Vi ønsker å kombinere dagens søke-teknologi med dagens drone-teknologi. Det vil si at vi kan sende, og bruke, denne teknologien på en drone uten at mannskaper går fysisk inn i skredområdet. Og dermed slippe eksponeringen av mennesker med å oppholde seg i et område som ikke er klarert i forhold til ytterligere skredfare. Vi kan bruke høykvalitets-bilder til å vurdere skredfaren i området vi skal inn i, men også en eventuell adkomst-veg til det aktuelle området. Disse faktorene gjør at vi kan gjøre en bedre sikkerhetsvurdering og en tidligere lokasjon av de skredtatte. Det vil gjøre innsatsen vår tryggere og mer effektiv, noe som kan redde liv.

Fremdriftsplan for prosjektet

September 2019: Gå til innkjøp av dronene og det nødvendige tilleggsutstyret. Oktober 2019: Bli kjent med utstyret og øve på trygg flyving og trygge operasjoner. November 2019: Tilføre vår opparbeidede erfaring med innsats i snøskred. I tillegg til reelle og praktiske øvelser. Desember 2019: Tilføre snø til våre øvelser og erfaringer. Januar 2020: Sette prosjektet i en aktiv og operativ fase.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Vi holder til i Norges mest skredutsatte fylke, Troms. Når vær, vind og naturen truer liv og helse blir vi kallet ut for å hjelpe. Vi er frivillige, men det profesjonelle rednings-Norge er like avhengig av oss som vi er av dem. Vi opplever stadig at helikoptrene bli satt på bakken på grunn av dårlig vær, og at viktig kompetanse, utstyr og muligheter for transport blir dermed forhindret. Sikkerhet skal bestandig være høyest prioritert. Det viktigste er sikkerheten til de mannskapene som skal inn å lete etter de menneskene som er potensielt tatt av skred. Hva om vi kan redusere risikoen til de menneskene som skal inn å søke og redde de skredtatte? Målet er å utvikle ny teknologi som øker effektiviteten i skredaksjoner, samt øker sikkerheten for mannskapene involvert.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Tross forsinkelser grunnet Covid-196 pandemien oppnådde vi hovedmålene ved prosjektet ved at vi har utviklet en teknologi for å søke etter skredsendere med drone, pr dags dato står en prototype av utstyret i beredskap lokalt i midt-Troms, og er forventet å være tilgjengelig nasjonalt og internasjonalt iløpet av året. Drone med termisk kamera har vært brukt med stort hell i ulike redningsaksjoner sommer og vinter siden prosjektets oppstart. Delmålene er også oppnådd i form av at mannskaper lokalt deltar i nasjonale utviklingsprogram på standardisering av opplæring og søksmetoder. Det er 7 godkjente piloter i laget, samt 6 til under utdanning, i tillegg til piloter fra andre nærtliggende lag.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

60

Prosjektgjennomføring/Metode

Det viste seg relativt tidlig å være en betydelig utfordring med å integrere skredsøker i drone, blant annet fordi at skredsøkere er svært sensitiv for radioforstyrrelser og støy fra elektromotorer. Med mangel på respons og tilbakemelding fra fabrikant og tilgjengelige leverandører av opprinnelig planlagt utstyr, valgte vi å utvide horisonten ved å sende utlysningen til aktuelle kandidater i Norge. Av disse kom det respons fra ett selskap, Norse Asset Solutions AS, som raskt ble en nøkkelbrikke for å realisere prosjektet og ikke minst komme i mål som planlagt. I samarbeid med en fabrikant i Latvia, Atlas Dynamics, lagde de en prosjektbeskrivelse med kravspesifikasjon som har vært styrende gjennom prosjektet, denne er utarbeidet på engelsk og er lagt ved sluttrapporten som eget vedlegg. I 2019 fikk vi fabrikanten på besøk for å gjennomgå prosjektet i sin helhet, samt demonstrere sitt oppsett. I januar 2020 reiste 4 personer til Atlas Dymanics for pilotopplæring og bli kjent med systemet som helhet, iløpet av oppholdet fikk vi også se produksjon og snakke direkte med ingeniører og software utviklere. Gjennomføringen oppfattes som suksessfylt på tross av utfordringer.

Resultater og resultatvurdering

Prosjektet har tatt lengre tid enn forventet, noe av dette skyldes Covid-19 pandemien, i tillegg viste utfordringene rundt skjerming av støy fra drone, med tanke på under hengende skredsensor seg å være mer komplisert enn først antatt. Resultatet av utviklingsarbeidet til nå er vellykket i form av at hovedmålene i stor grad er oppfylt, i tillegg til at det er oppdaget en del bieffekter av prosjektet som undersøkes videre. De mest vesentlige er skjerming og beskyttelse mot hacking av drone, samt muligheten for å lokalisere enheter som kommuniserer via 4G/5G. Redningstjenesten i Troms har gjennom prosjektet fått en styrket kapasitet og kompetanse, samt at det er etablert samarbeidsplattform for droner på tvers av organisasjonstilhørighet, med fokus på erfarings- og kompetansedeling.

Oppsummering og videre planer

Prosjektet har vært suksessfylt gjennomført fra ide, til utvikling og nå til neste fase ved å gjøre teknologien tilgjengelig for andre kapasiteter innenfor søk og redning. Det har vært en lærerik ferd fra ide via utvikling til ferdig produkt, som viser seg å ta lengre tid enn først planlagt, dog noe høy optimisme i opprinnelig plan. Videre planer Videreutvikle og forbedre både skredsensor og drone for arktisk klima, gjennom samarbeidets art og form har vi fått tillitt som testpiloter på ny teknologi.