Forsker på effekten av livsmestring i skolen
Viktig for å vite om politiske vedtak har effekt.
I samarbeid med
– Jeg tror det kan være veldig viktig fordi dette innføres for alle barn i Norge, og det kan potensielt ha konsekvenser på den norske befolkningen, sier stipendiat Siri Hausland Folstad.
Sammen med en prosjektgruppe skal hun se på effekten av endringen av opplæringsplanen for grunn- og videregående skoler fra og med skoleåret 2020/2021, der det ble innført et nytt, tverrfaglig tema som heter folkehelse og livsmestring.
Effekt av politisk vedtak
Det nye faget var basert på et politisk vedtak, der målet blant annet er å øke kunnskapen om psykisk helse.
– Jeg det er viktig å evaluere politiske tiltak for å vite hva som fungerer og eventuelt hvorfor det fungerer, sier Folstad, som håper prosjektet vil bidra til ny kunnskap.
– Jeg håper jo å finne ut om det er positivt eller negativt for den psykiske helsen til barna, sier hun.
Tverrfaglig forskergruppe
Folstads phd-arbeid inngår i et større prosjekt, der en tverrfaglig forskergruppe skal evaluere hvilken effekt innføringen av «Folkehelse og livsmestring» har på elevenes psykiske helse, livskvalitet, skolemiljø, akademiske ferdigheter og skolefravær. Folstads del av prosjektet skal være ferdig i 2025, og målet er å publisere tre artikler i denne perioden.
Forskergruppe
Stipendiat Siri Hausland Folstad samarbeider med en forskergruppe, som består av:
- Egil Nygaard (hovedveileder)
- Eivind Ystrøm
- Ragnhild Bang Nes
- Espen Røysamb
- Maud Edvoll
- Yuan Fang
- Anne Torhild Klomsten
- Gunnar Bjørnebekk
Arbeidet gjennomføres blant annet som en registerstudie, der forskergruppen tar i bruk ulike datakilder.
– Vi skal både bruke registerdata, altså informasjon fra det for eksempel fastlegen har samlet inn om diagnoser og resepter, og så skal vi også bruke informasjon fra skoleundersøkelser, som for eksempel Elevundersøkelsen og Ungdata, som gir informasjon om ulike mål på blant annet psykisk helse, sier Folstad.
Brukermedvirkning
I tillegg til forskergruppen er det satt sammen en referansegruppe, for å ivareta brukermedvirkningen i prosjektet. Den består av én lærer, én rektor, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet og Rådet for psykisk helse.
Jobbskyggeuke
Denne saken er skrevet i samarbeid med Selma Svege, som hadde jobbskygge-uke hos Stiftelsen Dam våren 2023.
På bildet står Selma sammen med phd-stipendiat Siri Hausland Folstad, som hun intervjuet til denne saken.
– Vi har jevnlig møter med dem, i alle fall én gang i året, noen ganger to, litt avhengig av hvor vi er i prosessen. Og så har vi også kommunikasjon med Rådet for psykisk helse litt oftere enn det, sier Folstad, og legger til:
– Det er ikke at direkte barn vi snakker med. Det kunne man jo sikkert også gjort, men vi tar heller opp ulike problemstillinger som oppstår i løpet av prosjektet med denne referansegruppen. De har ulike styrker, som vi kan dra nytte av i dette prosjektet.
Viktig samarbeid
Hun understreker at samarbeidet med søkerorganisasjonen Rådet for psykisk helse er viktig.
– Vi samarbeidet tett med dem. De har jo vært med å utarbeide og søke om midlene til dette prosjektet, og har vært veldig opptatt av å få innført psykisk helse i skolen, sier Folstad, som ikke vil forskuttere resultatet av studien.
– Jeg tør ikke å synse noe om det ennå, sier hun.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Psykiske lidelse er det dyreste helseproblemet i Norge. Opptil 50% av ungdom har hatt en psykisk lidelse, og halvparten av kroniske psykiske lidelser starter før 14 års alder. Det rapporteres om økende andel med psykiske problemer blant ungdom, spesielt blant jenter. Blant annet for å motvirke dette, har den norske regjeringen vedtatt å innføre det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring» i opplæringsplanen for grunn- og videregående skoler f.o.m. skoleåret 2020/21. Skolebaserte tiltak kan være helsefremmende, forbedre akademiske ferdigheter og motvirke sosiale ulikheter. Skolebaserte tiltak har imidlertid tidligere vært av begrenset omfang og varighet. En skolereform gir en unik mulighet til å undersøke effekten av politisk bestemte, langsiktige og populasjonsomfattende strukturelle tiltak for å fremme skolebarns psykiske helse og livskvalitet. Utsatt implementering i enkelte alderstrinn skaper et kvasieksperimentelt design ved effektevaluering av Fagfornyelsen. Formålet med studien er å evaluere hvilken effekt innføringen av «Folkehelse og livsmestring» har på elevenes psykiske helse, livskvalitet, skolemiljø, akademiske ferdigheter og skolefravær. Studien vil bruke eksisterende informasjon i registre og større undersøkelser: mental helse fra «Ungdata», informasjon om skolemiljø, livskvalitet, motivasjon og lærerstøtte fra «Elevundersøkelsen», skolekarakterer fra «Skoleporten», informasjon om implementering fra «Spørsmål til skole-Norge», jobb, utdannelsesaktivitet og sosioøkonomi fra «SSB mikro data», helse fra «KUHR», «Reseptregisteret» og «Pasientregisteret» i tillegg til informasjon fra «MoBa» og «MoBa Ung». Prosjektgruppen har allerede kombinert informasjon fra flere av disse datakildene. Vi vil analysere endring fra de to siste årene før skolereformen til ett til tre år etter reformens oppstart, og sammenligne elever med utsatt oppstart av Fagfornyelsen med elever som erfarer reformen fra skoleåret 2020/21. Det vil undersøkes om effekt på skoleprestasjoner er mediert via endringer i psykisk helse eller sosioemosjonelt skolemiljø. Det vil undersøkes om effekten av det tverrfaglige temaet modereres av kvalitet og omfang av implementeringen på tvers av skoler. Analysene vil ta hensyn til lokale forskjeller i sosioøkonomisk status og kohort forskjeller. Studien er tverrfaglig, og forskningsgruppen inkluderer forskere med kunnskap om både psykisk helse, folkehelse, utviklingspsykologi, helsefremmende og forebyggende arbeid og pedagogikk. Forskningsgruppen har også bred erfaring innen registerstudier og avanserte flernivå analyser. Planlegging, gjennomføring og kunnskapsformidling vil skje i tett samarbeid med brukerorganisasjoner, både fra andre forskningsmiljøer, politiske og byråkratiske beslutningstagere, interesseorganisasjoner og skoler. Evalueringen vil kunne påvirke videre implementering og bruk av det tverrfaglige temaet i Norge og internasjonalt, og dermed psykisk helse og akademiske ferdigheter til skolebarn.