Effekt av «Livsmestring» i skolen

Søknadssammendrag

Psykiske lidelse er det dyreste helseproblemet i Norge. Opptil 50% av ungdom har hatt en psykisk lidelse, og halvparten av kroniske psykiske lidelser starter før 14 års alder. Det rapporteres om økende andel med psykiske problemer blant ungdom, spesielt blant jenter. Blant annet for å motvirke dette, har den norske regjeringen vedtatt å innføre det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring» i opplæringsplanen for grunn- og videregående skoler f.o.m. skoleåret 2020/21. Skolebaserte tiltak kan være helsefremmende, forbedre akademiske ferdigheter og motvirke sosiale ulikheter. Skolebaserte tiltak har imidlertid tidligere vært av begrenset omfang og varighet. En skolereform gir en unik mulighet til å undersøke effekten av politisk bestemte, langsiktige og populasjonsomfattende strukturelle tiltak for å fremme skolebarns psykiske helse og livskvalitet. Utsatt implementering i enkelte alderstrinn skaper et kvasieksperimentelt design ved effektevaluering av Fagfornyelsen. Formålet med studien er å evaluere hvilken effekt innføringen av «Folkehelse og livsmestring» har på elevenes psykiske helse, livskvalitet, skolemiljø, akademiske ferdigheter og skolefravær. Studien vil bruke eksisterende informasjon i registre og større undersøkelser: mental helse fra «Ungdata», informasjon om skolemiljø, livskvalitet, motivasjon og lærerstøtte fra «Elevundersøkelsen», skolekarakterer fra «Skoleporten», informasjon om implementering fra «Spørsmål til skole-Norge», jobb, utdannelsesaktivitet og sosioøkonomi fra «SSB mikro data», helse fra «KUHR», «Reseptregisteret» og «Pasientregisteret» i tillegg til informasjon fra «MoBa» og «MoBa Ung». Prosjektgruppen har allerede kombinert informasjon fra flere av disse datakildene. Vi vil analysere endring fra de to siste årene før skolereformen til ett til tre år etter reformens oppstart, og sammenligne elever med utsatt oppstart av Fagfornyelsen med elever som erfarer reformen fra skoleåret 2020/21. Det vil undersøkes om effekt på skoleprestasjoner er mediert via endringer i psykisk helse eller sosioemosjonelt skolemiljø. Det vil undersøkes om effekten av det tverrfaglige temaet modereres av kvalitet og omfang av implementeringen på tvers av skoler. Analysene vil ta hensyn til lokale forskjeller i sosioøkonomisk status og kohort forskjeller. Studien er tverrfaglig, og forskningsgruppen inkluderer forskere med kunnskap om både psykisk helse, folkehelse, utviklingspsykologi, helsefremmende og forebyggende arbeid og pedagogikk. Forskningsgruppen har også bred erfaring innen registerstudier og avanserte flernivå analyser. Planlegging, gjennomføring og kunnskapsformidling vil skje i tett samarbeid med brukerorganisasjoner, både fra andre forskningsmiljøer, politiske og byråkratiske beslutningstagere, interesseorganisasjoner og skoler. Evalueringen vil kunne påvirke videre implementering og bruk av det tverrfaglige temaet i Norge og internasjonalt, og dermed psykisk helse og akademiske ferdigheter til skolebarn.