eKOLS:Digital egenbehandling og mestring

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Pasientforløpet består av både akutte og kroniske faser, hvor hver forverring senker lungekapasiteten hos KOLS pasienten med 2-4 %. Reduksjon i antall forverringer og progresjon av sykdommen hos disse pasientene, krever en samlet, tverrfaglig og koordinert innsats fra både pasienten, pårørende, sykehus, fastlege, kommunehelsetjenesten, samt «støttetjenester» (eks:fysioterapi, ernæringsfysiolog). Det er behov for å utvikle en digital egenbehandlingsplan for forebygging, behandling og oppfølging av denne pasientgruppen, for å kunne stimulere til egenbehandling og mestring av egen kronisk sykdom.

Målsetting for prosjektet

Prøve ut og evaluere en digital løsning for egenbehandlingsplan der målet er å 1) redusere antall reinnleggelser med hos pasienter med KOLS grad III-IV med 30%, 2)bedre pasientopplevelse og livskvalitet med forebygging av forverring av grunnsykdom og egenmestring av helse ved bruk av ny teknologi.

Målgruppe

Målgruppe for prosjektet er pasienter med KOLS som følges opp i spesialisthelsetjenesten. eKOLS vil i hovedsak være et tilbud til pasienter med KOLS grad III-IV

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

30

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Teknologi er en av bærebjelkene i fremtidens helse- og omsorgstjeneste, og nye digitale løsninger kan bidra til å bedre kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Ved bruk av ny teknologi er målet å utnytte tjenestene på en bedre måte, slik at vi er forberedt til å møte fremtidens helseutfordringer og sikre pasientene et så godt helsetilbud som mulig. Sykehuset i Vestfold ønsker å utvikle og prøve ut en digital egenbehandlingsplan (eKOLS) for pasienter med KOLS, for å understøtte både pasienten og selve systemet/tjenesten rundt pasienten. Kommunikasjon mellom pasient og helsetjenesten skal være sentral i prosjektet. Det er ønskelig å bruke deltagende design metode i utviklingen av prosjektet, for å aktivt forsøke å involvere alle interessenter i utviklingsprosessen for å sikre at sluttproduktet tilfredsstiller brukerbehov og er enkel å benytte. Ekstern finansiering vil muliggjøre kjøp av design kompetanse (tjenestedesign og interaksjonsdesign) til prosjektet, for å sikre at brukerne deltar aktivt og at deres behov reflekteres i utviklingen av ny brukervennlig, teknologi (eKOLS). Dette vil øke sjansen for vellykket implementering av den digitale egenbehandlingsplanen i klinisk praksis.

Fremdriftsplan for prosjektet

Prosjektet er i konseptfasen, og fremdriftsplanen består av 7 milepæler (M): 10/19-11/19-M1: Organisering 11/19-03/20:M2: Kartlegge brukerbehov og teknologiske løsninger 12/19-04/20:M3: Utvikle prototyp med teknologileverandør 04/20-10/20:M4: Utprøving og brukertesting av prototyp 06/20-11/20:M5: Evaluering av prototyp 11/20-12/20:M6: Utvikling av modell for bruk/spredning/implementering 11/20-12/20: M7: Rapportering og formidling

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Ved kroniske lidelser, som kols, er det ofte behov for en vedvarende behandlingsinnsats på tvers av forskjellige nivå i helsevesenet. Pasientforløpet består av både akutte og kroniske faser, hvor hver eksaserbasjon (forverring) senker lungekapasiteten med 2-4 %. Det stilles derfor særlige krav til samordning og koordinering mellom aktører og nivåer, for å forhindre episoder med forverringer. Det gjelder å sikre tidlig symptomidentifisering, vektlegge forebygging av progresjon i sykdommen, og begrense eller utsette eventuelle komplikasjoner. Målgruppen for dette prosjektet er derfor pasienter med kols, som har vært til behandling i spesialisthelsetjenesten. Prosjektet ønsker å øke fokus på utnyttelse av pasientens egne ressurser og styrking av disse, gjennom både livsstilsendringer og oppfølging av egen sykdom, slik at tjenestemottaker (pasient og pårørende) blir en aktiv deltager og «ko-produsent» av helsetjenestene vi leverer.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Forskning- og innovasjonsenheten ved SiV har bistått i evalueringen med analyse av data, og med nyttevurdering av pilot-prosjektet. Hovedmål og delmål er i stor grad oppnådd. Når det gjelder resultatmålet ligger det nå til rette for at konseptet enkelt kan overføres andre pasientgrupper, men videre tjenesteutvikling for digital hjemmeoppfølging internt ved SiV vil påvirke, slik at dette må sees i en større sammenheng. Effektmålene er i noen grad oppnådd, mens forutsetningene for å oppnå gevinstmålene er endret i løpet av prosjektet.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

28

Prosjektgjennomføring/Metode

Prosjektet eKols har vært et behovsdrevent innovasjonsprosjekt. Vi har utviklet en digital løsning for hjemmeoppfølging av pasienter med kols i prosjektet, hvor løsningen er tenkt mulig å både oppskalere og justere for bruk til andre kronikergrupper. De digitale løsningene er derfor under kontinuerlig videreutvikling, og har i prosjektperioden vært tilbud en mindre gruppe pasienter med kols for pilot testing. Pasientene har lånt sensorer (blodtrykks apparat, pulsoksymeter og vekt) og nettbrett med hjem for daglig oppfølging (5 av 7 dager/uke) i 6 uker. Målingene overføres fra sensorene til pasientens journal, og sendes til vurdering av helsepersonell ved Lungepoliklinikken. I tillegg får pasientene tildelt en egenbehandlingsplan og ulike «informasjonspakker» tilpasset deres behov; Gjennom den digitale løsningen har pasienten også hatt mulighet til asynkron meldingsutveksling med behandlere, for oppfølging og avklaring av behov underveis. For mer informasjon se: https://www.siv.no/ekols-digital-hjemmeoppfolging-av-pasienter-med-kols

Resultater og resultatvurdering

Evalueringen gir først og fremst svar på hvordan pasientene har opplevd og erfart digital hjemmeoppfølging, og i pasientopplevelse og erfaringer (PREM) er en stor andel av tilbakemeldingene positive. ‘Trygghet’ skiller seg ut som den vesentligste faktoren, sammen med økt kunnskap og/eller forståelse av egne helseutfordringer. Det man har av resultat i prosjektet samsvarer i vesentlig grad med det man har funnet i sammenliknbare studier av digital hjemmeoppfølging for kols-pasienter, f.eks. Helsedirektoratets utprøving av digital hjemmeoppfølging, MILA 2 studien ved Ullensaker/AHUS og FHI’s systematiske oversikt over digital hjemmeoppfølging og ressursbruk; pasientene rapporterer om økt trygghet og mestring, og at tettere kontakt med helsepersonell sikrer at forverringer avdekkes tidlig. Ingen av studiene kan vise til reduksjon av bruk av helsetjenester.

Oppsummering og videre planer

For å styrke tjenesteutviklingen ved Sykehuset i Vestfold HF (SiV), er det besluttet en strategi som medfører større fokus på det som benevnes som arenafleksibilitet, derunder bl.a. digital hjemmeoppfølging. Det er ønskelig å bygge videre på erfaringene fra eKols prosjektet, både til videre behandlingstilbud for denne pasientgruppen ved SiV, men også i tillegg ved å tenke skalering til andre kronikergrupper internt. Prosjektet har i tillegg hatt dialog med flere andre sykehus i prosjektperioden, hvor et annet foretak allerede er i gang med å adoptere og implementere deler av løsningen