– Forskning på legemiddelbruk hos eldre er viktig
Stipendiat Vigdis Solhaug ser på hvordan alderen påvirker eksponering av antipsykotika.
Eldre pasienter bruker ofte flere legemidler samtidig. Høyere eksponering, kombinert med interaksjoner/totalbelastningen ved bruk av flere legemidler, gir denne pasientgruppen økt risiko for bivirkninger
Vigdis Solhaug, stipendiat
Navn: Vigdis Solhaug
Alder: 48 år
Stilling: Farmasøyt
Arbeidssted: Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus
Bakgrunn: Cand. pharm. fra Farmasøytisk institutt, UiO, 2001.
– Hovedmålet med prosjektet er å bidra til mer kunnskap om hvilken betydning alder har for nivået av antipsykotika i blod (legemiddeleksponeringen).
– Samme dose legemiddel kan gi høyt blodnivå (serumkonsentrasjon) hos enkelte og lavt hos andre. Denne interindividuelle variasjonen i blodnivået av antipsykotika er vist å være høy, noe som gjør riktig dosering av antipsykotika ekstra utfordrende.
– Kunnskap om alderens betydning for det faktiske nivået av legemidler i blod er viktig for å skreddersy all legemiddelbehandling, men siden eldre i stor grad er utelatt fra klinisk forskning og legemiddelforskning, er det mindre tilgjengelig kunnskap å basere anbefalinger for bruk og dose på.
– Ved Senter for Psykofarmakologi (SFP) ved Diakonhjemmet Sykehus analyseres legemiddelprøver fra hele landet. SFP har vært i drift siden 2002 og er størst i verden med tanke på antall serumkonsentrasjoner av antipsykotika lagret i databasen. Databasen inneholder nå over 250.000 serumkonsentrasjonsanalyser (blodprøver) fra pasienter som har brukt antipsykotiske legemidler. Det er disse serumkonsentrasjonsanalysene som utgjør datamaterialet i prosjektet.
Hvorfor er dette viktig?
– Det forventes en kraftig økning i andelen eldre i tiårene som kommer. I følge SSBs befolkningsframskrivinger vil det i 2060 være rundt 1,4 millioner personer i Norge som er over 70 år, sammenlignet med 670.000 i 2020. Det betyr at hver femte person vil være over 70 år i 2060, mot omtrent én av åtte nå. Med prosjektet vil vi å bidra til økt bevissthet og kunnskap hos forskrivere av disse legemidlene og legge grunnlag for mer persontilpasset behandling for eldre.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Vi vil finne ut hvordan alderen påvirker eksponering av de ulike antipsykotika, om alderseffekten er ulik mellom kjønnene, og om eksponering av noen antipsykotika er mer påvirket av alder og kjønn enn andre.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
| År | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Aktivitet/kvartal | 1 | 2 | 3 | 4 | 1 | 2 | 3 | 4 | 1 | 2 | 3 | 4 | 1 | 2 | 3 | 4 |
| Oppstart | x | |||||||||||||||
| Brukermedvirkning | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Databearbeiding | x | x | x | |||||||||||||
| Studie I (WP 1) | x | x | x | x | x | |||||||||||
| Studie II (WP 2) | x | x | x | x | x | x | ||||||||||
| Studie III (WP 3) | x | x | x | x | x | |||||||||||
| Sammenskriving | x | x | ||||||||||||||
| Disputas | x |
Artikkel
Solhaug V, Tveito M, Waade RB, Høiseth G, Molden E, Smith RL.
Br J Clin Pharmacol. 2023 Jul 12. doi: 10.1111/bcp.15849.
– Tabellen viser tidsplan i prosjektbeskrivelsen. Foreløpig ligger vi foran denne planen. Studie I ble publisert i sommer (se faktaboks). Studie II er under arbeid nå. Resultater ble presentert på en internasjonal konferanse i farmakologi (IATDMCT) i september.
Hva er deres hypotese?
– Hypotesen er at eldre, særlig de eldste kvinnene, utsettes for høyere eksponering av antipsykotiske legemidler enn yngre voksne.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Alle involverte er tilknyttet Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmet sykehus. Initiativtaker er Marit Tveito (Phd og hovedveileder). Andre i prosjektgruppen er Ragnhild Birkeland Waade, (phd og biveileder), Gudrun Høiseth (phd og biveileder), Robert L. Smith, Phd (var involvert i starten, men har nå byttet jobb) og Espen Molden (Forskningssjef ved senter for psykofarmakologi).
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– Vi har etablert en referansegruppe bestående av fire brukerrepresentanter. Første møtet med denne gruppen hadde vi 28. mars i år.
Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?
– Eldre pasienter bruker ofte flere legemidler samtidig. Høyere eksponering, kombinert med interaksjoner/totalbelastningen ved bruk av flere legemidler, gir denne pasientgruppen økt risiko for bivirkninger. Forskning på legemiddelbruk hos eldre er viktig, og det trengs derfor flere forskningsprosjekter med kliniske endepunkter.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Det er betydelig forskrivning av antipsykotika til eldre i Norge. I 2020 fikk 31015 eldre forskrevet antipsykotika, mens antall eldre med psykoselidelse er anslått å være om lag 2600. Det er sannsynlig at disse legemidlene brukes “off-label” for å dempe psykiske plager, en bruk som det er god grunn til å stille spørsmål ved. Det er viktig å sette søkelyset på antipsykotikabruk hos eldre, da eldre er særlig utsatt for bivirkninger av disse legemidlene. Eldre personer får høyere nivåer i blod av antipsykotika enn yngre på samme dose. Mer kunnskap om alderens betydning for det faktiske nivået av legemidler i blod er nødvendig for å skreddersy legemiddelbehandling og gi persontilpasset medisin. Siden eldre i stor grad er utelatt fra legemiddelforskning, er det mindre kunnskap å basere anbefalinger på. Det er behov for økt kunnskap om behandling med antipsykotika til eldre, slik at leger vet mer nøyaktig hvilken dose som skal forskrives til eldre, og slik at flere eldre får optimal effekt av sine legemidler kombinert med så lite bivirkninger som mulig. Det er også viktig at forskrivere får mer kunnskap om bivirkninger ved bruk av antipsykotika, slik at man kan vurdere nytte mot effekt dersom indikasjonen ikke er sterk, og vurderer annen behandling. Bivirkningene av antipsykotika kan være alvorlige, slik som økt risiko for fall, brudd og dødelighet. Behandling med antipsykotiske legemidler er indisert ved alvorlige psykiske lidelser. Mer kunnskap om betydningen av hvordan alder, kjønn og genetikk påvirker nivået av antipsykotika i blod, vil legge til rette for persontilpasset medisin i en sårbar pasientgruppe. Bedre behandling av alvorlige psykiske lidelser er et viktig satsningsområde for Rådet for psykisk helse (RPH). Dette prosjektet er i tråd med denne målsetningen. RPH er også opptatt av likeverdig tilbud på tvers av aldersgrupper, og eldre med psykiske lidelser gis mindre tilbud i spesialisthelsetjenesten enn yngre. Eldre med psykiske lidelser er også underrepresentert i kliniske studier både når det gjelder legemiddelbruk og annen behandling. Ved å analysere blodprøvesvar fra den største databasen for psykofarmaka med over 250 000 prøvesvar bare for antipsykotiske legemidler, har vi unike muligheter til å gi nødvendig og ny kunnskap om antipsykotikabruk til eldre, som forskrivere av disse legemidlene har behov for. I vår studie bruker vi blodprøvesvar fra eldre personer, men brukergruppen består ikke bare av eldre, men en viktig gruppe er også leger som forskriver disse legemidlene. Det foreligger dessuten ingen alderstilpassede referanseområdet for psykofarmaka og det er lite informasjon i kliniske behandlingsretningslinjer når det gjelder eldre. Vår studie vil bidra med viktig informasjon som kan legge grunnlag for bedre retningslinjer både innen behandling med psykofarmaka generelt og behandling av psykose hos eldre spesielt.