Elektrodermal aktivitet og barn

Vi har utviklet et software analyseprogram som analyserer emosjonell svette eller hudledningsevne variable automatisk. Når spontan hudledningsevne variable er målt, telles antall topper pr. tidsenhet, gjennomsnittlig høyde på toppene og gjennomsnittlig basallinje i en ønsket tidsperiode automatisk. Når stimulert hudledningsevne forandringer måles, ved foreksempel flere lydstimuli, måles latenstid, amplitude på stimuli og recovery tid på samtlige stimuli eller på hvert enkelt stimuli automatisk. Hudledningsevne er et mål på det sympatiske nervesystemet eller stressaktiveringsnervesystemet vårt.

Utviklingen av spontan og stimulert emosjonell svetteforandringer er fulgt på 40 terminfødte spedbarn gjennom første leveår. Vi fant at hudledningsevne målene øker de første 10 uker av livet og at arousal påvirker denne økningen. Av det kan vi slutte at det sympatiske nervesystemet knyttet til arousal utvikler seg i denne perioden. Vi undersøkte også utviklingen av emosjonell svette i premature barn målt ved hjelp av hudledningevne som viste at barn fra 29 ukers gestasjonsalder og som var mer enn 10 dager gamle, viste emosjonell svette som var lavest i søvn og høyest i gråt.

Barn med alvorlig fødselsasfyksi, det vil si barn som har problemer med å få i gang pusten etter fødsel og som får en skade i hjernen, blir undersøkt fem ganger gjennom første leveår med hudledningsevne forandringer og sammenlignet med normale barn. Vi har fått undersøkt sju barn i denne perioden og foreløpige resultater viser at barna med fødselsasfyksi har mindre emosjonell svetteaktivitet eller aktivitet i det sympatiske nervesystemet knyttet til arousal enn friske terminfødte barn ved fødsel. Deretter får de høyere nivå ved 10 ukers alder. Ved ett års alder har disse barna samme nivå som de terminfødte barna. Dette tyder på at barna med asfyksi har nedsatt arousal ved fødsel.

Premature barn med apnea (respirasjonsstans) ble undersøkt om de hadde annerledes hudledningsevnerespons ved blodprøvetaking enn barn uten apnea. Vi sammenlignet 14 barn med utskrivelsesdiagnosen apnea som ikke hadde tatt noen medisiner mot dette ved undersøkelsen med alderslike barn uten denne diagnosen. Vi fant ingen forskjell mellom disse to gruppene.

Smertelindring ved oral sukrose (sukker i munnen) behandling eller mat den siste timen før blodprøve tas undersøkes med hudledningsevneforandringer, hjertefrekvens, arousal (oppvåkning) og gråtetid på premature barn. Vi fant at mat den siste timen har samme effekt som oral sukrose når det gjelder å redusere gråtetid. Til barna som både fikk sukker vann og mat før blodprøvetaking fikk de i tillegg til redusert gråtetid også mindre arousal økning.

Vi har også målt hudledningsevne, stresshormoner (katokolaminer), blodtrykk, puls samt smertestillende medisin og søvn medisin ni ganger hos 11 pasienter som fikk fjernet galleblæren. Resultatene viste at BT og stresshormonene korrelerte positivt med hudledningsevnen.

Publikasjoner:

Storm, H. 2000, ”Skin conductance and the stress response from heel stick in preterm infants.” Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed årg. 83, nr. 2, s. F143-F147.

Storm, H., Fremming, A., Ødegaard, S., Martinsen, Ø.G. & Mørkrid, L. 2000, ”The development of a software program for analyzing spontaneous and externally elicted skin conductance changes in infants and adults.” J Clin Neurophysiol nr. 111, s. 1889-1898.

Storm, H. 2001, „Development of emotional sweating in preterms measured by skin conductance changes.“ Early Human Development nr. 62, s. 149-158.

Storm, H. 2001, “The development of a software program for analyzing skin conductance changes in preterm infants.” J Clin Neurophysiol nr. 112, s. 1562-1568.