EMA begrenset tillatelse pga id
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Vi ønsker å kartlegge livssituasjonen til (tidligere) enslige mindreårige asylsøkere med begrenset tillatelse på grunn av identitetstvil (ikke det samme som aldersbegrenset tillatelse fram til 18 år). Det finnes ingen forskning som har sett nærmere på konsekvensene disse begrensede tillatelsene har på de enslige mindreåriges psykososiale helse, livskvalitet, skolegang og integrering. Siden 2016 har antallet enslige mindreårige asylsøkere med en slik tillatelse økt kraftig sammenlignet med før. Selv om denne gruppen nå nå har rett til bosetting, opplever de midlertidighet i sin tilværelse.
Målsetting for prosjektet
Prosjektets målsetting er å kartlegge livssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere som har begrenset tillatelse på grunn av identitetstvil, samt de som har blitt overårige som fremdeles har en slik tillatelse: psykisk helse, integrering, utdanning og arbeid.
Målgruppe
Direkte: Justis- og beredskapsdepartementet, politiske partier, forvaltningen og kommuner. Indirekte: (tidligere) enslige mindreårige med begrenset tillatelse.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
300
Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet
NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp vil engasjere 1 prosjektmedarbeider fra NOAS som skal jobbe 100 % i 6 måneder. Prosjektmedarbeideren vil gjennomføre intervjuer og utarbeide en rapport på grunnlag av informasjonsinnhentingen. Det vil også avsettes en post i budsjettet til å innhente ekstra barnefaglig kompetanse ved behov. Rekruttering av intervjuobjekter vil skje gjennom: • NOAS’ tidligere og nåværende klienter • Vergeforeningen • Kommuner • UDI Kvalitative intervjuer: • Enslige mindreårige med begrenset tillatelse • Overårige som fikk begrenset tillatelse som enslig mindreårig asylsøker • Ansatte i kommunens bo- og omsorgstilbud, som for eksempel miljøterapeuter, barnevernsansatte, flyktningkonsulenter, NAV-ansatte • Fosterforeldre • Helsetjenester
Fremdriftsplan for prosjektet
1-2. mnd: Kartlegge litteratur etc. og mulige intervjuobjekter, innhente samtykke,planlegging av intervjuer, utarbeide intervjuguider og metodikk for analyse. 2-3. mnd: Gjennomføre intervjuer og transkribering av intervjuer. 4-5. mnd: Ferdigstille transkribering, kode og analysere intervjuene, ferdigstille skisse og begynne å skrive tekste 6. mnd: Bearbeide innspill og ferdigstille tekst.
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp lanserte i april 2020 rapporten «Hvert år må jeg søke på nytt. Enslige mindreårige som får begrenset oppholdstillatelse fordi de ikke kan legge frem pass som dokumentasjon på identitet». Målsettingen har vært å kartlegge livssituasjonen til (tidligere) enslige mindreårige som har en bestemt type begrensede oppholdstillatelser, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd. Særlig tar vi sikte på å besvare to spørsmål: 1) Hvilke konsekvenser har tillatelsen for ungdommenes livssituasjon, herunder særlig psykososial helse og samfunnsdeltakelse? 2) Hvordan ser ungdommene på egne muligheter til å oppheve begrensningene (og hvorfor)? Målgruppen for prosjektet er (tidligere) enslige mindreårige som har en begrenset tillatelse på grunn av tvil ved identiteten. Indirekte målgruppe er Justis- og beredskapsdepartementet, politiske partier, forvaltningen og kommunene hvor disse er bosatt.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Vi har møtt stor interesse for rapportens funn og anbefalinger i alle målgrupper. Vi har sett noen grad av positiv effekt på forvaltningsnivå i enkeltsaker, men vet enda ikke i hvilken grad prosjektet har påvirket forvaltningspraksis. Et av rapportens funn er at enslige mindreårige med begrensede oppholdstillatelser har stort behov for kunnskap om egen tillatelse og at en tredjedel opplever det umulig å endre sin juridiske status. Gjennom et nytt Stiftelsen Dam-prosjekt har vi gått i gang med individuell veiledning til denne målgruppen, så langt med gode resultater.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
100
Prosjektgjennomføring/Metode
Rapportens datamateriale er i hovedsak 21 kvalitative, semi-strukturerte intervjuer med barn/ungdom som har/har hatt den aktuelle typen tillatelse. Intervjuene er gjennomført med utgangspunkt i den dialogiske samtalemetoden (DCM). Rapportens funn er utledet gjennom en kvalitativ innholdsanalyse. Hovedfunnene er at den begrensede oppholdstillatelsen gir utrygghet, og uten gyldig legitimasjon ekskluderes ungdom fra samfunnsdeltakelse. Lang saksbehandlingstid ved søknad om fornyelse av opphold, øker utrygghet, og påvirker ungdommenes mulighet til å planlegge for fremtiden. Videre er ikke ungdommene sikret emosjonell støtte, og de får for dårlig veiledning og forstår ikke egne vedtak,. Å fremskaffe pass er svært vanskelig eller «umulig». Rapporten presenterer på bakgrunn av funnene konkrete anbefalinger til målgruppene.
Resultater og resultatvurdering
Rapporten bidrar til kunnskap som er viktig for forvaltningen når de skal gjøre vurderinger av om tillatelsen skal begrenses i enkeltsaker, for politiske myndigheter som fastsetter lover, retningslinjer og deltar i politisk debatt, for representanter og omsorgsgivere for enslige mindreårige, så vel som enslige mindreårige selv.
Oppsummering og videre planer
Spredning av informasjon om rapportens funn, og myndighetspåvirkning, fortsetter høsten 2020.