En barnebok med tekst og bilder.
I samarbeid med
Søknadssammendrag
1. Bakgrunn for prosjektet
Kjennskap til sin egen historie er viktig i barn og unges identitetsdannelse. Spesielt viktig vil bevissthet om historie og utvikling være for minoriteter, innenfor en majoritets- og en minoritetskultur. Den overordnede rammen for dette prosjektet er å gi et innblikk i utviklingen av døves identitet gjennom et utvalg døves fortellinger fra sin oppvekst på døveskolen. Framveksten av døveskolene ble en svært viktig faktor for utviklingen av døvesamfunnet. Døve som gruppe og deres organisasjonsdannelse hadde utgangspunkt i døveskolene, det var der de traff andre døve og det var der de kunne bruke tegnspråk. I 1825 startet den første norske døveskolen i Trondheim og senere ble det opprettet skoler for døve også andre steder i Norge. Det ble skapt sterke bånd mellom elevene ved disse skolene, særlig siden det også ble naturlig for døve å søke sammen på fritiden også senere som voksne.
På slutten av 1980- tallet og begynnelsen av 1990-tallet ble omstrukturering av døveskolene gjenstand for debatt. Debatten omhandlet at alle har rett til tilpasset opplæring i sitt hjemmemiljø. For å få dette til, skulle spesialskolene enten gjøres om til kompetansesentre eller legges ned. Perioden fra slutten av 1990-tallet kan karakteriseres som en tid med økende individualisme hvor den politiske debatten omhandlet privatskoler og fritt skolevalg. I døveskolen kom individualiseringen til syne gjennom synkende elevtall helt til slutten av 1990-tallet. Flere foreldre valgte at barna skulle gå på hjemmeskolen. Den raske medisinske og teknologiske utviklingen har også bidratt til at døve barn har bedre muligheter for tilrettelagt opplæring i hjemmemiljøet.
Elever som får et integrert skoletilbud på hjemmeskolen, kan oppleve mange utfordringer som den eneste hørselshemmede eleven blant hørende barn. Som stortingsmelding nr 35 Mål og meining vektlegger er deltagelse i et språklig miljø viktig for utvikling av egen identitet. Historier om døveelevers opplevelser fra døveskolene kan gi andre hørselshemmede barn og unge en bevissthet om at de tilhører et større fellesskap enn mange opplever i dag.
2. Prosjektets målsetting
Å utarbeide en barnebok med tekst og bilder basert på tidligere elevers minner fra livet på døveskolene.
3. Prosjektets målgruppe
Hørselshemmede (hh) skolebarn og deres familier, medelever og venner til hh skolebarn, voksne døve, lærere/fagpersoner tilknyttet hjemstedsskoler og Statped,
Barnehagepersonell, interesseorganisasjoner for hh.
4. Prosjektets betydning
Stortingsmelding 35 Mål og meining vektlegger betydningen av å se døve i et språklig perspektiv. Boken er et bidrag for å ta tegnspråk og døves kultur på alvor. Hvis man skal ha mulighet til å skjønne døves argumentasjon, døves syn på seg selv og sin egen gruppe er skolehistorien viktig. Vi ønsker å formidle denne med barnets øyne- til barn.
Utviklingen heller mot at døve barn går integrert i sin hjemstedskole. Disse barna er gjerne er alene om sitt hørselstap. For familie og øvrig nettverk kan det være vanskelig å få barnet til å forstå at en ikke er ”alene” med å ha nedsatt hørsel. Gjennom denne boken får barna en mulighet til å få kjennskap til en felles kulturbakgrunn som alle døve deler. Det som er spesielt for døve er at erindringshistoriene ofte ikke overføres fra en generasjon til den neste innen familien, men man må lære å kjenne døvekulturen fra andre døve.
I så måte er en slik bok en viktig kulturformidling til dagens elever om at døveskolene har vært blant det viktigste tilknytningspunktet for døvekulturen- nettopp ved at de har dannet grunnlaget for blant annet identitet, sosialt liv, mulighet for utdannelse og arbeid, utvikling av tegnspråket og for døves opplevelse av normalitet. En bonuseffekt er at nettverket rundt barnet får mer kunnskap og nysgjerrighet om en viktig del av døves historie.
5. Framdriftsplan
2010: Januar/juni: Avtale med intervjuobjekter, utvikle intervjuguide,
forberedelser/gjennomføring av intervju.
2010: August/desember: Møter i prosjektgruppa, arbeid med manus, gjennomgang av kildemateriale
2011: Januar/juni
Sluttføre manus, trykking , markedsføring og distribusjon.
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
Bakgrunn: Kjennskap til sin egen historie er viktig i barn og unges identitetsdannelse. Den overordnede rammen for dette prosjektet har vært å gi et innblikk i utviklingen av døves identitet gjennom et utvalg døves fortellinger fra sin oppvekst på døveskolen. Framveksten av døveskolene ble en svært viktig faktor for utviklingen av døvesamfunnet. Døve som gruppe og deres organisasjonsdannelse hadde utgangspunkt i døveskolene, det var der de traff andre døve og det var der de kunne bruke tegnspråk. I februar 2011 besluttet Kunnskapsdepartementet at det skal innføres inntaksstopp og avvikling av de statlige grunnskolene for hørselshemmede etter skoleåret 2013-2014. Det eneste statlige heltids skoletilbudet som opprettholdes blir ved A.C. Møller i Trondheim. Utviklingen gir et reelt behov for skriftliggjøring og dokumentasjon av denne viktige epoken for døves identitet.
Målsettinger: Målsettingen med prosjektet har vært å utarbeide en barnebok med tekst og bilder basert på tidligere elevers minner fra livet på døveskolene i perioden 1930 og frem til 1970-tallet. Den primære målgruppen for boka er døve elever fra 10-12 år. Boka er også aktuell for disse elevenes familier, medelever og venner. Vi tror også at barn i andre aldersgrupper og voksne døve vil ha glede av boka, og gjenkjenne situasjoner fra egen oppvekst. Andre målgrupper er lærere og andre fagpersoner tilknyttet hjemstedsskoler, barnehagepersonell, fagpersonale i Statped, audiopedagogstudenter, helsepersonell og hørselshemmedes interesseorganisasjoner.
Gjennomføring: I henhold til opprinnelig fremdriftsplan skulle boka ha vært ferdigstilt i juni 2011. Skriveprosessen har grunnet sykemeldinger blitt noe forsinket, slik at manuset har blitt sendt til trykkeriet i desember 2011/januar 2012. Det har vært gjennomført intervjuer med tidligere elever, idemyldring, innsamling og gjennomgang av bildemateriell og illustrasjoner.
Resultat: Boka består av både fakta- og novellekapitler, og har et rikt spekter av fotografier og illustrasjoner.
Videre planer: Det er viktig at boka blir distribuert og markedsført på en god måte, og i tett samarbeid med NDF vil prosjektledelsen utarbeide gode rutiner for dette. Det er også mulig å tenke seg flere mulige oppfølgingsprosjekter, deriblant en tegnspråkversjon av boka.