– Barn med vanskelig behandlingsbar epilepsi utgjør en svært sårbar pasientgruppe

Epilepsi er den vanligste kroniske nevrologiske sykdommen hos barn, men hos en tredjedel gir legemidler dessverre ikke tilfredsstillende effekt

Fridny Heimisdottir, stipendiat

– I første del av vårt forskningsprosjekt skal vi se på hvordan det går med barn som behandles med epilepsikirurgi og ikke minst gi oss et bedre grunnlag for hvilke barn bør behandles og når.  Årsaken for deres epilepsi kan være forskjellig, som godartet svulst, skade etter hjerneslag i nyfødtperioden eller medfødt variasjon i hjernebarkens utvikling (Malformation of cortical development – MCD). 

– I litteraturen trekkes det frem flere mulige faktorer som kan ha effekt på hvordan det går med barn som opereres for epilepsi. En av de er årsak for epilepsi og mulig genetisk. 

– Internasjonal forskning har påvist genetisk årsak for MCD men slik påvisning er vanskelig med dagens metoder og sannsynlig flere ukjente gener som er av en betydning. I andre delen av vårt forskningsprosjekt skal vi forsøke å finne genetisk årsak for MCD og bidra til bedre forståelse og mulig persontilpasset behandling på sikt. 

Hvorfor er dette viktig?  

– Epilepsi er den vanligste kroniske nevrologiske sykdommen hos barn. Hos en tredjedel gir legemidler dessverre ikke tilfredsstillende effekt og i tillegg mulige bivirkninger. Dette er bekymringsfullt fordi epilepsianfall kan hemme normal utvikling, og tidsvindu til virksom behandling er kritisk for prognose.

– Et alternativ til behandling med legemidler er kirurgi, som har vist å kunne ha svært god effekt hos mange. Imidlertid er kirurgi i hjernen et stort risikabelt inngrep og mulig derfor gjøres det for sjelden og for sent. Nettopp derfor ønsker vi å belyse hvordan det går med barn i Norge som opereres for epilepsi og øke kunnskap om hvilke faktorer er viktig for å veie opp risiko mot nytte. 

Hva ønsker dere å finne ut? 

– I Norge opereres mellom 10-25 barn hvert år for epilepsi og mange flere gjennomgår en omfattende epilepsikirurgiutredning ved OUS, som har nasjonalt behandlingsansvar. Første del av prosjektet handler om å kartlegge hvordan det går med barn som behandles med epilepsikirurgi og mulig hvilke faktorer bidrar til utfallet. 

– Over halvparten av de som får behandling med kirurgi har MCD som en årsak. Forskning viser at MCD er ofte forårsaket av såkalte somatiske mutasjoner – hvor arvematerialet i MCD er annerledes enn i kroppens celler forøvrig. Derfor er det vanskelig å påvise genetisk årsak for medfødte variasjoner i hjernebarkens utvikling (MCD) med blodprøve. I andre del av prosjektet tilbys deltakere genetisk utredning i det unormale vevet som fjernes ved epilepsikirurgi og ved påvist genetisk årsak kan vi bedre forstå pasientens epilepsi og mulig tilstrebe en målrettet behandling. 

– For eksempel kan man trekke frem sykdommen, Tuberøs Sklerose (TS), som forårsaker svært vanskelig epilepsi i mange tilfeller. Sykdommen er grunnet mutasjon i TSC-gen som er en del av såkalt mTOR-reaksjonsvei i cellene. mTOR-reaksjonsvei styrer blant annet cellevekst og celleutvikling. Pasienter med TS kan behandles med såkalte mTOR-hemmer medisin som skal bremse blant annet unormal cellevekst. Forskning på MCD gir mistanke om at flere gener innen mTOR-reaksjonsveien er involvert. Det er derfor grunn til å håpe at med økt kunnskap om genetisk årsak for MCD kan bidra til utvikling på målrettet behandling på samme vis som ved Tuberøs Sklerose. 

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan? 

– Idefasen og utformingen av prosjektet startet allerede i 2018 og inkludering til kliniske delen begynte vi med i 2021. Med støtte fra Stiftelsen Dam kan undertegnede videre gjennomføre doktorgradsprosjektet over planlagte tre og et halvt år og perioden startet formelt sommeren 2022.

Hva er deres hypotese? 

– Underliggende hypotese for prosjektet er at kliniske trekk, for eksempel epilepsiens varighet og alder ved behandling, samt mulig genetisk diagnose påvirker resultat av epilepsikirurgi. 

– Påvisning av hvilke faktorer som påvirker mest (både negativt og positivt) vil kunne gi leger kunnskap til å bedre velge ut hvilke pasienter som bør opereres og når.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert? 

– Undertegnede er barnelege ved Avdeling for kompleks epilepsi, SSE, som sammen med nevrokirurgisk avdeling Rikshospitalet utreder alle barn for mulig epilepsikirurgi. Jeg har jobbet med barn med vanskelig behandlebar epilepsi i flere år og særlig om de egner seg for kirurgi. Sammen med min hovedveileder Kaja K. Selmer (overlege og forsker) og medveileder Inger-Lise Mero (spesialist i genetikk) har vi tatt initiativ til prosjektet og fått med oss flere faggrupper innen OUS. Følgende faggrupper er representert; nevrolog, nevrofysiolog, nevropsykolog, nevrokirurg samt nevroradiolog og nevropatolog. Vi har også samarbeid med en dansk forskningsgruppe ved Rigshospitalet i København angående genetisk utredning. 

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet? 

– Verdien av brukermedvirkning i forskning er viktig. Målet er å gjøre forskningen mer relevant og heve den generelle kvaliteten. Vårt prosjekt er pasientnært, og derfor vil vi kunne dra stor nytte av brukermedvirkning i alle faser.

– Allerede i idéfasen i 2018 kontaktet vi Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsi-relaterte diagnoser. De satte oss i kontakt med en mor til en jente med fokal epilepsi, der genetikk har stått sentralt i utredningen. Moren har erfaringskompetanse både på epilepsi, behandling og oppfølging, samt med de utfordringer og tanker som følger med genetisk diagnostikk, og har vært involvert i planlegging av prosjektet fra starten.

– Vi har videre rekruttert to brukere til, fra Epilepsiforbundet og Nasjonalt kompetansesenter for epilepsi-relaterte diagnoser. Brukerne vil delta i prosjektgruppemøter på jevnlig basis og ta del i blant annet utforming av informasjon, kommunikasjon med deltakere, fortolkning av resultater og planlegging av implementering og formidling. 

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Barn med vanskelig behandlingsbar epilepsi som egner seg for kirurgi utgjør en liten, men svært sårbar pasientgruppe. Det er derimot viktig med kunnskap som kan føre til forbedret kirurgisk behandlingstilbud. Ethvert barn som blir fri for anfall før epilepsien har rukket å forsinke utviklingen, vil spare barnet, pårørende og helsevesenet for omfattende behandling, oppfølging og undersøkelser. Vi er svært takknemlige for Stiftelsen Dam sin støtte som gir oss muligheten å få gjennomført doktorgradsprosjektet og ikke minst alle deltakere – tusen takk!

---