Søknadssammendrag
Populærvitenskaplig sammendrag
MS er en kronisk betennelsessykdom der kroppens eget immunforsvar angriper sentralnervesystemet. I Norge er det >12 000 personer med MS. Der finnes mange behandlingsalternativer, men det er utfordrende å finne korrekt medikament for den enkelte pasient. Vi mangler gode biomarkører som kan forutsi behandlingsrespons, dvs om MS sykdommen «bremser opp» i pasienten uten medikament-induserte bieffekter. Epigenetikk er arvelige modifikasjoner av DNA som varierer mellom individer og celletyper og endres med alder. DNA methylering (DNAm) er en type epigenetisk modifikasjon som er relativt stabil og derfor velegnet som biomarkør. I epiNOR-MS bruker vi blodprøver som er samlet inn i en pågående medikamentstudie, NOR-MS. Ved å bruke avanserte biostatistiske analyser, vil vi identifisere i) prediktive epigenetiske biomarkører for behandlingsrespons med rituksimab eller cladribin, og ii) medikament-induserte epigenetiske bieffekter. Målet med studien er å identifisere biologiske faktorer som gjør at vi før oppstart på vanlige MS medisiner kan angi hvilke pasienter som har nytte av og hvilke pasienter som eventuelt kan få bieffekter av behandlingen. Resultater fra epiNOR-MS vil kunne bidra til å forbedre MS behandling og vil være et viktig trinn på veien mot persontilpasset medisin. I NOR-MS undersøker vi om studiemedikamentet rituksimab er like effektivt, trygt og brukervennlig som det godkjente høyeffektive medikamentet cladribin til behandling av MS, 130 pasienter per medikament. Pasientene blir fulgt opp klinisk i løpet av en toårsperiode, hvor det tas blodprøver ved inklusjon og regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet. Videre har vi foretatt en rensing av en spesifikk type immunceller (B-celler) før behandlingen ble startet. Klinisk evaluering etter to år på behandling blir gjort ved å angi antall nye attakker etter oppstart på medisiner, måle endring i sykdomsalvorlighets-skår (såkalt EDSS skår) og blodbiomarkører for nevrodegenerasjon, samt utføre avanserte MR bildeanalyser. I epiNOR-MS vil vi kartlegge DNAm profilen i helblod som er samlet inn før og to og 14 måneder etter behandling, samt i B celler samlet inn ved baseline. Data fra prøver som er hentet ut ved start og etter to måneder vil kunne muliggjøre identifikasjon av tidlige prediktive epigenetiske biomarkører for behandlingsrespons, dvs kunne angi hvilke pasienter som har nytte av rituksimab eller cladribin. For å kartlegge medikament-induserte epigenetiske bieffekter vil vi sammenlikne DNAm profilene i helblod før og etter to og 14 måneder med behandling, to tidspunkter hvor maksimal medikamentrespons er forventet. Vi vil undersøke prøver fra pasienter på hvert sitt preparat separat. Vi tar hensyn til potensielle variabler som kan påvirke resultatene i modellene våre slik som genetisk varians (genotype) og forskjeller i celletypesammensetning (estimert fra DNAm data) før og etter behandling. Vi planlegger replikasjon av funn i samarbeid med forskere ved Karolinska Institutet.