Er du en engel nå, lillesøster? En film om barn og sorg

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Mange barn opplever å miste noen i nær familie i løpet av barndommen. Å være etterlatt uten å forstå hvorfor og hvordan, og kanskje ikke ha ordforråd nok, gir for noen barn en stor utrygghet og kan sette varige spor. Foreldre og andre pårørende er ofte usikre på hvor mye barna forstår, hvordan de skal forklare hva som har skjedd og hvor mye barna bør involveres. Ofte har de nok med sin egen sorg, og det kan være vanskelig å vite om man gjør det riktige, og nok, ovenfor etterlatte barn. Også fagpersoner, som barnehagepersonell, lærere, helsesykepleiere og andre som står familien nær, synes ofte dette kan være vanskelig. Hvordan forklarer man døden til et lite barn? Boken «Er du en engel nå, lillesøster?» ble skrevet av en mor etter at hennes lille datter lurte på hvorfor babysøsteren døde før hun ble født. Denne boken ønsker vi å filmatisere, både med høytlesning av teksten og animasjon med en dialog mellom to barn. Filmen vil bli et godt verktøy å bruke i direkte kontakt med etterlatte barn, hvor de ganske sikkert vil kjenne seg igjen i enkelte situasjoner. Ved å bruke bilder, lyd og stemme blir budskapet mer tydelig og fester seg på en annen måte enn ved bare å lese en bok. Filmen vil bli et godt hjelpemiddel for å forstå mer rundt barns reaksjoner og refleksjoner rundt sorg.

Aktivitet/tiltak/metode

Innholdet i prosjektet: Vi vil filmatisere boken «Er du en engel nå, lillesøster?» (2021) skrevet av Kine Mari Olsen og illustrert av Frida Botner. Boken handler om hvordan barn kan oppleve sorg i nære relasjoner, og hvordan voksne kan ta opp de mange og vonde følelsene. Boken er like godt egnet for voksne som for barna den er skrevet for. Samtidig er målet med selve boken at den kan oppleves som et hjelpende verktøy for voksne i samtaler og møter med barn i sorg. Filmprosjektet er todelt. I den ene delen vil vi filme originaltegninger fra boken mens programleder og skuespiller Solveig Kloppen leser fra boken. I den andre delen av filmen vil illustratøren lage nye tegninger av to barn som har erfart å miste et søsken og som har en samtale om livet og døden. Denne delen vil bli animert. Målgruppen for aktivitetene: Primærmålgruppen er små barn som pårørende. Sekundært er det foreldre og pårørende, fagpersonell innenfor helse, barnehage og skole. Filmen kan også brukes i undervisning på skoler og i sorgstøtteopplæring for frivillige likepersoner og fagpersoner. Evaluering: Filmen distribueres gjennom sosiale kanaler men også ved direkte henvendelser til skoler, barnehager, helsevesenet, gravferdsbransjen, fagmiljøer og andre nettverk innenfor sorgstøtte. Det viktigste er ikke antall visninger, men at filmen er tilgjengelig når det er behov for den. Fra tidligere har vi gode erfaringer og høye visningstall på andre filmer vi har laget. Etiske vurderinger: Vi vil ikke filme barn, de blir animert, og stemmene vil komme fra barneskuespillere. Dette med tanke på etiske hensyn og personvern. Men det som blir fortalt kommer fra barn som har opplevd å miste søsken selv, og fremført av (animerte) skuespillere i etterkant. Eventuelle utfordringer: Riktig distribusjon av filmen kan være utfordrende. Men vi skal innhente ekstra kompetanse og bruke god tid for å planlegge markedsføring både direkte og digitalt, samt benytte ulike nettverk for å sikre en bred distribusjon.

Antall deltakere

0

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Mange voksne synes det er vanskelig å snakke med barn om døden. Hva som skjedde, hvordan barnet har det og hvilke ord og begreper som skal brukes for at barn forstår, samtidig som man ikke skal skremme dem. Å ha et verktøy, både for foreldre og for andre pårørende og fagpersoner, kan vært et godt hjelpemiddel. Ved at filmen er visuell, har en behagelig og ikke skremmende fortellerstemme, gjør at man kan få en god inngangsport til å snakke om det vanskelige med barn, også ganske små barn. Slike hjelpemidler er det svært få av og har vært etterlyst av både foreldre og fagpersoner. Filmene vil være tidløs og kan brukes i mange sammenhenger, både for opplæring av ansatte i barnehager, skoler og annet helsepersonell som møter små barn som kan være pårørende. Enten barn som selv har opplevd å ha mistet et søsken, men også for at barn i omgivelsen rundt skal få hjelp til å forstå og sette ord på hva dette innebærer. Det er forsket mye på små barns sorg, og det å være ærlig på barns premisser viser seg å være svært viktig for den senere utviklingen og håndteringen av tidlige sterke livshendelser.

Plan for gjennomføring

Etter positivt svar fra Stiftelsen Dam, vil produksjonsselskapet bli kontaktet og prosjektgruppen samles. Det vil bli gjort begynnende forberedelser og illustratøren vil bli kontaktet for å lage flere tegninger som skal benyttes. Barneskuespillere som skal bidra med stemmen sin vil bli kontaktet for prøver, og avtaler med fotografer, lys- og lydpersonell vil bli inngått. Alle disse filmtekniske og forberedelsene vil produksjonsselskapet stå for. Hele vinteren vil gå med til forberedelser, som å lage et aktuelt lydbilde, sette animasjonsfirmaet i gang, samt utvikle ideén og lage en plan for innspilling. Foreningens ledelse (generalsekretær og styret) vil ha jevnlige møter med filmprodusenten, og behov for mer faglig påfyll i forhold til innhold vil bli vurdert innhentet. Her har vi et godt samarbeid med avdelingen for Sorgbehandling på AHUS som kan bistå oss. I tillegg vil styrets medlemmer og forfatter av boken med egenerfaring rundt filmens tematikk fortløpende bli rådspurt under prosessen. Selve innspillingen med innlesing av boken vil ta 1-2 dager, men etterarbeidsprosessen er mer tidkrevende. I tillegg er det mye animasjon som skal på plass. Parallelt vil det i foreningen bli jobbet med planer for distribusjon, både gjennom nettverk som tidligere nevnt men også med publiseringen i sosiale kanaler. Her vil vi hente inn ekstern faglig hjelp fra en SoMe-konsulent vi tidligere har samarbeidet med. Etter sommeren 2023 ønsker vi å markedsføre og distribuere filmen. Det skal utarbeides en plan for utsendelser, mottak av henvendelser og spørsmål, og en plan for videre oppfølging ved behov, både fra frivillige likepersoner og med henvisninger til fagpersonell vi samarbeider med. Evaluering vil gjøres fortløpende, og innen sluttrapporten skal leveres.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Foreldre og andre pårørende er ofte usikre på hvor mye barna forstår, hvordan de skal forklare hva som har skjedd og hvor mye barna bør involveres. Ofte har de nok med sin egen sorg, og det kan være vanskelig å vite om man gjør det riktige, og nok, ovenfor etterlatte barn. Også fagpersoner, som barnehagepersonell, lærere, helsesykepleiere og andre som står familien nær, synes ofte dette kan være vanskelig. Hvordan forklarer man døden til et lite barn? Boken «Er du en engel nå, lillesøster?» ble skrevet av en mor etter at hennes lille datter lurte på hvorfor babysøsteren døde før hun ble født. Denne boken ønsket vi å filmatisere, både med høytlesning av teksten og animasjon med en dialog mellom to barn. Resultatet har blitt til to filmer; en hvor Solveig Kloppen leser høyt fra boken «Er du en engel nå, lillesøster?», og en animasjonsfilm om to barn som snakker sammen om å ha mistet et søsken. Filmene er tenkt brukt som informasjon og i samtale med små barn.

Gjennomføring

Sammen med Nitteberg film og TV har foreningen laget to filmer basert på boken «Er du en engel nå, lillesøster?» skrevet av et av medlemmene våre, Kine M. Olsen. Boken er illustrert av Frida Botner. I den første filmen fikk vi Solveig Kloppen til å lese boken. Filmen veksler mellom Solveig som leser, og flere av tegningene fra boken blir levendegjort med bevegelse og noe ny animasjon. Den andre filmen er utviklet fra bunnen av, med manuskript, nye animasjonsfigurer som er tegnet i ulike positurer og levendegjort under filmingen. Her er det to søsken som snakker om hvordan det er å miste et søsken. De sitter og ser i et fotoalbum og snakker sammen. Vi vurderte lenge om vi skulle bruke «ekte» barn, barneskuespillere, eller animere barn med ekte stemmer. Det var en stor diskusjon med mange aspekter, men vi valgte til slutt å lage en film med nye animerte tegninger, men hvor det er to «ekte» barn som snakker om det de har opplevd. Dette for å beskytte dem med tanke på personvern, men også fordi vi var redd barneskuespillere med et ferdigskrevet manus (skrevet av voksne) ikke ville virke troverdig nok. Forberedelsene og gjennomføringen av denne delen, tok lenger tid enn forventet.

Resultater og virkninger

Vi håper filmene kan bli til nytte og støtte for både barn og voksne, for bedre å snakke sammen om tap og sorg. Sammen med boken er det nå en god totalpakke til bruk for fagpersonell i barnehager og skoler i møte med barn som har mistet søsken. Tilbakemeldingene vi har fått er ubetinget positive. Det har vært et savn at det finnes få verktøy for å få barn i tale og hjelpe dem med å sette ord på hva de har opplevd. På Helsesykepleierkongressen i fjor ble produktene faktisk mottatt med tårer fra enkelte; det var nettopp noe slikt de hadde savnet og trengte så inderlig i jobben sin. Løvemammaenes Bære Sammen-prosjekt tok kontakt for et samarbeid. De ønsker å formidle produktene rundt i landet når de er på besøk skoler og i barnehager. I prosjektet er det tatt med innkjøp av en del bøker som er kjøpt direkte fra forlaget, og som Løvemammaene har fått en del av til utdeling sammen med filmkortene. Vi skal fortsette å distribuere filmene bredere ut., blant annet gjennom Virke Gravferd og barnehageforbundet. I tillegg vil vi benytte nettverket i Sorgstøttealliansen som vi er medlem av, for å dele materiellet med andre faggrupper og organisasjoner som også jobber med sorgstøtte.