Erna: – Rørende og vonde historier, men med mye håp
En rørt statsminister tok en pause fra valgkampen, og møtte elever som mot alle odds har klart skolegang og studier.
I samarbeid med
– Jeg ble frarådet å studere av lærere og rådgivere, fordi de sa at jeg med stor sannsynlighet ville føle meg utilstrekkelig, og at jeg ville gå på et nytt nederlag, fortalte Lina, da Rådet for psykisk helse arrangerte Go Campus-konferansen i Bergen onsdag.
Hun var én av ti tidligere Go Campus-elever som deltok på konferansen, og hennes erfaring gikk som en rød tråd gjennom historiene til deltakerne. Beskjeden de har fått er at de mest sannsynlig aldri vil klare å studere, og at de helst bør la være, for å unngå nye nederlag.
– Takk for en morgen med rørende og vonde historier, men likevel med mye håp, skrev statsminister Erna Solberg på Twitter, etter at hun gjestet konferansen.
Se Rådet for psykisk helses video om Go Campus her:
Misbruk og overgrep
Lina har, som de andre deltakerne i Go Campus, en fortid preget av angst, depresjoner og vonde opplevelser. Flere av deltakerne har opplevd misbruk og overgrep, rusavhengighet og en vond oppvekst. Mens deltakerne fortalte, satt en svært rørt statsminister på sidelinjen og lyttet, og stilte spørsmål.
I sum gjør deltakernes sterke historier til at skole og studier i perioder har føltes som et uoverkommerlig hinder. Ikke på grunn av manglende vilje, men fordi den nødvendige tilretteleggingen for dem som sliter, ikke alltid har vært til stede.
Helt til Go Campus ble startet som et prøveprosjekt ved Kyrre skole i Bergen i 2008. Go Campus handler kort fortalt om å være en brobygger for elever med psykiske helseutfordringer, som har en ambisjon om å gjennomføre en høyere utdanning. Stiftelsen Dam har støttet prosjektet i totalt tre år, og var onsdag tilstede på konferansen om prosjektet.
Linas erfaring med lærere og rådgivere som nærmest tar sorgene på forskudd på vegne av eleven, gikk som en rød tråd gjennom de ti Go Campus-elevenes svært personlige og sterke historier onsdag.
Oppfordring til statsministeren: – Tør å se oss
– Jeg hører flere unge si at veiledere og rådgivere sier at de skal ta ned forventningene. Hva tenker dere om det?, spurte statsminister Erna Solberg deltakerne.
– Jeg synes det er helt forferdelig, kommenterte Mai, som selv går tredje år på vernepleien, takket være Go Campus.
– Men hva burde gjøres annerledes?, ville statsministeren vite.
– Samarbeid og god kommunikasjon. Tør å se oss og ikke snu dere vekk, sa Sara, som også har studert vernepleie med hjelp av Go Campus.
Enkle grep – store resultater
Statsminister Erna Solberg understreket selv at den største årsaken til at folk blir uføre er det som defineres som «lett psykisk sykdom». Disse overgangene, mellom videregående skole og studier, eller mellom utdanning og arbeidsliv, er ofte årsaken til at mange faller utenfor. Overgangene preges av usikkerhet og frykt, og gjør at mange vegrer seg.
«En sentral del av opplegget er å sørge for at elevene blir kjent med universitets- og høyskolesystemet gjennom siste år på videregående. Gjennom systematisk øving og godt planlagte turer, erobrer elevene gradvis Campus – denne byen i byen der studenter lever størstedelen av sin hverdag», skriver psykiskhelse.no om prosjektet.
– Disse overgangene skal det gjøres noe med, og jeg synes Go Campus er utrolig bra, kommenterte Solberg i innlegget hun holdt på scenen.
For selv om Go Campus foreløpig ikke er «gjennomanalysert», som prosjektleder Benedicte Blytt sa fra scenen, er det liten tvil om at suksessraten er høy.
– Go Campus fungerer. Det er alle vi som sitter her vitner på, sa tidligere deltaker – og ferdig utdannet vernepleier, Sara.
Sluttrapport
Bakgrunn
Altfor mange unge med en psykisk lidelse ender opp uten utdannelse eller som unge uføre. Samtidig vet vi at utdannelse beskytter mot frafall fra arbeidslivet. Rådet for psykisk helse ønsket derfor at flere elever med psykiske lidelser som har fullført tilrettelagt videregående skole, skulle bruke sin studiekompetanse og starte på og fullføre en høyere utdanning. Vi ville rekruttere skoleavdelinger som tilbyr tilrettelagt undervisning til ungdom med definerte psykiske helseplager i landets største byer. Vi ønsket at man for avgangselevene skulle ta i bruk en enkel forberedelses- og tilretteleggingsmetode som har fått navnet Go Campus. Arbeidsformen skulle motivere elevene til å ta en høyere utdannelse og trygge overgangen til høgskole eller universitet.
Oppsummering
Vi har nådd målgruppen med gode resultater til nå, men det har vært vanskelig å forankre arbeidet politisk. Dette arbeidet viderefører vi gjennom prosjektet Kom til Campus i 2015, der målgruppen er elever med definerte psykiske vansker som får tilrettelagt undervisning i videregående skoler i mindre byer og tettsteder. Gjennom fire regionale samlinger skal prosjektet og arbeidsmetoden formidles og forankres både politisk og i helse- og utdanningssektoren i regionene.
Prosjektgjennomføring
Gjennom samarbeidet med skolene etablerte vi et avleveringsapparat av kontaktlærere, rådgivningstjeneste og Go Campus-ansvarlige ved skolen som skulle motivere elevene til videre studier. På tilsvarende vis ble et mottakerapparat i form av nettverk med viktige aktører som studentrådgivning og tilretteleggere ved høyskoler og universitet i det aktuelle området dannet. Også NAV og fylkenes opplæringstjeneste skulle tjene som støtte for elevene i gjennomføringen av høyere studier. Deretter etablerte vi campusgrupper med 5 – 7 avgangselever i videregående skole som ønsket å starte på høyere utdanning. Gjennom det siste skoleåret deltar campus-gruppen sammen med en Go Campusansvarlig ved skolen på turer til campus for samtale med veiledere og andre studenter, gjerne tidligere elever fra samme skole som dem selv, som formidler egne erfaringer med overgangen til en studietilværelse. Elevene blir på denne måten kjent med kantiner og bibliotek, de deltar på faginnførings- og gjesteforelesninger, eller de går på studentkino.
Resultater
Ved utgangen av 2014 var 6 fylker med i prosjektet: Hordaland, Oslo, Rogaland, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Troms. I løpet av skoleårene 2012-14 har 94 elever deltatt i Campusgrupper. Av disse var 51 avgangselever. 43 av disse har søkt seg inn på høyere studier. Skolene har til sammen arrangert 54 campusarrangementer. Tall for inneværende skoleår foreligger ikke våren 2015, men det er grunn til å anta at de vil ligge likt med, eller noe høyere enn fjoråret. Samtlige skoler vil videreføre arbeidsformen.
Antall personer i målgruppen
500
Sluttrapport/artikler (pdf)
Go Campus sluttrapport med vedlegg komprimert.pdf
Søknadssammendrag
Bakgrunn
Etter 12 årig skolegang opphører i stor grad det offentliges ansvar for utdanning. Det eksisterer derfor få, om noen, ressurser til å satse på frafallshindring i skjæringspunktet mellom videregående skole og høyere studier. Det er veldokumentert at utdanning er et nøkkelgode som også har viktige effekter på psykisk helse. Jo høyere utdanning man har, desto større er sjansene for å bli værende i, eller å komme tilbake til arbeidslivet. Utdanningsnivå har også vist seg å henge nøye sammen med evne til å håndtere psykiske lidelser. For mange med psykiske lidelser er det vanskelig å håndtere overgangen mellom videregående skole og høyere studier. Altfor ofte blir de sosiale og mentale barrierene så overveldende at mange mister motet og lar fremtidige studieplaner ligge – til tross for faglig kapasitet og akademiske mål. Den enkeltes resignasjon og følelse av maktesløshet blir ikke sjelden forsterket av delvis tilslørte samfunnsmessige holdninger “Du klarer ikke, du er for syk, det tar for langt tid” og blir redusert til et spørsmål om kapasitet. Betydningen av å etablere et støtte- og oppfølgingsnettverk for disse elevene fortjener derfor langt sterkere satsning enn hva vi ser i dag.
Målgruppen
Vi ønsker å fange opp avgangselever i videregående som har definerte psykiske lidelser. Mange har et tilrettelagt skoletilbud tilpasset de begrensninger og behov som gjør seg gjeldende. De fleste av disse elevene har, som alle andre,
åpenbare faglige forutsetninger for å ta en høyere utdannelse innen høyskoler eller universitet.
Målsetting
Vi vil etablere et støtte- og oppfølgingsapparat omkring eleven for å avhjelpe overgangen mellom videregående og høyere studier. Sikkerhetsnettet bygges systematisk og planmessig opp gjennom siste året før studiestart, ved hjelp av trygge nøkkelpersoner som følger elevgruppen til planlagte møter innenfor sosiale, faglige og kulturelle arenaer i campus. Campus er “byen i byen” hvor studenter flest har sitt liv og levnet. I møte med
studiekonsulenter, tilretteleggere og rådgivere innen studentenes psykiske helsetjeneste, forelesere, studenter på ulike nivåer i studieløpet, studentorganisasjoner og studentkulturen generelt, vil avstanden reduseres og elevene blir fortrolige med campus før studiestart. Vi skal bruke en metodikk som er vel utprøvd i liten målestokk, og som vi mener kan iverksettes i større skala. Ved å etablere gode systemer for støtte og oppfølging på skoler, god kommunikasjon skolene imellom og et tilsvarende mottakssystem innen de høyere utdanningsinstitusjonene, oppnår vi at flere mennesker med psykiske lidelser får reelle muligheter til å kunne gjennomføre et studieløp.
Fremdriftsplan / Beskrivelse for gjennomføring
1.år
Vår 2012 Introdusere og forberede Go Campus i videregående skoler som har tilbud til elever med psykiske lidelser.
Høst 2012 Opplæring av nøkkelpersoner. Etablering av gode kommunikasjonslinjer utdanningsinstitusjonene imellom. Iverksetting.
2.år
Vår 2013/høst 2013 Videreutvikle og oppskalere prosjektet. Oppfølging, veiledning, koordinering, underveisevaluering.
3.år
Vår 2014/høst 2014 Utvidelse av prosjektet. Rekruttering av flere skoler. Sluttevaluering.
Prosjektets betydning
Ved å hente ut det ressurspotensialet som ligger i målgruppen, reduserer vi frafallet til
høyere utdanning. Den enkelte får en utdanning og dermed en økt sjanse for å få og forbli i arbeid. Vi forventer at prosjektet vil ha varighet utover 3. prosjektår, at det da er etablert et selvgående nettverk og at skolene selv etterspør den kompetansen som brukerne og vi som er tilknyttet prosjektet har. Vi mener også at det er et realistisk håp om at den enkelte fylkeskommune vil etterspørre og integrere denne metodikken i sine egne handlingsplaner. Resultatene og erfaringene vi gjør oss, er tenkt formidlet til opplæringsavdelinger på fylkesnivå, i fagtidsskrifter og mot andre organisasjoner som arbeider med denne problematikken. Brukergruppens egne erfaringer og innsats for å oppnå den funksjons- og mestringsevnen vi tenker oss, vil også være et svært viktig bidrag i videreførings- og informasjonsøyemed.