Ernæring og svangerskap

I de senere år har man reist spørsmålet om kostvanene og ernæringstilstand hos kvinner i et samfunn som vårt eget kan være knyttet til økt risiko for svangerskapskomplikasjoner og ha uheldig innvirkning på hennes barns helse.

 

Målet med denne studien var å undersøke hvordan kostvaner og ernæringstilstand hos norske gravide kan påvirke risikoen for komplikasjoner under svangerskap og fødsel.

 

Nær 4000 gravide kvinner var med. Kostvanene, vekt og vektøkning hos hver enkelt kvinne ble registrert. Likeledes ble det tatt blodrøver. Etter fødselen ble, blant annet, viktige svangerskapskomplikasjoner, fødselsforløp og fødselsvekt registrert.

 

Undersøkelsen har gitt helt ny og praktisk viktig informasjon om sammenhengen mellom ernæring og svangerskapskomplikasjoner hos norske kvinner i dagens Norge.

 

Funnene kan kort oppsummeres slik.

Overvekt hos gravide gir økt risiko for:

·        Svangerskapsforgiftning,

·        Diabetes i svangerskapet,

·        Barn med høy fødselsvekt,

·        Mer komplisert fødselsforløp,

·        Økt risiko for akutt keisersnitt,

·        Skader på barnet og skader på mor.

 

Kvinner med for høyt inntak av energi og sukker og de med høye fettstoffer (triglyserider) i blodet har en flerdobbel risiko for å utvikle høyt blodtrykk i svangerskapet.

 

Undersøkelsen viser at den økende grad av feilernæring (særlig for stort energiinntak i forhold til behov) og overvekt vi ser i vårt samfunn kan få meget uheldige følger også for svangerskap og fødsel. Undersøkelser fra andre land gir grunn til å frykte at dette også kan få uheldige følger for helsen i neste generasjon.

 

Undersøkelsen har vakt betydelig oppsikt internasjonalt og hovedfunnene vil blant annet bli publisert i American Journal of Obstetrics and Gynecology første halvår 2001. Arbeidet har vært presentert på sju internasjonale møter.

 

Vi takker Helse og Rehabilitering for driftsstøtten til prosjektet!

 

Doktorgradsavhandlingen:

Clausen, T. 2002, ”Dietary, hormonal, lipid and inflammatory factors in the pathogenesis of preeclampsi: A prospective study.”

 

Artikler:

Clausen, T., Djurovic, S., Brosstad, F.R., Berg, K. & Henriksen, T. 2000, ”Altered circulating level of adhesion molecules at 18 weeks of gestation in women with eventual preeclampsia: Indicators of disturbed placentation in abscence  of evidence of endothelial dysfunction.” Am J Obstet Gynecol nr. 182, s. 231-235.

 

Clausen, T., Slott, M., Solvoll, K., Drevon, C.A., Vollset, S.E. & Henriksen, T. ”High intake of energy, sucrose and polyunsaturated fatty acids is associated with increasing risk of preeclampsia.” Am J Obstretics and Gynecology In press.

 

Djurovic, S., Clausen, T., Wergeland, R., Brosstad, F., Berg, K. & Henriksen, T. „Indicators of inflammation at 18 weeks of gestation are not altered in women with subsequent preeclampsia.” British J Obstet Gynaecol Accepted.

 

Clausen, T., Djurovic, S., Reseland, J.E., Berg, K., Drevon, C.A. & Henriksen, T. „Altered plasma concentration of leptin, transforming growth factor b1 and plasminogen activator inhibitor type 2 at 18 weeks of gestation in women destined to develop preeclampsia. Markers of disturbed placentation?” Placenta Accepted.

 

Clausen, T., Djurovic, S. & Henriksen, T. ”Dyslipidemia in early second trimester is mainly a feature of women with early onset preeclampsia.” British J Obstet Gynaecol Accepted.

 

Tilleggspublikasjon:

Henriksen. T. & Clausen, T. “The Barker hypothesis: maternal malnutrition versus placental insufficiency.” Acta Obstet Gyencol Scand Accepted.