Ernæring ved strålebehandling

Bakgrunn: Ved DNR behandles ca 90 (20) årlig med diagnosen tykktarmkreft. Pasientene blir utredet på A6 og er enten inneliggende på A6, eller dagpasienter ved strålepoliklinikken. Hele behandlingsperioden strekker seg over 18-19 uker. Pasientene får preoperativ strålebehandling i totalt fem uker. Noen får i tillegg kjemoterapi. Stråling dreper kreftceller, men strålebehandlingen og kjemoterapi vil også bidra til en forverring av ernæringstilstanden pga bivirkninger i form av blant annet dårlig matlyst, kvalme og diaré. Prosjektet kom hovedsakelig i gang for å øke bevisstheten blant helsepersonell om en mer aktiv ernæringsbehandling blant pasienter som har diagnosen tykktarmskreft, og hvor vi vet behandlingen påvirker matinntaket og vekten.

Målsetting: Å opprettholde ernæringsstatus og forebygge vekttap/symptomer under strålebehandling, og vurdere påliteligheten av blodparameteren prealbumin i forhold til albumin i helhetsvurderingen av pasientenes ernæringsstatus. Samt teste ut ”Subjectiv Global Assessment” forkortet SGA i praksis.

Metode: 28 pasienter med diagnosen tykktarmskreft ble inkludert i studien. Matinntaket ble målt ved gjentatte 24-t- recall. Ernæringsstatus ble kartlagt med vekt, ”Subjectiv Global Assessment skjema” ( SGA) og albumin og prealbumin. Data ble samlet inn ved strålestart, ukentlig under strålebehandling dvs besøk 2-6, evaluering etter stråleslutt, og ved kontroll etter operasjon.

Resultater: Vekten og energi-inntaket går noe ned under strålebehandling, men retter seg når behandlingsperioden er ferdig. Vi kan ikke på grunnlag av denne studien si at prealbumin er et bedre mål på endringer i ernæringsstatus enn albumin. Resultatene er kanskje ikke det viktigste i denne studien, men bevisstgjøring blant helsepersonell som jobber med denne gruppen pasienter på DNR. Avhengig av problemstilling bør helsepersonell nå kunne sette i verk ernæringstiltak på post ut fra møter, internundervisning og hospitering som har vært gjort i løpet av prosjektperioden. Prosjektet har gitt ringvirkninger ved at pasientene veies ukentlig på posten og sammen med å observere spisemiljø og vurdere fortløpende ernæringstiltak vil den stå bedre rustet til å forbygge vekttap. En av målsetningene var å optimalisere kostholdet og forbygge underernæring. Noen av pasientene har hatt et betydelig vekttap før de kom til behandling ved DNR, noe som innebærer at pasientene på forhånd allerede var underernært.

Kreftpasientens næringsbehov må vurderes og tiltak startes når pasienten har gått ned i vekt og skal igjennom langvaring kreftbehandling. Ernæringsstatus bør derfor vurderes som en rutinemessig og integrert del av behandlingen ved diagnosetidspunktet, og i faste intervaller deretter. Det er derfor viktig at det står noe om ernæringsstatus og ernæringsbehandling i epikrisen. Pasienten som er dagpasienter ved poliklinikken bør få lik oppfølging som inneliggende pasienter. God ernæringsstatus kan være en forutsetning for å gjennomføre planlagt behandling.