Et Pusterom
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Vår erfaring fra Covid-19 forprosjektet med samtalegrupper, avdekker at en del kvinner med flerkulturell bakgrunn har behov for samtaler i små grupper hvor de kan få fortelle om sin situasjon, diskutere utfordringer, bli kjent, få samfunnsnyttig informasjon, og trene på norsk. Mange av kvinnene er ensomme og føler utrygghet fordi de ikke kjenner til samfunnet de lever i. Trygghet og et sosialt nettverk er viktig for den psykiske helsen og gir helsemessig gevinst. Derfor er disse samtalegruppene et viktig og etterspurt tiltak for helsen, sosial integrasjon, støtte og et pusterom i hverdagen.
Målsetting for prosjektet
Hovedmål: Økt psykisk helse og livskvalitet ved å bygge opp kompetanse om det norske samfunnet, trene på språket og øke nettverket gjennom digitale samtalegrupper. Delmål: Formidle om aktiviteter i nærmiljøene og en dør inn til frivilligheten
Målgruppe
Flerkulturelle kvinner som står utenfor arbeidslivet, har lite nettverk, og liten mulighet til å trene på norsk og til å tilegne seg samfunnsnyttig informasjon
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
210
Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet
I løpet av prosjektperioden har «Et Pusterom»vi etablert 42 samtalegrupper fordelt over hele landet, med 210 kvinner med flerkulturell bakgrunn og 20 frivillige gruppeledere på Zoom. Vi har samarbeidsavtaler med 14 Jobbsjanser og 4 voksenopplæringer. Disse vil rekrutterer sine deltakere. På bakgrunn av språknivå tilordnes deltakere til en gruppe. Vi vil etterstrebe at gruppene settes sammen etter bosted, slik at de kan danne lokale nettverk. Kvinnene får opplæring i Zoom i forkant. 20 gruppeledere rekrutteres via Norsk Folkehjelps medlemmer. Samtalegruppene avholdes på faste oppgitte dager/kvelder og klokkeslett, med varighet på 1,5 timer over 6 uker. Det siste gruppemøtet en muntlig evaluering. Av erfaring vet vi at en del av kvinnene har behov for individuelle samtaler, og det tilbys de, rett etter hvert gruppemøte. Det avholdes 13 kompetansehevende samlinger av 3timer for gruppeledere. Det vil utvikles et samtaleverktøy /temahefte som gruppeledere vil benytte i samtalene med følgende tema: Psykisk helse, nytt fra helsemyndighetene om bl.a. korona, vold i nære relasjoner, demokrati, stortings/kommunevalg, likestilling, nettverk, merkedager og kultur, jobbintervjuer, arbeidslivet m.m. Rapport skrives etter hvert gruppemøte.
Fremdriftsplan for prosjektet
Juli- des.21 Oppstartsmøter Utvikling materiell -temahefte 2 Opplæringssamling gruppeleder 10 Gruppesamtaler Tiltaket i lokalpresse /sosiale medier 2 Erfaringssamling gruppeleder Jan.22-des.22 3 Opplæringssamling gruppeleder 20 Gruppesamtaler 4 Erfaringssamling gruppeleder Jan.23- juli 23 Kronikk – nettsider/medlemsblad Appell 12 Gruppesamtaler 2 Erfaringssamling Evaluering gruppeledere Evalueringsrapport distribusjon til interessenter
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Mål: Økt psykisk helse og livskvalitet ved kompetanse om det norske samfunnet, språktrening og nettverk. Delmål: Mulighet til å bli med i aktiviteter i nærmiljøene. Målgruppe: Kvinner med flerkulturell bakgrunn med svake norskferdigheter og som står langt fra arbeidslivet. Bakgrunn: Norsk Folkehjelp tilbyr møteplasser for sosial kontakt og kompetanseheving på tvers av etnisk og kulturell tilhørighet. «Et pusterom for kvinner med minoritetsbakgrunn» var et IMDi-finansiert forprosjekt i 2020. Målet var å gi informasjon om korona, men behovet var langt større. Mange var isolerte og følte på tristhet. Kvinnene ønsket å snakke om psykisk helse, utenforskap, nettverk, arbeidsledighet, diskriminering, samt få norsktrening. Samtalene fant sted på plattformen Zoom i en time, en gang i uken i fem uker. Evalueringen av forprosjektet avdekket at kvinnene hadde behov for ytterligere samtaler. Forebyggende tiltak som bidrar til å styrke opplevelsen av sosial støtte, er helsefremmende.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Tilbakemeldingene fra innvandrerkvinnene og de frivillige er svært gode, og tilbudet dekker et viktig behov. Deltakerne oppgir at de har oppnådd bedre trivsel og helse, i tillegg til tillit, trygghet og god språktrening. Målsettingen var at vi i løpet av prosjektperioden etablerer 42 samtalegrupper på landsbasis, med 210 kvinner med flerkulturell bakgrunn og 20 frivillige gruppeledere. Selv om antallet deltakere (125 innvandrerkvinner og 22 frivillige) ble lavere, så har målsettingen om økt psykisk helse og livskvalitet for innvandrerkvinner, ved å bygge opp kompetanse om det norske samfunnet, trene på språket og øke nettverket, blitt nådd. En av kvinnene forklarte hvor mye møtene betydde for henne personlig: «Det er her hos dere, i samtalegruppene jeg har lært å snakke norsk. Da jeg begynte kunne jeg bare noen ord, og forsto ikke mye. Så etter hvert, på grunn av dere lærte jeg meg sakte, men sikkert både å snakke og forstå. Disse møtene har vært så bra for meg på alle måter».
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
125
Prosjektgjennomføring/Metode
I det digitale tilbudet bestemte deltakerne tema for samtalen og gruppeleder innleder kort om temaet. Så er det opp til kvinnene selv hvilken vei samtalen skal ta, med frie rammer for dialog. I de fysiske samtalegruppene har frivillige og innvandrerkvinner gått turer sammen og trent på norsk. Vi har besøkt severdigheter og landemerker i Oslo, samt turer i marka og byvandringer. Deltakerne har fått innblikk i samfunnsaktuelle temaer, kunst og kultur, samt utvidet forståelsen for andre kulturer og levesett. De fysiske samtalegrupper i tiltaket bidro således til å oppfylle delmålet med å gi kvinnene mulighet til å bli med i aktiviteter i nærmiljøene. Det har vært godt samarbeid med Jobbsjanser, og de sier bl.a.: «Vår erfaring er at deltakerne har hatt et stort utbytte av Norsk Folkehjelp sine kurs, temasamlinger, turgrupper, og digitale samtalegrupper. Spesielt innvandrerkvinnene som har lite sosialt nettverk, kjennskap til sitt lokalmiljø, mangler arbeidserfaring og kunnskap om norsk kultur og samfunnsliv. Vi ser at de etter kursdeltakelse har fått styrket selvtillit, kompetanse og selvbevissthet om sine muligheter til å være aktive aktører i norsk arbeid- og samfunnsliv».
Resultater og resultatvurdering
Deltakere oppgir at de gjennom samtalegruppene har fått økt selvtillit, mestring og læringsmotivasjon, blitt mindre redd for å uttale ord feil, og fått en viktig møteplass: «Jeg kommer til å savne våre mandagskurs, det var noe jeg gledet meg til», uttalte en deltaker. Deltakerne i de fysiske samtalegruppene likte best turene i marka og de som inkluderte kultur. Det ble satt stor pris å avslutte turene med en god prat hvor alle blir bedre kjent. De hadde fått mye bedre forståelse for språket og ikke minst for samfunnet. En deltaker sa: «Når jeg skal snakke norsk, binder jeg meg for jeg er så redd for å si noe feil, men her i pusterom er jeg fri og snakker som bare det. Det er jo dette jeg lærer av» Gruppelederne er gode til å skape et trygt rom og en deltaker uttrykte det slik: «For meg er det så bra å snakke her i en liten gruppe. Her føler jeg meg trygg».
Oppsummering og videre planer
Et pusterom bidrar til bedre livskvalitet. Vi har fått gode innspill fra både gruppeledere og innvandrerkvinnene om hva som fungerer best, samt hvordan tilbudet kan bli enda bedre. Lokallaget Norsk Folkehjelp Kristiania har rekruttert nye deltakere fra blant annet Helsesenteret for papirløse. Flere menn fra Oslo Voksenopplæring Helsfyr ytret også ønske om et lignende tilbud. Vi samarbeider i dag med kommunale kvalifiseringstjenester som kan bidra med rekrutteringen av menn. Lokallaget Kristiania ønsker å inkludere disse partnerne i sitt samarbeid om videreføring, og vil søke midler til dette.
