Etiske aspekter ved ECT

Søknadssammendrag

BAKGRUNN OG KUNNSKAPSSTATUS Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en behandlingsform som anvendes for psykiske lidelser, særlig alvorlig depresjon. Selv om det er gjort en del forskning på metodens (langtids) effekter og bivirkninger er det fortsatt mangel på konsensus hva det gjelder behandlingens effekt. Mens det finnes noen studier som viser til ECTs evne til å redusere symptomer, finnes det også studier som referer til bivirkninger som hukommelsestap. Debatten er ofte polarisert og feltet er dermed delt når det gjelder holdninger og psykiaternes tilbøyelighet for å tilby behandlingen. Mens noen mener at behandlingen er skadelig, mener andre at den redder liv. I tillegg er det varierte meninger blant pasienter og det generelle publikumet om ECT. Per dags dato finnes det heller ikke et nasjonalt register, og nasjonale retningslinjer for bruk av denne behandlingsmetoden skulle ferdigstilles 2015. Gitt de ulike oppfatningene og mangelen på konsensus på feltet, både nasjonal og internasjonalt, har ECT en usikker etisk karakter og praksis. Mens effekter av behandlingen, samt mer tekniske aspekter har blitt studert i større grad, har de etiske aspektene, sett fra pasientens perspektiv, blitt neglisjert. Prinsippbasert etikk, et grunnleggende og ofte brukt rammeverk innen medisinsk etikk, legger til grunn fire prinsipper, når en skal evaluere etiske aspekter ved en behandling: velgjørenhet (beneficence), ikke-skade (non-maleficence), rettferdighet og autonomi. Tatt i betraktning usikkerheten knyttet til ECTs effekter er det vanskelig å avgjøre metodens velgjørenhet. Dette vil også ha konsekvenser for hva slags informasjon pasienten og dermed for informert samtykket. Behandlere står også i en sårbar situasjon hvor metodens risikoer eller fordeler er enten over eller underkommunisert. Denne studien har derfor som mål å undersøke den subjektive erfaringen brukere av ECT innehar. Vi sikter til å utforske særlig to dimensjoner ved denne opplevelsen: • Personens etiske (og eksistensielle) refleksjoner rundt avgjørelsen om å gjennomgå ECT; personens forståelse av risiko og fordeler knyttet til behandlingsmetoden, samt opplevelsen av å bli informert om disse aspektene. • Brukernes perspektiv på hvor akseptabel ECT er som en behandling og som fortsettelsesbehandling; meningen som personen gir ECT som en mekanisk behandlingsmetode. Prosjektet vil benytte en narrativ etisk og en deltakende forsknings tilnærming. Narrativ etikk er den valgte tilnærmingen fordi den muliggjør etiske vurderinger basert ikke utelukkende på prinsipper og beregninger av fordeler versus risikoer alene, men fokuserer på individets emosjonelle og levde erfaring som tar moralske eller eksistensielle avgjørelser.

Vi vil gjennomføre semi-strukturerte intervjuer med 15-20 brukere av ECT. Fokuset i intervjuene vil være på motivasjon til å gjennomgå ECT, metodens akseptabilitet, forståelse av risikoer og fordeler ved metoden, samt meningen tilegnet denne type behandling sammenlignet med psykof