Fedmeårsaker og klassifisering

Bakgrunn og målsetting: Fedme er et økende helseproblem. Kroppsvekt er i stor grad påvirket av arvelige faktorer. Dette prosjektet har hatt som mål å kartlegge genetiske årsaker til både ”arvelig fedme” og ”vanlig”, eller ”multifaktoriell fedme”. Det er håp om at identifisering og karakterisering av gener som er assosiert med fedme på sikt vil føre til ny, bedre og mer spesifikk behandling av tilstanden.

 

Metode og gjennomføring: Vi har analysert genetisk variasjon i gener som disponerer for fedme i to ulike materialer:

1. Hos pasienter, både barn og voksne, henvist til Ullevål for utredning og behandling av fedme har vi sekvensert gener hvor mutasjoner (genfeil) kan gi arvelig fedme.

2. I et materiale fra Helse Undersøkelsene i Nord Trøndelag (HUNT) har vi undersøkt genetisk variasjon i form av enkelt nukleotid polymorfismer (SNPer) hos 1632 personer med alvorlig fedme og 3379 normalvektige kontroller.

Arbeidet er i hovedsak utført ved Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Arbeidet med et av de kjente arvelige fedme genene (Leptin reseptor-genet) er utført ved University of Cambridge, Departments of Medicine & Clinical Biochemistry, Cambridge, England.

 

Resultater og vitenskaplig betydning:

1a. Medfødt mangel på leptin reseptor pga en genfeil medfører økt matinntak og alvorlig fedme, i tillegg til forandring i immunsystemet og forsinket pubertetsutvikling. Måling av serum leptin kan ikke brukes som en markør for denne tilstanden.

1b. Mutasjoner i melanokortin 4 reseptor-genet (MC4R) er en sjelden årsak til fedme i Norge. Forekomsten var 1,6 % hos barnepasienter og 0,8 % hos voksenpasienter.

2a. “Fat mass and obesity associated gene” (FTO) viser sterk assosiasjon med fedme i HUNT-materialet. Risikoen for å utvikle alvorlig fedme er 1.8 ganger større for dem som har to risiko-genvarianter sammenlignet med dem som har to normale gener. Vi fant ingen sammenheng mellom genvarianter i FTO-genet og vektutvikling i voksen alder, noe som kan tyde på at effekten av genet først og fremst påvirker vektutvikling hos barn- og ungdom.

2b. Et viktig stoff (NAPEPL) i kroppens egenproduksjon av endocannabinoider (”hasj-lignende stoffer”) viste sammenheng med fedme i HUNT-materialet. En vanlig variant av dette genet som forekommer hos ca 57 % av befolkningen ser ut til å beskytte mot fedme, med en risikoreduksjon på ca 20 % hos dem som har to utgaver av den beskyttende genvarianten.

 

Doktorgradsavhandling:

Wangensteen T (2011) Genetic predisposition to obesity. Studies of monogenetic and complex obesity genes. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, ISBN 978-82-8264-122-7 Nr. 1084.

 

Artikler:

Wangensteen T, Kolsgaard ML, Mattingsdal M, Joner G, Tonstad S, Undlien D & Retterstol L (2009) “Mutations in the melanocortin 4 receptor (MC4R) gene in obese patients in Norway.” Exp Clin Endocrinol Diabetes, årg. 117, nr. 6, s. 266-273.

DOI: 10.1055/s-0028-1102942

 

Farooqi IS, Wagensteen T, Collins S, Kimber W, Matarese G, Keogh JM, Lank E, Bottomley B, Lopez-Fernandez J, Ferraz-Amaro I, Dattani MT, Ercan O, Myhre AG, Retterstol L, Stanhope R, Edge J, MacKenzie S, Lessan N, Ghodsi M, De Rosa V, Perna F, Fontana S, Barroso I, Undlien DE & O’Rahilly S (2007) “Clinical and Molecular Genetic Spectrum of Congenital Leptin Receptor Deficiency.” N Engl J Med., årg. 356, nr. 3, s. 237-247.

 

Wangensteen T, Akselsen H, Holmen J, Undlien D & Retterstøl L (2010) “A Common Haplotype in NAPEPLD Is Associated With Severe Obesity in a Norwegian Population-Based Cohort (the HUNT Study).” Obesity (Silver Spring), Epub før trykking.

 

Wangensteen T, Egeland T, Akselsen H, Holmen J, Undlien D & Retterstøl L (2010) “FTO genotype and weight gain in obese and normal weight adults from a Norwegian population based cohort (the HUNT study).” Exp Clin Endocrinol Diabetes, årg. 118, nr. 9, s. 649-652.

DOI: http://dx.doi.org/10.1055/s-0030-1249636