Én av fem unge sliter med mat, kropp og vekt
Pilotstudie bruker ny teknologi for å kartlegge spiseforstyrrelser blant unge.
I samarbeid med
I et tett samarbeid mellom flere nasjonale og internasjonale aktører jobber nå forskere, klinikere, brukere og IT-ressurser sammen for å utvikle et nytt digitalt, diagnostisk verktøy for spiseforstyrrelser.
Nyskapende
Målet med utviklingsarbeidet er å tilrettelegge for effektiv diagnostisering ved hjelp av nyskapende teknologi.
– Verktøyet skal brukes i forbindelse med en pågående pilotstudie som ser på forekomsten av spiseforstyrrelser hos ungdom på videregående skole, sier prosjektleder Camilla Lindvall Dahlgren.
I studien «Spiseforstyrrelser hos ungdom i Norge – En epidemiologisk studie» (Epi-EDY), har Dahlgren og kolleger ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP), Ullevål sykehus, undersøkt forekomsten av spiseforstyrrelser hos ungdommer på videregående skole.
Mange sliter
Data fra over 1.500 ungdommer ble samlet inn i perioden november 2020 til mai 2021, og de første resultatene er nå klare.
– Disse viser at en av fem ungdommer sliter med mat, kropp og vekt, og hele ti prosent av ungdommene oppfylte kriteriene for en spiseforstyrrelsesdiagnose, sier Dahlgren
Spiseforstyrrelser var vanligere hos jenter (16 prosent) enn gutter (1,6 prosent), og de vanligste diagnosene var anoreksi og atypisk anoreksi.
– Anoreksi regnes ofte som den mest alvorlige av alle spiseforstyrrelser, og har høyest dødelighet av alle psykiske lidelser. Resultatene viste også at kun en tredjedel av de som hadde en diagnose var i behandling for psykiske plager, sier Dahlgren.
Behov for flere tiltak
Hun poengterer at det er behov for å gjennomføre nasjonale forekomststudier for å få et korrekt bilde av hvor vanlige spiseforstyrrelser er i den norske befolkningen, både hos barn, ungdommer og voksne. Hun nevner også at det er behov for tiltak som bidrar til at flere kommer i behandling ved et tidligere tidspunkt.
– Slike tiltak kan innebære et generelt kunnskapsløft om spiseforstyrrelser i samfunnet, kompetanseheving i primær- og skolehelsetjenesten, og opprettelse av lavterskeltilbud for personer som sliter med et problematisk forhold til mat, sier hun.
Første studie i sitt slag på over 20 år
Dahlgren forteller at prosjektstøtten har vært viktig.
– Tildelingen fra Stiftelsen Dam har gjort det mulig å utvikle en moderne og innovativ helseløsning, som tilrettelegger for effektiv og treffsikker diagnostisering og datainnsamling. Utviklingsprosjektet vil bidra til oppdaterte forekomsttall på spiseforstyrrelser hos ungdom i Norge, og er den første studien i sitt slag på over 20 år.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med medlemsorganisasjonen Mental Helse, Regional Seksjon for Spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus, Columbia University Medical Center, Universitetets senter for informasjonsteknologi (UiO) og Bjørknes Høyskole.
Søknadssammendrag
Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. De oppstår oftest i tenårene, og er assosiert med høy grad av samsykelighet og økt dødelighet. Dessverre er spiseforstyrrelser underdiagnostiserte lidelser, og mange av de som sliter hverken søker eller mottar behandling for spiseproblemene sine.
Per dags dato vet vi lite om utbredelsen av spiseforstyrrelser i Norge. Den siste metodologisk robuste forekomststudien ble publisert for mer enn 20 år siden, og bruker, nå, utdaterte diagnostiske kriterier. For å kunne planlegge og implementere forebygging- og behandlingstiltak må vi vite omfanget og distribusjonen av spiseforstyrrelser i Norge.
Nylig oversatte og validerte forskningsgruppen vår et nytt, web-basert diagnostisk verktøy, «the Eating Disorder Assessment for DSM-5» (EDA-5), som raskt og effektiv genererer spiseforstyrrelsesdiagnoser i følge gjeldende diagnostiske kriterier. Målet med dette prosjektet er å utvikle en brukervennlig og GDPR-kompatibel app-versjon av den norske EDA-5, som deretter skal testes og brukes til å estimere forekomsten av spiseforstyrrelser hos norske ungdommer.
Resultatene fra prosjektet vil fungere som et grunnlag for en større epidemiologisk studie av spiseforstyrrelser i Norge, og er et første skritt mot å utvikle et brukervennlig og lett tilgjengelig diagnostisk verktøy som kan implementeres på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten i Norge.
Søknadssammendrag
Prosjektsammendrag
Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. De oppstår oftest i tenårene, og er assosiert med høy grad av samsykelighet og økt dødelighet. Dessverre er spiseforstyrrelser underdiagnostiserte lidelser, og mange av de som sliter hverken søker eller mottar behandling for spiseproblemene sine. Per dags dato vet vi lite om utbredelsen av spiseforstyrrelser i Norge. Den siste metodologisk robuste forekomststudien ble publisert for mer enn 20 år siden, og bruker, nå, utdaterte diagnostiske kriterier. For å kunne planlegge og implementere forebygging- og behandlingstiltak må vi vite omfanget og distribusjonen av spiseforstyrrelser i Norge. Nylig oversatte og validerte forskningsgruppen vår et nytt, web-basert diagnostisk verktøy, «the Eating Disorder Assessment for DSM-5» (EDA-5), som raskt og effektiv genererer spiseforstyrrelsesdiagnoser i følge gjeldende diagnostiske kriterier. Målet med dette prosjektet er å utvikle en brukervennlig og GDPR-kompatibel app-versjon av den norske EDA-5, som deretter skal testes og brukes til å estimere forekomsten av spiseforstyrrelser hos norske ungdommer. Resultatene fra prosjektet vil fungere som et grunnlag for en større epidemiologisk studie av spiseforstyrrelser i Norge, og er et første skritt mot å utvikle et brukervennlig og lett tilgjengelig diagnostisk verktøy som kan implementeres på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten i Norge.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som ofte debuterer i ungdomsårene og tidlig voksen alder. Til tross for betydelig komorbiditet og økt dødelighet, er spisefortsyrrelser ofte underdiagnostisert. Dette medfører at både ungdommer og voksne ikke mottar den behandlingen de trenger. Det svært begrenset kunnskap om forekomsten av spiseforstyrrelser i Norge, og for å kunne allokere ressurser effektivt til oppdagelse, forebygging og behandling, er det nødvendig å forstå omfanget av disse lidelsene i Norge. I 2016-2019 oversatte og validerte forskergruppen ved Regional seksjon for spisefortsyrrelser (RASP), Ullevål sykehus, et nytt, webbasert diagnostisk verktøy – Eating Disorder Assessment for DSM-5 (EDA-5). Formålet med dette prosjektet var å tilpasse, og siden bruke den norske versjonen av EDA-5 for å kartlegge forekomsten av spisefortsyrrelser i et utvalg av norske ungdommer. Målet var at funnene fra denne ville danne et fundament for en større epidemiologisk kartlegging av spiseforstyrrelser i Norge.
Gjennomføring
I forbindelse med Covid-19-pandemien, som inntraff ved prosjektets oppstart, viste Stiftelsen DAM stor forståelse for at tildelte stipend måtte forvaltes i lys av de begrensningene pandemien medførte. Prosjektgruppen fikk betydelig fleksibilitet for å kunne gjennomføre prosjektet, noe som gjorde det mulig å fullføre det til tross for utfordringene pandemien skapte. Opprinnelig var tildelingen planlagt å tre i kraft fra 1. mars 2020, men på grunn av nedstengningen ble oppstarten utsatt til 1. mai 2020. I løpet av prosjektperioden ble det gjort kontinuerlige justeringer for å tilpasse seg de stadig skiftende omstendighetene. På grunn av forsinkelser i tilpasningen av det norske diagnostiske verktøyet, ble den opprinnelige norske versjonen av EDA-5 brukt til å kartlegge forekomst av spiseforstyrrelser hos ungdom. Pandemien førte også til utfordringer med rekruttering av deltakere til studien. Dette resulterte i lavere lønnskostnader for de vitenskapelige assistentene som opprinnelig skulle gjennomføre de diagnostiske intervjuene. De resterende midlene ble senere benyttet til å ferdigstille tilpasningen av den norske versjonen av EDA-5.
Resultater og virkninger
Den nye, tilpassede versjonen av EDA-5 er ferdigutviklet, og brukes nå i to randomiserte kontrollerte studier ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser, OUS Ullevål. Det er publisert fire vitenskapelige artikler på datamaterialet fra studien: 1) Estimated prevalence of DSM-5 eating disorders in Norwegian adolescents: A community based two-phase study (Dahlgren et al. 2023) 2) Co-occurrence of nonsuicidal self-injury and eating disorder pathology in adolescents (Reas et al. 2023) 3) Further evidence of the association between social media use, eating disorder pathology and appearance ideals and pressure: a cross-sectional study in Norwegian adolescents (Dahlgren et al. 2024) 4) Sociocultural attitudes towards appearance questionnaire-4-revised (SATAQ-4R): validation in a community sample of Norwegian adolescents (Dahlgren et al. 2024)