Fisk og kreft

Det har lenge vært store forventninger knyttet til mulighetene for forebygging av kreft gjennom kostholdsendringer. Fremdeles hersker det stor usikkerhet om hvilke kostholdsråd som bør gis. EU har gjennom programmet ”Europe against Cancer” finansiert  verdens største undersøkelse EPIC eller ”European Investigation into Nutrition and Cancer” i ti europeiske land. I alt er det innsamlet spørreskjema fra over 500.000 menn og kvinner og blodprøver fra ca 400.000. I Norge har vi spesielt innsamlet opplysninger om fiskekonsum siden det er blant de høyeste i Europa. Det norske senteret ligger ved Universitetet i Tromsø. Gjennom den store ulikheten som finnes i kosthold mellom de europeiske landene og størrelsen på undersøkelsen er det rimelig å vente langt bedre kunnskap i årene fremover basert på resultater fra undersøkelsen. De første data vil bli publisert våren 2002 internasjonalt.

Formålet med bevilgning var å delfinansiere innsamling av blod per post fra ca 10.000 norske kvinner over hele landet. Bevilgningen utgjør en del av totalkostnadene der resten er gitt av EU.

Resultatene viste at det var stor villighet blant kvinnene til å delta. Kvinnene fikk tilsendt nødvendig utstyr for å tappe blod og ble bedt om å gå til egen lege. Ca 60-65% av de som ble forespurt sendte tilbake en blodprøve. Denne ble så sentrifugert, overført til 20 tynne plastikkrør, som så er frosset ned til -70 grader. Halvparten av hver blodprøve vil overføres til det felles analysesenteret i Lyon ved kreftforskningsinstituttet til Verdens Helseorganisasjon (IARC). Langtidslagringen vil foregå i flytende nitrogen ved -196 grader.

I årene som kommer vil vi få kjennskap til hvilke av kvinnene som får kreft. Vi vil da kunne ta opp plastikkstrå med blod fra de som er blitt syke og sammenlikne innholdet mot blod fra de som er friske. Analysene kan dreie seg om vitaminer, nivå av ulike stoffskifte produkter og også genetisk materiale. I analysene vil de norske prøvene slås sammen med prøver fra alle ti deltakerland for å få større materialer og dermed sikrere konklusjoner.

Konklusjonen er at vi lykkes i å samle inn det antall blodprøver vi ønsket og at Norge på denne måten har fått anledning til å delta i det beste av internasjonal forskning om kosthold og kreft.