Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Arbeidsinnvandrerne har vært i en usikker situasjon i flere år før de kommer til Norge. Situasjonen har gitt en langvarig periode med stress, bekymringer og håpløshet. Forskning viser at det er en sammenheng mellom yrkestilknytning og helse. Tall fra SSB viser at innvandrernes registrerte ledighet ligger på 7,1 prosent, mot 4,5 prosent i befolkningen som helhet. Arbeidsinnvandrere har behov for å styrke sine sosiale nettverk og ha sosialt samvær, dette i større grad kunne unngå stress, bekymringer og andre negative konsekvenser som på sikt kan føre til helseproblemer.
Målsetting for prosjektet
Det skal dannes sosiale støttegrupper, fem nettverk/grupper hvert semester, tolv personer i hvert nettverk. Ti nettverksgrupper, 120 deltakere. Promotere solidaritet mellom deltakerne og på sikt demper psykisk belastninger, dempe angst og stress gjennom å delta i sosiale aktiviteter.
Målgruppe
EØSs arbeidsinnvandrere som sliter med sosial isolering og har behov for å ha sosiale nettverk og lære om det norske helsevesenet og forebyggende livsstil.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
350
Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet
Metoden som vi bruker er fortløpende dialog med brukerne. Vi har et sett med punkter vi går gjennom, men hver sesjon er forskjellig fordi hver gruppe har ulike behov. Det dukker opp ulike spørsmål og problemstillinger underveis. Prosjektet fungerer som en informasjonssentral der kursleder leder diskusjonen, men hvor deltakerne kan stille spørsmål og trekke på hverandres erfaringer. Flere hoder tenker bedre enn ett, og det er lettere for deltakerne å relatere informasjonen til egen situasjon hvis den kommer fra noen de kan identifisere seg med. Vi legger stor vekt på motivasjon. Vi forklarer deltakerne at det er gode muligheter for å finne gode løsninger når det gjelder å bygge seg opp et sosialt nettverk og opparbeide seg en sunn livsstil preget av jevnlig fysisk aktivitet og et normalt, sunt kosthold basert på de råvarene som er tilgjengelige her. De er ofte nedstemte/pessimistiske når de kommer til oss første gang. Men når vi viser dem hvordan de kan gå frem, får de etter hvert større tro på seg selv og på fremtiden her i Norge. Vi oppfordrer folk til å skaffe seg et nettverk raskt. Vi organiserer sosiale samlinger, der folk kan få nye venner, bygge nettverk og få en atspredelse fra hverdagen.
Fremdriftsplan for prosjektet
Januar 2018 For å komme i kontakt med deltakere brukes hovedsakelig jungeltelegrafen. Vi bruker også sosiale medier flittig for å informere om våre tilbud. Vi kontakter og planlegger med våre samarbeidsinstitusjoner når det gjelder lokaler og offentlig informasjon. Februar – juni 2018 Gjennomføring av 14 samlinger, bygging av fem nettverk August – desember 2018 Gjennomføring av 14 samlinger, bygging av fem nettverk
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Målsetting for prosjektet Det skal dannes sosiale støttegrupper, fem nettverk/grupper hvert semester, tolv personer i hvert nettverk. Ti nettverksgrupper, 120 deltakere. Promotere solidaritet mellom deltakerne og på sikt demper psykisk belastninger, dempe angst og stress gjennom å delta i sosiale aktiviteter. Målgruppe for prosjektet EØSs arbeidsinnvandrere som sliter med sosial isolering og har behov for å ha sosiale nettverk og lære om det norske helsevesenet og forebyggende livsstil. Bakgrunn Noen EØS arbeidsinnvandrere kommer til Norge dårlig forberedt og med usikre jobbutsikter, andre har de rette kvalifikasjonene, men mangler informasjon til å hjelpe seg selv. Begge grupper har behov for informasjon og realitetsorientering. Mange opplever etter hvert sterk psykisk belastning fordi det tar lang tid før de finner jobb og klarer å stabilisere sin livssituasjon. Prosjektet skal orientere dem med konkret helseinformasjonen, mestringsstrategier, gratis språktrening, osv.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Effektmål som ble nådd kan vi oppsummere slik: • Prosjektet har blitt gitt faglig sikret, konkret helseinformasjon til svært mange deltakere • Nye metoder for formidling og kombinasjon med andre typer kurs og tiltak har blitt prøvd ut og hatt suksess • Det har blitt dannet syv sosiale nettverk, støttegrupper og lignende • Deltakerne selv rapporterer om bedret fysisk og psykisk helse • De mener at opplegget og møtene var nyttig for dem • De mener at opplegget og møtene var viktig for å redusere psykiske plager • De mener at informasjon var viktig for å redusere stress og angst • Flere har funnet jobb og bolig og fått et bedre fotfeste i Norge, noe som igjen har dempet angst og stress. Effektene ble nådd gjennom følgende tiltak: – 21 helse og kulturelle informasjonsmøter, – 24 foredrag om fysisk og psykisk helse. – Syv støttegrupper med 12 personer i hvert nettverk. – Ved side av disse har vi brukt som en del av tiltakskjede: arbeidsmarkedsorientering og gratisspråktrening.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
280
Prosjektgjennomføring/Metode
Prosjektet ble konkretisert gjenom organiserinv av følgende tiltakene: – helseinformasjon møter (21) – helse foredragene om fysisk og psykisk helse (24) og – organisering av solidariskegrupper (7) – På helseinformasjon møter har vi informert om norske helsesystemet, førstelinjetjenesten og for at folk skal vite hvilke muligheter de har til å få helse hjelp og støtte. Orientering om disse temaene har hjulpet til å dempe angst og stress hos deltakere. – På spesifikke foredragene om fysisik og psykisk sykdommer har vi formidlet konkret kunnskap og informasjonen om sykdommer, plager og problemer som mange er opptatt av å lære mer om. – Det ble bygget syv solidariske grupper, hvor deltakerne har hjulpet hverandre på ulike måter. Disse grupper organiserte diverse sosiale aktiviteter som turer, spille fotball, besøke museer eller andre steder. Disse momentene har fungert for å skape enda bedre sosiale relasjoner og nettverket. Metode Vi oppfordrer å hjelper folk til å skaffe seg et nettverk raskt. Vi orienterer om hvilke sosiale arenaer som finnes og hvor de kan finne kontakter og fellesskap. Vi har inviterert til sosiale samlinger i løpet av året, der kunne folk bygge nettverk.
Resultater og resultatvurdering
Resultater: •det har blitt dannet syv sosiale nettverk, •det har blitt gitt faglig helseinformasjon. •nye metoder for formidling og kombinasjon med andre typer tiltak har blitt prøvd ut •deltakerne rapporterer om bedret fysisk og psykisk helse og demping av psykiske plager. •de mener at informasjon var viktig for å redusere stress og angst •flere har funnet jobb og har fått et bedre fotfeste i Norge som har dempet angst og stress Resultatvurdering Prosjektet opplevde stor pågang og var ikke i stand til å følge opp behovene til alle. Det var en utfordring å bygge tillit mellom deltakerne. Det er en fordel at prosjektmedarbeiderne har kjennskap til helsesystem og integreringsarbeids erfaring. Dette gir effektiv hjelp tilpasset deltakernes behov. Det er viktig å kombinere tiltak med språktrening, samt arbeidsmarkedsorientering. Det er viktig å forsterkerå den sosiale kontakten og gir kontinuitet til kontakten mellom deltakere. Kjerne i metoden. Det er stort behov for info. om helse.
Oppsummering og videre planer
Vi har gode rutiner for å sluse deltakerne inn i en kjede med tiltak. Prosjektets har en fleksible og dynamiske natur for at deltakerne ikke følger samme løp. Dette er også hensiktsmessig da hver enkelt deltaker har sine individuelle behov. Vi samarbeider med lokale og by omfattende aktører. Det betyr at vi kan henvise deltakere videre til tiltak/hjelp/rådgivning hos en lang rekke aktører. Vi gir både generell informasjon i plenum og individuell rådgivning. I tillegg bruker vi en del tid på å skape kontakt mellom deltakerne og de enkelte tilbudene hos frivillige og offentlig aktører.