– Vi trenger mer kunnskap om erfaringer med valg av forebyggende kirurgi
Stipendiat Hanne Kjensli Hyldebrant forsker på forebygging av arvelig kreft hos kvinner.
I samarbeid med
Navn: Hanne Kjensli Hyldebrandt
Alder: 39 år
Stilling: PhD-stipendiat
Arbeidssted: Oslo Universitetssykehus, Avdeling for medisinsk genetikk
Bakgrunn: Lege, Spesialist i medisinsk genetikk
Kvinner med genfeil i et av disse genene har høy risiko for å utvikle kreft allerede fra ung voksen alder
Hanne Kjensli Hyldebrandt, stipendiat
– I dette forskningsprosjektet vil vi undersøke flere problemstillinger knyttet til kreftrisiko og forebyggende kirurgi hos kvinner med to av de vanligste formene for arvelig kreft: Arvelig bryst og eggstokk-kreft forårsaket av genfeil i BRCA1 og BRCA2 og arvelig tarm- og livmorkreft, også kalt Lynch Syndrom, som er forårsaket av genfeil i et av fire MMR-gen.
Lynchs syndrom
- Lynchs syndrom er en tilstand som kjennetegnes av at man har økt risiko for å utvikle kreft i tykktarmen og endetarmen, ofte i yngre alder.
- Også kjent som «hereditær non-polypose colorectal cancer» (HNPCC) og skyldes at man arver en sykdomsfremkallende variant av et gen.
Kilde: Store medisinske leksikon
Hvorfor er dette viktig?
– Kvinner med genfeil i et av disse genene har høy risiko for å utvikle kreft allerede fra ung voksen alder. De får derfor tilbud om årlige kontroller, men forebygging av sykdom kan ofte bare oppnås gjennom kirurgiske inngrep, som fjerning av bryst eller av livmor.
– Om og når de ønsker forebyggende kirurgi er et stort og viktig valg for dem. For at vi skal kunne gi dem god informasjon og et godt grunnlag for å velge trenger vi mer kunnskap om deres kreftrisiko og konsekvenser av og erfaringer med valg av forebyggende kirurgi
Forebygging av sykdom kan ofte bare oppnås gjennom kirurgiske inngrep, som fjerning av bryst eller av livmor
Hanne Kjensli Hyldebrandt, stipendiat
Hva ønsker dere å finne ut?
– For kvinner med Lynch Syndrom ønsker vi å finne ut om forebyggende fjerning av livmor påvirker gjennomføringen av senere tarmkontroller som gjøres for å forebygge tarmkreft. Vi ønsker også å få mer presis kunnskap om hvor høy risikoen for tarm- og livmorkreft er ved genfeil i PMS2-genet, som er ett av de fire gener som er knyttet til Lynch Syndrom.
– For kvinner med genfeil i BRCA1 og BRCA2 ønsker vi å finne ut av hvor mange kvinner som har valgt/velger å få gjort forebyggende fjerning av bryst og ved hvilken alder de velger dette. Vi vil også gjennomføre en spørreundersøkelse for å kartlegge hvilke faktorer som lå til grunn for at de valgte eller ikke valgte operasjon og deres erfaringer med beslutningsprosessen før operasjonen. Vi vil også undersøke risiko for og kjennetegn ved brystkreft hos kvinnene som ikke har valgt operasjon.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Prosjektet om Lynch Syndrom er godt i gang, datainnsamlingen her er nylig fullført. Dataanalyse og artikkelskriving vil bli fullført i løpet av 2022.
– Prosjektet om kvinner med genfeil i BRCA1 og BRCA2 vil bli igangsatt i løpet av 2022 og bli ferdigstilt i løpet av 2024.
Hva er deres hypotese?
– I prosjektet har vi flere hypoteser.
– Vi tror at forebyggende fjerning av livmor hos kvinner med Lynch Syndrom vil påvirke gjennomføringen av senere tarmkontroller, og vi ønsker å undersøke hvordan og i hvilken grad.
– Vi tror også at risikoen for kreft hos kvinner som har genfeil i PMS2-genet er lavere enn hos kvinner med genfeil i andre Lynch-relaterte gener.
– For kvinner med genfeil i BRCA1 eller BRCA2 er vår hypotese at en betydelig andel av kvinnene velger forebyggende operasjon av bryst, og at sosiodemografiske faktorer og familiehistorie er av betydning for om og når de velger inngrepet.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Hovedveileder på prosjektet, Dr.med. Astrid Stormorken, og medveileder PhD Eli Marie Grindedal har sammen med meg (stipendiat) tatt initiativ til prosjektet. Alle er ansatt ved seksjon for arvelig kreft ved OUS og er medlemmer av forskningsgruppen for arvelig kreft.
– Professor Vessela Kristensen ved Seksjon for forskning og kvalitet, Avdeling for medisinsk genetikk, OUS er andre medveileder.
Andre eksterne samarbeidspartnere
- PhD Nora Johansen, gynekolog ved Sørlandet Sykehus.
- Dr med Ellen Schlichting, seksjonsleder ved seksjon for bryst- og endokrinkirurgi ved OUS.
- Professor Amy Østertun Geirdal, forsker ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved OsloMet.
- Dr.med. Gert Huppertz-Hauss, gastroenterolog ved Sykehuset Telemark
- Professor Wenche Sjursen, Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– Brukermedvirkning er en viktig del av prosjektet. To kvinner med genfeil i BRCA1 eller BRCA2 eller som har Lynch Syndrom er brukerrepresentanter i prosjektgruppen. De inviteres til å delta på flere årlige møter for å kunne bidra med innspill til utformingen av prosjektet og formidling av resultater. I tillegg vil vi invitere en liten gruppe kvinner til å besvare spørreundersøkelsen og komme med innspill før den sendes ut til alle de inkluderte kvinnene i studien.
– Stipendiaten vil også delta ved OUS’ lærings- og mestringskurs for kvinner med genfeil i BRCA1 eller BRCA2, for å presentere prosjektet og få innspill fra kvinnene som deltar på kurset.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
3700 kvinner har fått påvist genfeil i ett av de to bryst-/eggstokkreft-genene BRCA1 og BRCA2, eller i ett av de 4 tarm-/livmorkreft-genene MLH1, MSH2, MSH6 og PMS2 (Lynch Syndrom (LS)). De har høy risiko for å utvikle kreft fra ung voksen alder. Kvinnene får oppfølging gjennom tidlig diagnose, men forebygging kan som regel bare oppnås gjennom kirurgi. Dette kan være en vanskelig beslutning for kvinnen og kan ha store konsekvenser for helse, livskvalitet og livssituasjon. Mer forskning vil gi ny og nødvendig kunnskap om sykdomsrisiko og konsekvenser av forebyggende kirurgi. Prosjektet vil bedre helsetilbudet til kvinnene som må velge mellom oppfølging og operasjon, og består av to arbeidspakker som begge tar utgangspunkt i de 3700 kvinnene ved OUS. WP 1: Kvinner med LS: undersøkelse om forebyggende fjerning av livmor vanskeliggjør senere tarmkontroller for å forebygge tarmkreft. Dersom dette er tilfellet kan inngrepet føre til økt risiko for at tarmkreft oppdages for sent. I tillegg vil vi gjennomføre en nasjonal kartlegging av kreftrisiko ved genfeil i PMS2-genet. Hvis risiko for tarmkreft og livmorkreft er betydelig lavere for de med genfeil i PMS2 sammenlignet med de andre genene, kan det være grunnlag for å vurdere de nåværende retningslinjene for hyppighet og alder for oppstart av tarmkontroller. I tillegg vil det være viktig informasjon for kvinner med genfeil i PMS2 som vurderer forebyggende fjerning av livmoren. WP 2: Kvinner med genfeil i BRCA1/BRCA2: Vi vil undersøke risiko for, og kjennetegn ved, brystkreft hos kvinner med genfeil som har gått til årlige brystkontroller. Vi vil også gjennomføre en historisk kohortstudie for å kartlegge hvor mange av kvinnene med genfeil som har fjernet brystene forebyggende, ved hvilken alder de har valgt inngrepet, og om antall som ønsker dette har forandret seg over tid. Til slutt skal vi gjøre en spørreundersøkelse blant kvinner med genfeil mellom 25 og 65 år for å kartlegge hvilke faktorer som lå til grunn for at de valgte eller ikke valgte operasjon og deres erfaring med beslutningsprosessen før operasjon. Data til de ulike studiene vil innhentes fra Kvalitetsregister for arvelig kreft ved OUS, Gastronet, Norsk Pasientregister, pasientjournal og Kreftregisteret. Prosjektet er i tråd med N.K.S.’ forskningsstrategi og satsning på kreft som rammer kvinner og prioritering av forskning innenfor forebyggende behandling. Kunnskap fra prosjektet vil danne grunnlag for mer persontilpasset informasjon til disse kvinnene vedrørende kreftrisiko og om og når forebyggende kirurgi bør gjennomføres. Resultatene vil gi vitenskapelig dokumentasjon på effekt og konsekvenser av dagens helsetilbud, og kan føre til endring av nasjonale retningslinjer for kontroller og forebyggende kirurgi. Kunnskapen vil være relevant for kvinnen selv, og alt helsepersonell som møter kvinnene; fastleger, genetikere, gynekologer, gastroenterologer og brystkirurger. Prosjektet har sterkt brukerfokus og klinisk relevans.